Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Tirsdag 30. september 2014
OL-KAMP: OL-motstanderne i Høyre frykter bråk i regjeringen dersom partiet går inn for en statsgaranti til Oslo 2022.
Mandag 29. september 2014
I MINUS: Regjeringa har arva ein velferdsstat vi ikkje har råd til. Og dei kjem ikkje til å gjere noko med det, meiner deltakarar på Oscarsborgseminaret.
Lørdag 27. september 2014
UFERDIG: Stortinget skal bestemme om Oslo-OL får statsgaranti denne høsten. Men kontrakten som avgjør Norges juridiske og økonomiske forpliktelser til IOC er ikke klar før neste sommer.
Fredag 26. september 2014
Nede: Politikerne stoler fortsatt på at kvotemarkedet skal løse klimakrisa, selv om markedet ikke har fungert på flere år. I sin nye bok tar Naomi Klein et oppgjør med kvotesystemet.
Torsdag 25. september 2014
NOK: SAS vil ha slutt på at Norwegian kan fly langdistanseruter med ei bemanning som er asiatisk lønna. No krev SAS regjeringa på banen.
Onsdag 24. september 2014
SKATTEPARADIS: I sitt nye kontraktforslag til Oslo 2022 stiller IOC følgende ultimatum: Gi oss unntak fra alle skatter og avgifter i Norge, eller betal tilbake hver eneste krone etterpå.
Tirsdag 23. september 2014
NEI TAKK: No kan kampen om kontantstøtta på ny kome opp i Ap. – Dei borgarlege er best på å drive borgarleg politikk, seier tidlegare likestillingsminister Grete Berget.
Mandag 22. september 2014
SKJULT: 60 år etter en av norgeshistoriens mest omstridte spiondommer tviholder fremdeles PST på etterforskningsdokumentene.
Lørdag 20. september 2014
BREMS: Big business setter kjepper i hjulene for klimatiltak som virker, skriver Naomi Klein i sin nye bok. Da Støre åpnet for å la olja ligge måtte han ut og klemme på en oljeplattform.
Fredag 19. september 2014
BORTE VEKK: SV var de eneste som protestere mot en norsk militær deltakelse i Irak da regjeringen la saken fram for Stortinget i går. Krigsskeptikerne i Sp og MDG stilte ikke opp på møtet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­