Torsdag 4. oktober 2012
- Det skjer jo ingenting!
DUGNAD: SVs Aksel Hagen har sett seg lei på at venstresida ikke får gjort noe med målstyringen i offentlig sektor. Nå inviterer han til brei front mot styringskåthet og målehysteri.

- I over 30 år har vi med ujevne mellomrom kommet med vår misnøye mot mål- og resultatstyring og det fortsetter vi med nå. Men det skjer jo ingenting!


SVs Aksel Hagen er frustrert over venstresidas manglende resultater i kampen mot mål- og resultatstyring.


På tross av stor misnøye med et system som «måler det som ikke kan måles», står kampen mot styringsformen fremdeles på stedet hvil.


Nå inviterer SV fagbevegelsen med på en felles dugnad for å få til endringer.


- Vi er helt avhengige av å få med alle gode krefter for å få til endringer. Dette er en kultur som har gjennomsyret hele forvaltningen, og det vil kreve et stort krafttak for å lansere gode alternativer, sier Hagen.


Tar selvkritikk


Debatten om mål- og resultatstyring fikk vind i seilene etter at 22. juli-kommisjonens rapport viste at politiet brukte hoveddelen av sine ressurser på måling, rapportering og papirarbeid, framfor operativt politiarbeid.


Hagen er klar på at rapporten kritiserer detaljstyringen til en regjering hans eget parti sitter i.


- Det er naturlig å spørre seg hvorfor SV, på tross av oppriktig engasjement, ikke har fått til omfattende endringer, sier Hagen, som selv er leder i kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget.


- Men det er som med lederlønnsdebatten: Vi kritiserer og kritiserer, men kommer ikke over til konkrete løsninger og endringer.


- Ingen leser rapportene


Hagen mener politikernes behov for informasjon gir en falsk trygghet.


- Vi samler inn uhorvelige mengder rapporter, tall og resultater, men det finnes ikke kapasitet til å lese eller bruke den. Dermed lurer vi oss selv med en falsk oppfatning om at vi vet alt, sier Hagen.


Han beskriver et Storting hvor opposisjonen vil stille en minister til ansvar for hver minste sak som går galt og hvor ministre er livredde for å miste kontrollen over detaljene.


Dermed skapes en ond spiral hvor politikere er avhengige av tall og resultater og hvor ingen tør å overlate ansvaret til lokalt nivå.


- Litt spissformulert: Problemet med detaljstyringen ville vært mindre om vi tok vekk spørretimen i Stortinget. Det er nesten ingen statsråder som våger å plassere ansvaret lokalt etter et kritisk medieoppslag, men i stedet lover man å følge med, få oversikt og gjøre tiltak.


- Må man skyve fra seg ansvaret for å få en bedre styring med færre mål og detaljer?


- Behovet for å følge med gir en detaljstyrende stat. Vi må til en viss grad gi opp behovet for å sitte på toppen med detaljstyring, og vi må våge å delegere ansvar nedover.


Enklere i kommunene


- Hva er alternativet til dagens system?


- Ingen er motstandere av at vi skal ha mål og mening med det som gjøres både lokalt og nasjonalt og at vi må sjekke om vi går i riktig retning. Men vi må ha langt færre mål, vi må gi opp troen på at alt kan måles mekanisk og vi må ta sjansen på å delegere ansvar ned i systemet.


- Etter 22. juli-kommisjonens rapport er det bred enighet om at noe må gjøres. Hva er egentlig bremseklossene her?


- Det finnes selvsagt politiske motkrefter, men det største hinderet er faglig. De som nå sitter i forvaltningen har blitt utdannet til å praktisere dette systemet. Derfor er det ikke nok med noen vedtak for å endre ting. Dette er en kultur som stikker helt ned på utdanningsnivå.


Hagen mener det er et særlig behov for å gjøre endringer i staten, men mener det viser seg langt enklere å gjennomføre på et lokalt nivå.


- Jeg tror kommunene er mer innovative og åpne for endringer. De er mindre organisasjoner med tettere mellom leddene, og det finnes flere gode eksempler på lokalt nivå hvor man har roet ned målehysteriet, sier han.


Nå oppfordrer Hagen fagforeningene til å gå på hver enkelt leder på lokalt nivå.


- Vi vil ha med fagbevegelsen på å gå til hver enkelt leder i lokal forvaltning og be dem ta en kritisk gjennomgang av noe så mange er misfornøyde med. Ingen er tjent med en ordning som skaper så mye misnøye, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Onsdag 18. oktober 2017
PÅ VEI: De første soldatene fra US ­Marines kan stasjoneres i norske militærleirer i indre Troms allerede i vinter. Det bekrefter sjefen for den norske Hæren.
Tirsdag 17. oktober 2017
TRENING: Regjeringen legger til rette for økt trening med Nato på norsk territorium. En egen gruppe ser nå på hvordan det kan gjøres i praksis.
Mandag 16. oktober 2017
MEDGIFT: Milliardverdiar kan stå på spel når to vestlandsfylke skal slå seg saman. Motstandarane brukar tvil om kraftmilliardane for å hindre samanslåinga.
Lørdag 14. oktober 2017
NEDERLAG: Ap åpner for å stoppe de planlagte kuttene i Heimevernet. Nå ligger regjeringen an til flere sviende nederlag.
Fredag 13. oktober 2017
FORSKJELL: Finansminister Siv Jensen (Frp) vil gi flere skattekutt som skal «fremme vekst». SV og Rødt mener regjeringen skaper et «kaldere klassesamfunn».
Torsdag 12. oktober 2017
KUTT: Det eneste regjeringen gjør med formuesskatten i 2018-budsjettet, er å gjennomføre aksjerabatten Ap foreslo i skatteforliket.
Onsdag 11. oktober 2017
HANDLING: Norge trenger en handlingsplan mot muslimhat, mener likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm.
Tirsdag 10. oktober 2017
I SKJUL: Forsvaret jobber med å finne husrom i Troms til amerikanske soldater – som Stortinget ikke har hørt noe om.
Mandag 9. oktober 2017
PLANER: Amerikanske marinesoldater forbereder innrykk i indre Troms. US Marines beskriver Norge som «slagmarken i en potensiell framtidig konflikt» med Russland.
Lørdag 7. oktober 2017
VIL BLI: Regjeringen har hele tida hevdet at de amerikanske soldatene i Norge bare er her midlertidig, ett år av gangen. Men i amerikanske forsvars­dokumenter legges det planer for flere år fram i tid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk