Torsdag 4. oktober 2012
- Det skjer jo ingenting!
DUGNAD: SVs Aksel Hagen har sett seg lei på at venstresida ikke får gjort noe med målstyringen i offentlig sektor. Nå inviterer han til brei front mot styringskåthet og målehysteri.

- I over 30 år har vi med ujevne mellomrom kommet med vår misnøye mot mål- og resultatstyring og det fortsetter vi med nå. Men det skjer jo ingenting!


SVs Aksel Hagen er frustrert over venstresidas manglende resultater i kampen mot mål- og resultatstyring.


På tross av stor misnøye med et system som «måler det som ikke kan måles», står kampen mot styringsformen fremdeles på stedet hvil.


Nå inviterer SV fagbevegelsen med på en felles dugnad for å få til endringer.


- Vi er helt avhengige av å få med alle gode krefter for å få til endringer. Dette er en kultur som har gjennomsyret hele forvaltningen, og det vil kreve et stort krafttak for å lansere gode alternativer, sier Hagen.


Tar selvkritikk


Debatten om mål- og resultatstyring fikk vind i seilene etter at 22. juli-kommisjonens rapport viste at politiet brukte hoveddelen av sine ressurser på måling, rapportering og papirarbeid, framfor operativt politiarbeid.


Hagen er klar på at rapporten kritiserer detaljstyringen til en regjering hans eget parti sitter i.


- Det er naturlig å spørre seg hvorfor SV, på tross av oppriktig engasjement, ikke har fått til omfattende endringer, sier Hagen, som selv er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.


- Men det er som med lederlønnsdebatten: Vi kritiserer og kritiserer, men kommer ikke over til konkrete løsninger og endringer.


- Ingen leser rapportene


Hagen mener politikernes behov for informasjon gir en falsk trygghet.


- Vi samler inn uhorvelige mengder rapporter, tall og resultater, men det finnes ikke kapasitet til å lese eller bruke den. Dermed lurer vi oss selv med en falsk oppfatning om at vi vet alt, sier Hagen.


Han beskriver et Storting hvor opposisjonen vil stille en minister til ansvar for hver minste sak som går galt og hvor ministre er livredde for å miste kontrollen over detaljene.


Dermed skapes en ond spiral hvor politikere er avhengige av tall og resultater og hvor ingen tør å overlate ansvaret til lokalt nivå.


- Litt spissformulert: Problemet med detaljstyringen ville vært mindre om vi tok vekk spørretimen i Stortinget. Det er nesten ingen statsråder som våger å plassere ansvaret lokalt etter et kritisk medieoppslag, men i stedet lover man å følge med, få oversikt og gjøre tiltak.


- Må man skyve fra seg ansvaret for å få en bedre styring med færre mål og detaljer?


- Behovet for å følge med gir en detaljstyrende stat. Vi må til en viss grad gi opp behovet for å sitte på toppen med detaljstyring, og vi må våge å delegere ansvar nedover.


Enklere i kommunene


- Hva er alternativet til dagens system?


- Ingen er motstandere av at vi skal ha mål og mening med det som gjøres både lokalt og nasjonalt og at vi må sjekke om vi går i riktig retning. Men vi må ha langt færre mål, vi må gi opp troen på at alt kan måles mekanisk og vi må ta sjansen på å delegere ansvar ned i systemet.


- Etter 22. juli-kommisjonens rapport er det bred enighet om at noe må gjøres. Hva er egentlig bremseklossene her?


- Det finnes selvsagt politiske motkrefter, men det største hinderet er faglig. De som nå sitter i forvaltningen har blitt utdannet til å praktisere dette systemet. Derfor er det ikke nok med noen vedtak for å endre ting. Dette er en kultur som stikker helt ned på utdanningsnivå.


Hagen mener det er et særlig behov for å gjøre endringer i staten, men mener det viser seg langt enklere å gjennomføre på et lokalt nivå.


- Jeg tror kommunene er mer innovative og åpne for endringer. De er mindre organisasjoner med tettere mellom leddene, og det finnes flere gode eksempler på lokalt nivå hvor man har roet ned målehysteriet, sier han.


Nå oppfordrer Hagen fagforeningene til å gå på hver enkelt leder på lokalt nivå.


- Vi vil ha med fagbevegelsen på å gå til hver enkelt leder i lokal forvaltning og be dem ta en kritisk gjennomgang av noe så mange er misfornøyde med. Ingen er tjent med en ordning som skaper så mye misnøye, sier han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Onsdag 29. mars 2017
OPPROP: Industri­tillitsvalgte sår tvil om den samfunnsøkonomiske lønnsomheten til den nye kraftkabelen til England. De ber Ap vurdere prosjektet på ny.
Onsdag 29. mars 2017
SPLITTELSE: Reaksjonene på at Islamsk Råd har ansatt en nikabkledt kvinne til å være brubygger og dialogpartner skaper reaksjoner blant flere muslimer. Nå går det mot full splittelse i organisasjonen.
Tirsdag 28. mars 2017
VEKST: Det er over tjue år sidan like mange ville ha lærlingsplass i hovudstaden, som no. Oppvekst- og kunnskapsbyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl (Ap) jublar.
Mandag 27. mars 2017
REVERS: Alle kommuner og fylker som er blitt slått sammen, skal få full angrerett, varsler Trygve Slagsvold Vedum.
Lørdag 25. mars 2017
VIKTIG: Fleire feminist-veteranar slår ring rundt den omstridde kontantstøtta.
Fredag 24. mars 2017
EXIT: 395 norske statsborgere ­emigrerte til fire muslimske land i 2015. – Alle innvandrere bør tenke på utgangs­strategier, sier skribent.
Torsdag 23. mars 2017
REVERS: Regjeringen vil hasteutnevne fylkesmenn i de nye regionene før sommeren. Men hvis Ap vinner valget, er det ikke sikkert de noensinne får bli fylkesmenn, sier Helga Pedersen.
Onsdag 22. mars 2017
NYE TIDER: Sist Senterpartiet satt i regjering med Arbeiderpartiet, var EØS-avtalen fredet. Det går ikke denne gangen, tror Ola Borten Moe.
Tirsdag 21. mars 2017
URO: Unge i arbeidslivet frykter de får for lav pensjon. Fagbevegelsen girer seg til kamp for en bedre tidligpensjons­ordning.
Mandag 20. mars 2017
UKULTUR: Audun Lysbakkens plan er å tvinge Frp til å diskutere økonomi framfor kultur. – Valgkampen skal ikke handle om Kvikklunsj og juletrær, men om de økende sosiale forskjellene, sier SV-lederen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk