Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Torsdag 31. juli 2014
ALT RETT: Regjeringa har gjort alt rett i terrorhandteringa. Det meiner dei tre som hadde jobben til Anders Anundsen før han.
Onsdag 30. juli 2014
GUTTEKLUBB: Ikke siden 2006 har ­Norges største ungdomsparti hatt ­kvinnelig leder. Også blant de ­øvrige ungdomspartiene er mannsdominansen nærmest total.
Tirsdag 29. juli 2014
SJEKK: Kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene vil gjennomgå PSTs og E-tjenestens arbeidsmetoder etter terroralarmen. Flere justispolitikere støtter en gjennomgang.
Mandag 28. juli 2014
KRITISK: Krisepsykolog Atle Dyregrov maner norske medier til varsomhet om terrortrusselen, og advarer mot «amerikanske tilstander» der terskelen for frykt i befolkningen er senket.
Lørdag 26. juli 2014
Trussel: Aps Hadia Tajik mener radikalisering av ungdommer har kommet overraskende på noen kommuner, og vil gi dem mer kompetanse og penger til oppfølging.
Fredag 25. juli 2014
UENIG: Utenriksministeren holder ikke regjerings-erklæringens løfte om en balansert holdning i Midt-østen-konflikten. Det mener Frps Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde.
Torsdag 24. juli 2014
SVIK: Norges nei til å ta imot skadde syriske flyktninger stemmer overhodet ikke overens med samfunnet vi sa vi ville være etter terroren i 2011. Det sier Geir Lippestad.
Onsdag 23. juli 2014
SLIPPER: Revisjonsgigantene er utskjelte for å hjelpe storselskaper å unngå skatt. En ny studie viser at også norske selskaper slipper billigere unna med «de fire store».
Tirsdag 22. juli 2014
UT: Mer enn 850.000 personer har skrevet under på oppropet som krever oljefondet ut av okkupasjonen. SV-­leder Audun Lysbakken støtter kampanjen helhjertet.
Mandag 21. juli 2014
VONDT: Hatet mot minoriteter, kvinner og sosialdemokrater representerer en utrygghet for dem som er politisk aktive i dag. Det sier tidligere AUF-leder Anniken Huitfeldt.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­