Fredag 17. august 2012
Byråkratiet sluker pengene
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Lørdag 28. februar 2015
ISFRONT: Norsk oljepolitikk har utløst konflikt med Russland om retten til oljen utenfor Svalbard. Russsland ønsker dialog for å løse striden, men Norge har ikke besvart invitasjonen.
Fredag 27. februar 2015
TØFF TONE: Barentssekretariatet mener forsvarsministeren ødelegger forholdet til Russland med sine uttalelser på amerikansk tv.
Torsdag 26. februar 2015
FALLER: Anders Anundsen er på vei mot en ny smell. Nå varsler både Høyre og Frp på Stortinget at forslaget om generell bevæpning kan bli trukket.
Onsdag 25. februar 2015
Finnes det relevante svar for vår tid i den konservative tradisjonen? Klassekampen tar debatten.
Onsdag 25. februar 2015
SINT: Frp bagatelliserer dei bestialske drapa 22. juli, meiner Raymond Johansen. No krev han ei orsaking frå Carl I. Hagen.
Onsdag 25. februar 2015
TRYGT: Mens regjeringen ivrer for generell bevæpning, blir det tryggere å være politi i Norge. Antall skader på politifolk er redusert med en fjerdedel.
Tirsdag 24. februar 2015
KAMP: Det brygger opp til full strid om lederposisjonene i SV. Det kan gå mot kampvotering om både Akhtar Chaudhry, Ingrid Fiskaa og Andreas Halse.
Mandag 23. februar 2015
LYKKES: Mens IA-avtalen har hatt null effekt i Kommune-Norge, har industrien redusert sykefraværet med 35 prosent de siste ti årene. Nå håper de resten av Norge vil lære av industrien.
Lørdag 21. februar 2015
NOK ER NOK: Justisminister Anders Anundsens returer av barn har fått ­Afghanistan til å bryte retursamarbeidet med åtte europeiske land.
Fredag 20. februar 2015
TIET: Telenor-­sjefen har i minst to år visst at Vimpelcom kjøpte telelisenser fra stråselskapet til Usbekistans presidentdatter. Det vekker sterke reaksjoner i kontrollkomiteen.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­