Fredag 17. august 2012
Byråkratiet sluker pengene
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Lørdag 18. april 2015
SLÅR I BORDET: Helga Pedersen er ikke nådig når Jan Tore Sanner mener Ap står bak kommunereformen. – Han har en grunnleggende mangel på respekt for Aps politikk, tordner nestlederen.
Fredag 17. april 2015
NEI: Heldagsskolen seiler opp om venstresidas neste store reform. Men den danske venstredronninga Johanne Schmidt-Nielsen mener barn må få mer tid til å være barn.
Torsdag 16. april 2015
KLAR FOR MAKT: Etter 18 år ved makten mister høyresida flertallet på Klassekampens ferske Oslo-måling. Raymond Johansen og Ap er større enn de blå til sammen.
Onsdag 15. april 2015
POLFARERE: Grasrota i Ap ønsker ikke å skrote taxfree-ordningen. I stedet går et flertall av fylkeslagene inn for å la Vinmonopolet overta.et
Tirsdag 14. april 2015
PÅ VENT: Tusen minoritetsungdommer som ble nektet førstegangstjeneste ble lovet få behandlet sakene sine på nytt. Et halvt år seinere har ingen av dem blitt sikkerhetsklarert.
Mandag 13. april 2015
NEI: Regjeringen kan ikke regne med Venstres støtte til å skrote «fiskerens grunnlov». Fiskeriministeren bør rette oppmerksomheten mot forslag som faktisk har en sjanse i Stortinget, sier Pål Farstad.
Lørdag 11. april 2015
FALL: Etter år med formidabel vekst stuper nå antallet grensepasseringer mellom Russland og Norge. Fallet på 30 prosent siden i fjor gjør at næringslivet i Finnmark slår alarm.
Fredag 10. april 2015
LOJAL: Asylstriden har ikke skremt Venstre fra Erna Solbergs favn: Venstre-leder Trine Skei Grande lover borgerlig troskap til 2021.
Torsdag 9. april 2015
SVEKKET: 9. april skulle aldri skje igjen. 75 år seinere slår eksperter fast at den norske forsvarsevnen er for dårlig dersom vi skulle bli invadert på ny.
Onsdag 8. april 2015
TILLITSKRISE: Venstre-grasrota har éi klar melding til Erna Solberg: Rydd opp i asylbarnkaoset eller utløys regjeringskrise.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide