Fredag 12. oktober 2012
Balansekunstneren
Mo Yan skriver på kanten av det man kan i Kina. Nå er Kina-kjennere spente på hvordan årets nobelpris i litteratur vil tas imot i landet.

Nobelprisen i litteratur 2012 tildeles Mo Yan, «som med hallusinatorisk realisme forener saga, historie og samtid». Med denne kortfattede begrunnelsen ble Mo Yan, som andre kineser noensinne, tildelt Nobelprisen i litteratur i går.


Tre av Mos bøker er oversatt til norsk, to av dem på Gyldendal, hvor Janneken Øverland er redaktør. Hun er naturlig nok strålende fornøyd med at en av forlagets forfattere har dratt i land nok en nobelpris.


- At årets nobelprisvinner kommer fra den kanten av verden, viser at litteratur ikke er et anglosaksisk fenomen. Det er så overveldende mye oppmerksomhet rundt vestlig litteratur, og nobelprisen skaper definitivt oppmerksomhet. Om du i neste omgang spør om det er salgsskapende, er det en helt annen skål, sier hun.


- Tror du komiteen har tatt hensyn til geografi?


- Nei, den tar utelukkende hensyn til kvalitet. Mo Yan er en stor forfatter. Han er nasjonal, men likevel svært rik språklig sett.


Burlesk


- Hva kjennetegner ham?


- Det første adjektivet som faller meg inn, er «burlesk». Mo bruker humor, ironi og overdrivelser, men han kan også være grotesk, ikke minst i sine skildringer av krigsepisoder og nedslaktinger.


Øverland mener at Mo Yan er kinesisk i den forstand at han skriver fra provinsen han er født og vokst opp i og litterært rotfestet i den kinesiske kulturen.


- Samtidig er han til tider svært kritisk til det kinesiske regimet, men gjemmer det gjerne bort i overdrevne, fantasifulle fortellinger. At han er oversatt til så mange språk, ikke minst til engelsk, gjør det vanskelig for kinesiske myndigheter å overse ham. Hvordan de håndterer dette, blir veldig spennende.


Mo har skrevet en rekke bøker, og Gyldendal har gitt ut to av dem på norsk: «Livet og døden tar rotta på meg» i 2010 og «Store bryster og breie hofter» i 2011. Forlaget Aschehoug har på sin side gitt ut «Rødt korn», som også er blitt filmatisert av den kjente kinesiske regissøren Zhang Yimou.


Politisk korrekt


Halvor Eifring, professor i kinesisk språk og kultur, framhever at Mo er en litteratur- og kulturpolitisk viktig person i Kina.


- Blant annet er han nestformann i den kinesiske forfatterforeningen, og det er ingen liten sak. På mange måter er Mo på den politisk «riktige» siden, samtidig som han hele tida skriver på kanten av det man kan i dagens Kina. Han er en som vet akkurat hva som er akseptert å skrive om.


Som eksempel trekker Eifring fram at Mo har skrevet en rekke historiske romaner, men at han hele tida har vært omhyggelig med ikke å nevne hendelsene på Tiananmen i 1989. Så seint som i 2006 nevnte han heller ingen kontroverser knyttet til ettbarnspolitikken.


- Men noen år seinere hadde tidene endret seg, og da skrev han en roman om det som hovedtema, sier Eifring, som mener Mos kritikk blir spiselig for myndighetene fordi figurene hans alltid er humoristiske og fordi han alltid presenterer mer enn ett perspektiv i hver roman.


- Det er alltid mange stemmer som står mot hverandre. Derfor er han ikke så lett å ta, sier han.


- Hvem leser ham?


- Man skal nok ikke helt ned i pocketboklagene av folket. Det er først og fremst folk av en viss utdannelse som leser ham.


Kan ikke overses


Dagbladet-journalist Inger Bentzrud kjenner godt til Mo Yans forfatterskap og har tidligere intervjuet ham. Hun er ikke i tvil om at han er en forfatter i verdensklasse.


- Han har noe som er helt unikt: Han er en morsom historieforteller og klarer å skrive også for folk som ikke er så opptatt av å lese litteratur. Talentet for fabler og allegorier bruker han også som samfunnskronikør. Han er en forfatter som leses blant vanlige folk. Enkelte av bøkene hans var forbudt da de kom ut, men regimet har gitt etter etter hvert, sier hun.


Ifølge Bentzrud har noen av Mos ramsalte kritikker av det kinesiske samfunnet vært vanskelige å svelge for regimet. Men på grunn av hans status blir det vanskelig for dem å avskrive ham. Den forrige kineseren som fikk nobelprisen i litteratur, Gao Xingjian, var bosatt i Frankrike og var dermed lettere å overse, mener Bentzrud.


- For kineserne har dette mye å si. Eksilforfattere teller ikke for dem.


Bentzrud beskriver Mos skrivestil som svært fargerik, med dype røtter i den kinesiske landsbygda.


- Han beskriver den sånn at man helt kan lukte dyrene og se fargene på jorda og på kornet. Han er en god naturskildrer og en god menneskeskildrer, sier hun.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Onsdag 17. oktober 2018
To småforlag føler seg ført bak lyset av Kulturrådets innkjøpsordning. – Det føles som om de har rappa bøkene våre, sier forlegger Andreas Høy Knudsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk