Fredag 17. august 2012
Byråkratiet sluker pengene
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Mandag 6. juli 2015
Omfattende: Frihandelsavtalen Tisa vil åpne store deler av offentlig sektor for internasjonal frihandel med tjenester. Unntakene er marginale, ifølge jussprofessor.
Lørdag 4. juli 2015
REAGERER: – Jeg bruker ikke noe penere ord enn dette: Jeg tror ikke på at Telenors ledelse ikke har blitt informert, sier Martin Kolberg (Ap).
Fredag 3. juli 2015
FLESKER TIL: Matkjedene skryter av grønt­satsing, men bruker nesten hele reklamebudsjettet på kjøtt. Det viser en ny undersøkelse fra Framtiden i våre hender.
Torsdag 2. juli 2015
SIKKERHET: De internasjonale anbudsreglene gjelder ikke for sensitivt forsvarsmateriell, mener Fellesforbundet. Nå vil leder Arve Bakke at kystvaktas nye skip skal bygges i Norge.
Onsdag 1. juli 2015
FÅR IKKE: Finansminister Siv Jensen sier at Norge hjelper Hellas gjennom IMF. Men den norske krisepakken ligger fortsatt i hvelvet til Norges Bank.
Tirsdag 30. juni 2015
UTSTRAKT: Høyre gir grekerne all skyld for gjeldskrisa. Senterpartiet mener at Norge bør støtte Hellas fullt ut dersom landet dropper euroen.
Mandag 29. juni 2015
Krangel: Arbeidsminister Robert Eriksson slår hardt tilbake mot kritikken fra LO mot regjeringens håndtering av den voksende arbeidsløsheten. – LO opptrer som valgkamputvalg for Ap, raser Eriksson.
Lørdag 27. juni 2015
KRITISK: LO-topp Arve Bakke meiner Statoils utbyttepolitikk har gjort nedturen i oljerelatert næring ekstra alvorleg.
Fredag 26. juni 2015
GRØNN REKORD: Miljøpartiet De Grønne sjudobler antall bystyreplasser i Oslo og kan krone Raymond Johansen (Ap) som byrådsleder, ifølge ny måling.
Torsdag 25. juni 2015
GÅR FRI: Inger Johanne Mathisen og andre Obos-beboere i Oslo slipper unna eiendomsskatt. I et nytt notat slår Obos fast at Aps skatteforslag vil bli en villaskatt.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­