Fredag 17. august 2012
Byråkratiet sluker pengene
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.49
Lørdag 30. juli 2016
kritisk: Regjeringens nye veiselskap har ikke annet formål enn å gi inntrykk av raskere bygging, ifølge transportforsker. Senterpartiet tror det vil gi dyrere og dårligere vei.
Fredag 29. juli 2016
TRYGGHET: Spådommene om at faste arbeids­plasser blir mindre viktig, stemmer ikke, viser ny under­søkelse. Dagens unge vil ha fast jobb.
Torsdag 28. juli 2016
REFS: Lederen for Stortingets finanskomité sier at han «har større forventninger» til Telenors styre­leder etter hennes forsvar av Nordeas Panama-praksis.
Onsdag 27. juli 2016
SVAR: Gunn Wærsted mener det var legitimt å opprette stråselskaper i skatte­paradis for formuende bank­kunder. Hun viser til at også oljefondet har skatteparadis-selskaper.
Tirsdag 26. juli 2016
INN: Sosialarbeiderforbundet FO mener de vil være best egnet til å representere de høyt utdannede i den neste LO-ledelsen. Hvis ikke kan det være FO forlater LO.
Mandag 25. juli 2016
OVERKVALIFISERT: Mange høyt utdannede oppgir at de er overkvalifisert i jobben etter endte studier. Men forskere avviser at det utdannes for mange i Norge.
Lørdag 23. juli 2016
ALVORLIG: Gunn Wærsteds rolle i saken om Panama-papirene er uheldig og alvorlig, mener jussprofessor Beate Sjåfjell. Hun vil ha næringsministeren på banen.
Fredag 22. juli 2016
REFSES: Telenor-topp Gunn Wærsted har i en årrekke vært styreleder for Nordea Luxembourg, som har opprettet stråselskaper i skatteparadis for formuende kunder. Luxembourg-styret får krass kritikk i fersk advokatutredning.
Torsdag 21. juli 2016
KRAV: En kritisk rapport om den nye forsvarsstrukturen ble stanset etter at Forsvarsdepartementet grep inn. Nå krever Sp-politiker Liv Signe Navarsete at Stortinget får lese rapporten.
Onsdag 20. juli 2016
HATOBJEKT: De siste årene har sosialdemokrater i Europa blitt utsatt for flere høyre­ekstreme attentat. Det er et mønster politikerne bør diskutere, sier svensk tankesmed.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk