Fredag 24. august 2012
Samling i sør rundt Assange
MØTE: Mot USAs vilje samles landene på det amerikanske kontinentet i Washington til et møte om Julian Assanges asylsak. Konfrontasjonen er et tegn i tida, mener ekspert.

Latinamerikanske land har stått samlet i støtten til Ecuador etter at landet innvilget asyl til Wikileaks-grunnleggeren Julian Assange. I kveld samles landene i Washington til et ekstraordinært møte om saken i Organisasjonen av amerikanske stater (OAS).


Kun USA, Canada og Trinidad og Tobago stemte mot å holde møtet, og alle landene vil være representert.


Leder for Norsk nettverk for Latin-Amerika-forskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, Benedicte Bull, sier til Klassekampen at det latinamerikanske samholdet mot USA er noe som har utviklet seg over tid.


- Dette er et tegn i tida da stadig flere av landene i Latin-Amerika konfronterer USA diplomatisk, sier hun.


Motvillig


Bull mener at motstanden mot USA er et svært viktig motiv i Ecuadors behandling av saken.


- Mye av grunnen til engasjementet til Ecuador i dette er relasjonene til USA mer enn til Storbritannia, sier hun.


Fra amerikansk hold heter det at Assange er en sak mellom Sverige og Storbritannia som Ecuador har blandet seg inn i, og at de derfor ikke ønsket noe møte. USA sier de ikke har noen anlagt sak mot Assange.


- Han kommer med alle slags ville anklager mot oss, sa det amerikanske utenriksdepartementets talsperson, Victoria Nuland.


- Han prøver åpenbart å avlede oppmerksomhet fra den faktiske saken, som er om han kommer til å måtte møte i retten i Sverige.


Assanges juridiske støtteapparat prøver å få Sverige til å avhøre den overgrepsmistenkte internettaktivisten i London. Baltasar Garzón leder Assanges forsvar og sa i går at de satt på nye og overraskende opplysninger i overgrepssaken, og ville gi disse til svenske påtalemyndigheter om de kom til London for avhør. Det er ikke første gang svenskene har fått et slikt tilbud, som på ny ble avslått i går.


Ecuadors president Rafael Correa har ved flere anledninger understreket at landet ikke motsetter seg det svenske rettssystemet, og at Assange vil bli gitt til svenskene om de garanterer at han ikke blir utlevert videre. Svenske påtalemyndigheter har på sin side påpekt at de ikke kan utlevere noen som står i fare for dødsstraff eller politisk forfølgelse.


I 2001 samarbeidet svenske myndigheter med USA da to egyptere ble transportert via Sverige til sitt hjemland, der de ble torturert. FN kom fram til at Sverige brøt det globale torturforbudet i saken.


Impotent organisasjon


Forholdet mellom Storbritannia og Ecuador har vært spent siden Assange søkte tilflukt i Ecuadors ambassade 19. juni. Det ble forverret da han fikk asyl 15. august, og nådde sitt høydepunkt da Storbritannia gjorde Ecuador oppmerksom på at de kunne storme ambassaden for å arrestere Assange.


USA har vært avmålt i sine uttalelser om Assange og Wikileaks, men blir nå tvunget til å diskutere saken på et stort, internasjonalt møte.


En felles OAS-resolusjon vil neppe bli underskrevet i kveld, men det knyttes spenning til hva partene vil si. OAS’ impotens som politisk beslutningstaker har med USAs politiske uenighet med resten av kontinentet å gjøre, mener Bull.


- OAS har slitt med å vise seg handlekraftig. USAs president Barack Obama prøvde å kjøre en multilateral linje, men siden kuppet i Honduras i 2009 har det vært tydelig at intern politikk har fått forrang og det har umuliggjort en multilateral regional politikk.


Den ecuadorianske diplomatiske offensiven startet for alvor lørdag da landet samlet den bolivarianske alliansen, Alba. De kom fram til en erklæring som fordømte Storbritannias trusler og framferd, og støttet Ecuadors sak med henvisninger til asylretten og folkeretten.


Støtte fra høyreregjeringer


Alba består i hovedsak av land med venstresideregjeringer, og uttalelsen var derfor ikke uventet. Derimot kom det som en større overraskelse da Unasur, som har alle landene i Sør-Amerika som medlemmer, kom med erklæring som sa nesten det samme.


- Det var overraskende at alle Unasur-landene stilte seg bak uttalelsen, sier Bull.


At de to konservative regjeringene i Colombia og Chile valgte å stille seg på Ecuadors side, og dermed opponere mot USA og Storbritannia, har overrasket mange.


- Jeg er egentlig mest overrasket over at Chile ga sin støtte til Unasur-uttalelsen. For Chile tror jeg Pinochet-saken ligger og murrer litt. Storbritannia ville ikke utlevere Pinochet til Spania, men ønsker nå å utlevere Assange. Men man har seinere lagt vekt på at dette var en generell erklæring til støtte for institusjoner i internasjonal rett, forklarer Bull.


Pinochet-saken


Det var nettopp Baltasar Garzón, daværende spansk dommer, som begjærte den tidligere chilenske militærdiktatoren Pinochet utlevert for drap på spanjoler i Chile.


Dette har også Rafael Correa bitt seg merke i.


- Mens en kriminell av den sorten som Augusto Pinochet ble nektet utlevert grunnet humanitære hensyn, sier man at man har en plikt til å utlevere Julian Assange, tordnet statslederen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Tirsdag 18. september 2018
MISSILER: Den russiske militære opptrappingen på Kolahalvøya er nå synlig på Googles satellitt-bilder.
Mandag 17. september 2018
GEOPOLITIKK: Den regionale maktkampen har ikke fått nok plass i historien om Libya-krigen, mener Libya-forsker Jalel Harchaoui.
Lørdag 15. september 2018
LOVBRUDD: Juss­professor Geir Ulfstein mener Norge brøt FN-mandatet for Libya-operasjonen.
Fredag 14. september 2018
PRESS: EU-parlamentet ber medlemslandene vurdere å bruke sitt sterkeste verktøy mot Ungarn. – Bli heller med i brexit-klubben, råder EU-kritikeren Nigel Farage.
Torsdag 13. september 2018
DIPLOMATI: Nato valgte bomber framfor fred, sier John Nambo. Han deltok i Den afrikanske unions fredsforhandlinger under Libya-krigen.
Onsdag 12. september 2018
MEGADEMO: På Catalonias nasjonaldag i går strømmet selvstyreforkjempere ut i Barcelonas gater. – Vi fortsetter kampen til vi vinner, sier aktivist Liz Castro.
Tirsdag 11. september 2018
JEVNT: De borgerlige fikk ett mandat mindre enn venstresida i Sveriges jevne valgthriller. Likevel krever de at Stefan Löfven går av – noe han avviser blankt.
Mandag 10. september 2018
BOMBER: Etter at samtalene mellom Tyrkia, Russland og Iran ikke førte fram, ligger veien nå åpen for en siste stor­offensiv.
Lørdag 8. september 2018
VEIVALG: Morgendagens valg er «en folkeavstemning om Sverige fortsatt skal være et anstendig demokrati», sier statsminister Stefan Löfven til ­Klassekampen.
Fredag 7. september 2018
«TAPERKLASSE»: Politikerne i Sverigedemokraterna (SD) gjør det dårligere økonomisk enn fedrene sine. Det samme gjelder velgerne deres.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk