- Vi har fått en slags møtemani i internasjonal politikk. Det blir stadig flere toppmøter, men det blir liten enighet, og ofte få resultater, sier Jonas Gahr Støre.

Utenriksministeren har lenge vært en innbitt forkjemper for mer dialog på den internasjonale scenen.

Men nå har Støre fått nok av prateklubber der toppledere med pomp og prakt samles for å diskutere klodens eksistensielle spørsmål.

- Det arrangeres stadig flere møter internasjonalt, regionalt og mellom enkeltland. Likevel mangler beslutningsdyktigheten, man oppnår ofte ikke mer enn det å møtes, sier Støre.

Virker mot sin hensikt

I artikkelen «Taming Summit-Mania» i det amerikanske prestisjetidsskriftet Harvard International Review skriver Støre at det å arrangere nye toppmøter faktisk kan føre til at man oppnår dårligere resultater.

- Faren ligger i det å se møtene i seg selv som tegn på at ting går framover. Men selv om det er enighet om behovet for enighet, betyr ikke det at man blir enig om noe som helst, sier Støre til Klassekampen.

- Er du rett og slett lei av å fly rundt i verden og snakke med andre toppledere?

- Jeg har ingenting å klage over, og Norge deltar til og med på toppmøter vi ikke blir invitert til. For et internasjonalt og åpent land som Norge vil det alltid være bra at land prater sammen, men prat er ikke nok. Vi trenger arbeid som faktisk fører til noe.

Nye møteplasser

Foruten faste møteplasser som FNs generalforsamling, Verdens handelsorganisasjon (WTO) og andre internasjonale organisasjoner, har verden de siste tiårene fått en rekke mer improviserte toppmøteplasser.

Det er særlig her Støre frykter at politikerne lurer seg selv til å tro at de oppnår resultater bare ved å snakke.

Støre trekker særlig fram G20, et ad hoc-forum for verdens tjue største økonomier og EU.

- Les for eksempel sluttuttalelsene fra hvert G20-toppmøte. Der bes landene sluttføre WTO-forhandlingene innen året. Jo oftere man sier sånt uten at det skjer noe, jo mer svekker man troverdigheten til forumet.

- Men er ikke G20 blant de få institusjonene som faktisk får til noe?

- G20 har oppnådd mye de siste årene, og det fortjener anerkjennelse. Men G20 har et grunnleggende legitimitetsproblem, idet landene har oppnevnt seg selv og det ikke finnes noe klart mandat fra resten av verden.

Støre trekker også fram klimaforhandlingene som eksempel.

- Det skjer mye bra og viktig, men det er stykkevis og delt gjennom nasjonale og regionale prosesser. På topplanet er det liten enighet, og det står i stampe.

Støre peker på at det koster penger å møtes, og at det bør forplikte verdenslederne til å utrette mer.

- Det koster gjerne flere hundretalls millioner kroner å arrangere disse møtene. Selv om det er håndterlige summer, må det få oss til å tenke. Heller enn å reise mer bør vi bruke energien og ressursene på å finne politiske løsninger, sier han.