Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
DUGNAD: SVs Aksel Hagen har sett seg lei på at venstresida ikke får gjort noe med målstyringen i offentlig sektor. Nå inviterer han til brei front mot styringskåthet og målehysteri.

- I over 30 år har vi med ujevne mellomrom kommet med vår misnøye mot mål- og resultatstyring og det fortsetter vi med nå. Men det skjer jo ingenting!


SVs Aksel Hagen er frustrert over venstresidas manglende resultater i kampen mot mål- og resultatstyring.


På tross av stor misnøye med et system som «måler det som ikke kan måles», står kampen mot styringsformen fremdeles på stedet hvil.


Nå inviterer SV fagbevegelsen med på en felles dugnad for å få til endringer.


- Vi er helt avhengige av å få med alle gode krefter for å få til endringer. Dette er en kultur som har gjennomsyret hele forvaltningen, og det vil kreve et stort krafttak for å lansere gode alternativer, sier Hagen.


Tar selvkritikk


Debatten om mål- og resultatstyring fikk vind i seilene etter at 22. juli-kommisjonens rapport viste at politiet brukte hoveddelen av sine ressurser på måling, rapportering og papirarbeid, framfor operativt politiarbeid.


Hagen er klar på at rapporten kritiserer detaljstyringen til en regjering hans eget parti sitter i.


- Det er naturlig å spørre seg hvorfor SV, på tross av oppriktig engasjement, ikke har fått til omfattende endringer, sier Hagen, som selv er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.


- Men det er som med lederlønnsdebatten: Vi kritiserer og kritiserer, men kommer ikke over til konkrete løsninger og endringer.


- Ingen leser rapportene


Hagen mener politikernes behov for informasjon gir en falsk trygghet.


- Vi samler inn uhorvelige mengder rapporter, tall og resultater, men det finnes ikke kapasitet til å lese eller bruke den. Dermed lurer vi oss selv med en falsk oppfatning om at vi vet alt, sier Hagen.


Han beskriver et Storting hvor opposisjonen vil stille en minister til ansvar for hver minste sak som går galt og hvor ministre er livredde for å miste kontrollen over detaljene.


Dermed skapes en ond spiral hvor politikere er avhengige av tall og resultater og hvor ingen tør å overlate ansvaret til lokalt nivå.


- Litt spissformulert: Problemet med detaljstyringen ville vært mindre om vi tok vekk spørretimen i Stortinget. Det er nesten ingen statsråder som våger å plassere ansvaret lokalt etter et kritisk medieoppslag, men i stedet lover man å følge med, få oversikt og gjøre tiltak.


- Må man skyve fra seg ansvaret for å få en bedre styring med færre mål og detaljer?


- Behovet for å følge med gir en detaljstyrende stat. Vi må til en viss grad gi opp behovet for å sitte på toppen med detaljstyring, og vi må våge å delegere ansvar nedover.


Enklere i kommunene


- Hva er alternativet til dagens system?


- Ingen er motstandere av at vi skal ha mål og mening med det som gjøres både lokalt og nasjonalt og at vi må sjekke om vi går i riktig retning. Men vi må ha langt færre mål, vi må gi opp troen på at alt kan måles mekanisk og vi må ta sjansen på å delegere ansvar ned i systemet.


- Etter 22. juli-kommisjonens rapport er det bred enighet om at noe må gjøres. Hva er egentlig bremseklossene her?


- Det finnes selvsagt politiske motkrefter, men det største hinderet er faglig. De som nå sitter i forvaltningen har blitt utdannet til å praktisere dette systemet. Derfor er det ikke nok med noen vedtak for å endre ting. Dette er en kultur som stikker helt ned på utdanningsnivå.


Hagen mener det er et særlig behov for å gjøre endringer i staten, men mener det viser seg langt enklere å gjennomføre på et lokalt nivå.


- Jeg tror kommunene er mer innovative og åpne for endringer. De er mindre organisasjoner med tettere mellom leddene, og det finnes flere gode eksempler på lokalt nivå hvor man har roet ned målehysteriet, sier han.


Nå oppfordrer Hagen fagforeningene til å gå på hver enkelt leder på lokalt nivå.


- Vi vil ha med fagbevegelsen på å gå til hver enkelt leder i lokal forvaltning og be dem ta en kritisk gjennomgang av noe så mange er misfornøyde med. Ingen er tjent med en ordning som skaper så mye misnøye, sier han.


Tirsdag 15. april 2014
VEKST: Mens offentlige skoler legges ned over hele landet, åpnes det stadig flere private skoler. Halvparten av alle nye skoler er nå private.
Mandag 14. april 2014
KAN TAPE: KrF har vunnet slaget, men kan tape krigen om legenes reservasjonsrett. Knut Arild Hareide tror partiets gjennomslag kan bli kortvarig om kun KrFs velgere forstår saken.
Lørdag 12. april 2014
SNU, AUDUN: Krisa i SV samlar ungdom, veteranar og grasrot i kravet om at Lysbakken må endre kurs.
Fredag 11. april 2014
LIVSSYN: Et politisk kompromiss har i flere år gjort det mulig å starte religiøse privatskoler. Nå har Likestillingsombudet erklært praksisen for diskriminerende.
Torsdag 10. april 2014
HISTORISK: Som første organisasjon på høyresida går Frps ungdomsparti over på nei-sida i synet på EU-medlemskap. Nei-general Heming Olaussen håper de blåblå moderpartiene følger etter.
Onsdag 9. april 2014
REFORM: Statssekretærane bør få møterett i Stortinget, toppbyråkratar bør på jobbintervju i Stortinget – og oljefondet bør grunnlovsfestast. Morten Søberg lanserer fleire reformframlegg i ny bok.
Tirsdag 8. april 2014
ENHET: Ola Borten Moe ble valgt med syltynt flertall av Sp-landsmøtet. Nå satser partileder Trygve Slagsvold Vedum på at felles motstand mot blåblå reformer vil forene fløyene i partiet.
Mandag 7. april 2014
NEI: 59,2 prosent av landets befolkning sier nei til OL i Oslo i 2022. Ingen landsdeler har flertall for OL, men skepsisen er klart størst i nord.
Lørdag 5. april 2014
VILLIG: Et godt lokalvalg er nok til at Venstre kan gå inn i den blåblå regjeringen. Unge Venstres leder mener gjennomslag er viktigere enn navnet på regjeringspartnerne.
Fredag 4. april 2014
REKLAMEKRIG: Den internasjonale olympiske komité krever at gateselgere fjernes og at Oslo sikrer reklameplasser over hele byen til organisasjonens egne sponsorer.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide