Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Lørdag 31. januar 2015
SPLID: Regjeringen mener «forhold i Afghanistan» rettferdiggjorde hjem­sendingen av 110 barn i fjor. Afghanske myndigheter kjenner ingen slike forhold.
Fredag 30. januar 2015
ENDRINGAR: Mange har kryssa fingrane for at sentrum skal redda arbeidsmiljølova. Men Venstre vil gå endå lengre enn regjeringa.
Torsdag 29. januar 2015
OPPGRADERT: I fjor høst oppgraderte Politiets sikkerhetstjeneste terrorfaren mot Norge til mellom 60 og 90 prosent. Bak tallene ligger et skifte fra «det er mulig» til «vi tror».
Onsdag 28. januar 2015
RÅD: Arbeidsgivarane åtvarar regjeringspartia mot å bøya av for press. Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) står fast på at forslaget hans er det beste.
Tirsdag 27. januar 2015
STOPP: Høyre snur i spørsmålet om salg av Kongsberg-gruppen. Monica Mælands plan om nedsalg stanses i Stortinget.
Mandag 26. januar 2015
AVVIST: Stavanger-ordfører Christine Sagen Helgø ivrer for sammenslåing med naboene, men møter kalde skuldre på alle kanter. – Hun er den eneste i hele Rogaland som tenker sånn, sier Sandnes-ordfører Stanley Wirak.
Lørdag 24. januar 2015
Tar Styring: SV-leder Audun Lysbakken mener venstresida må jobbe for mindre forskjeller mellom kommunene. Han tar til orde for mer øremerking og flere nasjonale standarder på de kommunale tjenestene.
Fredag 23. januar 2015
SANERING: Norge kan få under halvparten så mange høyskoler som i dag. Nå vil kunnskapsministeren bruke tvang for å få til store fusjoner.
Torsdag 22. januar 2015
YRKESFAG: Ap-leder Jonas Gahr Støre mener vi har mistet respekten for praktisk kunnskap. Han vil ha yrkesfag og praktisk læring fra første­klasse på barneskolen.
Onsdag 21. januar 2015
BETALER: Norge har sagt nei til å delta i 20 FN-ledede operasjoner siden 1990. Oberstløytnant Tormod Heier mener Norge kjøper seg ut av forpliktelser til FN.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide