Torsdag 29. november 2012
- Egypts hær er kuppklare
HØYT SPILL: Egypterne raser etter at president Mohammed Mursi ga seg selv frie tøyler. - Faller Mursi, vil hæren gjennomføre et militærkupp, uttaler egyptisk professor.

Over hele Egypt var det tirsdag store demonstrasjoner mot grunnlovsdeklarasjonen som den islamistiske presidenten Mohammed Mursi ga ut torsdag forrige uke. Deklarasjonen gir Mursi allmakt i Egypt.


På tirsdag kom det flere steder i landet sammenstøt mellom medlemmer i Det muslimske brorskapet og krefter som krever at deklarasjonen skal trekkes tilbake. Alvorligst var det i Mahalla, industribyen 12 mil nord for Kairo. Flere hundre ble såret i sammenstøtene. Demonstranter angrep og brente ned lokalene til Frihet- og Rettferdighetspartiet, brorskapets politiske parti.


- Dersom Mursi faller og det oppstår kaos og politisk vakuum i landet tror jeg hæren gjør seg klare for et militærkupp, sier Mohamed Soffar, professor ved universitetet i Kairo, til Klassekampen.


Kuppklare


Mohamed Baradei, tidligere sjef for Det internasjonale atombyrået, ba under et intervju med den tyske avisen, Der Spiegel, Europa og USA legge press på den egyptiske presidenten, Mohammed Mursi. Baradei har blitt kraftig kritisert for å ha bedt USA og Vesten om å blande seg inn i Egypts anliggende. Tidligere leder for Den arabiske ligaen og tidligere presidentkandidat, Amr Moussa, frykter også en borgerkrig, men er ellers uenig med Baradei.


- Vesten må ikke legge seg opp i det som foregår i Egypt. Dette skal egypterne løse selv, sier han til Der Spiegel.


Soffar frykter ikke borgerkrig, og sier at Egypts hær for tida vurderer hva de skal gjøre om det oppstår full kaos i landet. Scaf, hærens øverste råd, styrte, under ledelse av Hussein Tanatawy, landet etter at den daværende egyptiske presidenten, Hosni Mubarak, ble avsatt.


- Tantawy tok over i noe som liknet en folkelig mandat til å styre landet etter revolusjonen i fjor. Dersom hæren tar over makten, vil de neppe gir den fra seg igjen, framhever professoren.


- Dersom hæren tar over igjen er det nemlig for å innføre ro og orden og forhindre at landet faller sammen. Det vil gi dem langt mer beskyttelse for å beholde makten. De vil kunne hevde, med rette, at sivile krefter i landet har mislyktes med å styre Egypt mot stabilitet og demokrati, sier han.


Eneveldig president


Mursi deklarasjonen gir presidenten eneveldige makter. Han har også gitt seg selv og alle sine avgjørelser immunitet fra rettsforfølgelse.


Samtidig er både Shurarådet, overhuset i det egyptiske parlamentet, og grunnlovskommisjonen blitt immune mot oppløsning. Kommisjonen er svært omstridt, og over 20 prosent av medlemmene har allerede trukket seg i protest mot det de sier er islamistisk kontroll over den.


- Mursi har brukt folkelige kravene, som avsettelsen av statsadvokaten, til å sikre presidenten og hans fraksjon allmakt. Slik forsøker brorskapet å kuppe revolusjonen, sier Hassan Nafaa, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Kairo til Klassekampen.


Nafaa er også tidligere leder av Demokratifronten, en folkebevegelse som de siste årene kjempet for å felle Mubarak og hans regime.


Kontrarevolusjon


Soffar er enig med Nafaa når det gjelder faren for kontrarevolusjonære krefter og deres bruk av revolusjonære krefter i landet til å oppnå egne hensikter, nemlig å gjeninnsette det gamle regime i ny kappe. Han understreker at den egyptiske revolusjonen i fjor aldri ble fullført. I stedet kom Scaf til makten.


- Scaf satte Egypt inn på feil spor helt fra starten. Istedenfor revolusjonerende vedtak, og gjenoppbygging av statsinstitusjoner i tråd med revolusjonen, gikk Scaf for en reformistisk linje med så lite tap som mulig for Mubarak-regimet, sier han.


Konsekvensen er at Egypts statlige og politiske institusjoner er fulle av antirevolusjonære krefter, som har fått lov til å fortsette i sine framtredende stillinger, hevder han.


- Dette har ført til at presidenten har blitt så kraftig motarbeidet, at han i realiteten har vært totalt lammet i arbeidet for å rense institusjonene og bygge nye demokratiske, sier han til Klassekampen.


I gata har det vært reell frykt for at det Mursi forsøker å gjøre er å bygge nye institusjoner kontrollert av brorskapet.


Strategiske feil


Soffar framhever at Mursi har gjort seg skyldig i grove strategiske feil.


- Egentlig skulle Mursi aldri kommet med en slik deklarasjon. Han burde ha fokusert på reelle endringer, med sosial rettferdighet i fokus. Han burde for eksempel innført en minstelønn og en maksimumslønn, og sørget for vedtak som bedrer de fattiges kår, sier han til Klassekampen.


Ifølge Soffar, burde Mursi ha latt kampen mot Mubaraks kjerneinstitusjoner, som domsvesenet, ligge i noen år, slik Rettferdighetspartiet gjorde i Tyrkia da de kom til makten.


- Rettferdighetspartiet i Tyrkia startet med å underordne seg hæren, og jobbet for å gjennomføre reelle bedringer på bakken. Om noen år ville de fleste pro-Mubarak kreftene ha gått av med pensjon, og Mursi kunne ha startet de nødvendige endringene i institusjonene uten en så kraftig konfrontasjon som i dag, sier Soffar.


Grunnlovsdeklarasjonen har gjort at presidenten og brorskapet er i en alvorlig klemme.


- Mursi har allerede måttet gå tilbake på det meste av det han har vedtatt. Først og fremst vedtaket om å gjeninnsette parlamentet, som ble oppløst av Scaf etter dom fra Forfatningsdomstolen og hans første forsøk på å avsette statsadvokaten. I dag står Mursi i fare for å bli en president uten makt, dersom han for tredje gang skal gå tilbake på vedtak, sier han.


Flere analytikere har fremmet forslag om hvordan landet kan komme seg ut av den alvorlige situasjonen, blant annet er det fremmet forslag om ny folkeavstemning. Mange hevder at ikke engang folket kan anerkjenne eneveldige makter, selv om det skulle skje gjennom en folkeavstemning.


Andre har foreslått å gjeninnsette grunnloven av 1971, med endringene folk stemte for i mars i fjor. Mens andre igjen står fast ved at grunnlovsdeklarasjonen må trekkes tilbake i sin helhet.


- Alle scenarioer er åpne nå. Ingen kan forutse hva som kan skje i tiden som kommer, sier Soffar.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.50
Torsdag 18. oktober 2018
OLJE: Om to uker planlegger USA å stanse all olje­eksport fra Iran. Planen er avhengig av støtte fra Saudi-Arabia. Det kan nå bli vanskelig.
Onsdag 17. oktober 2018
LÅST: Theresa May hevder å se «reell framgang», men trues med en avtaleløs brexit. Flere briter foretrekker imidlertid en «no deal»-løsning foran andre alternativer.
Tirsdag 16. oktober 2018
ADVARER: Saudi-Arabia lover å svare enhver reaksjon på Khashoggi-saken med «enda sterkere tiltak». Det kan få følger for verdens­økonomien.
Mandag 15. oktober 2018
GA OPP: Ulf Kristersson gir opp første forsøk på å danne regjering. Nå får trolig Stefan Löfven sjansen. – Ligger an til en Löfven-regjering, sier statsviter.
Lørdag 13. oktober 2018
BOM: Regjeringspartiet CSU har skjerpet retorikken på asyl- og inn­vandringsfeltet foran søndagens valg i Bayern. En feilkalkulering, tror professor Ursula Münch.
Fredag 12. oktober 2018
ILLE: Den tøffe menneskeretts­situasjonen danner et dystert bakteppe for det topptunge norske statsbesøket til Kina. Ikke minst gjelder det muslimer i Xinjiang-provinsen.
Torsdag 11. oktober 2018
DUELL: USA vil tvinge fram konsesjoner fra Kina før G20-møtet i november ved å skjerpe frontene.
Onsdag 10. oktober 2018
ANKER: Inés Madrigal (49), som ble stjålet som baby av legen ­Eduardo Vela, vil anke dommen om at saken er foreldet til høyesterett. Også påtalemyndigheten anker.
Tirsdag 9. oktober 2018
TILBAKE: Saif al-Islam Gaddafi lever, befinner seg i Libya og vil stille til valg. Det bekrefter Othman BenBaraka, som leder Saif al-Islams bevegelse.
Mandag 8. oktober 2018
TVILER: Selv om anklagene om drap av Khashoggi kan stemme, vil det neppe få konsekvenser for det mektige kongedømmet, sier saudiarabisk aktivist.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk