Fredag 17. august 2012
Byråkratiet sluker pengene
MÅLESYKE: Politiressursene forsvinner i forvaltning og administrasjon, mener seniorforsker Christin Thea Watne, som skriver doktorgrad om politiets styringssystem.

- Løsningen på problemene i politiet er ikke mer styring, slik 22. juli-kommisjonen anbefaler, sier seniorforsker ved Arbeidsforskningsinstituttet, Christin Thea Wathne til Klassekampen.


Hun forsker på innføringen av målstyring, også kalt new public management, i politiet, og mener det er ledelse, ikke styring, som må til for å få et bedre politi.


- Man styrer så mye fra før, mens det er dialogbasert ledelse som trengs der man bruker andre kriterier enn kvantitative mål, sier Wathne.


- Måler for mye


Målstyringen i politiet er også ett av punktene 22. juli-kommisjonen kritiserer i sin rapport:


«Det framstår for kommisjonen som politiet har utviklet mål på de områdene som er enklest å måle - ikke nødvendigvis på de områdene der klare mål og forventninger er viktigst», heter det i rapporten.


Kommisjonen trekker fram at det er stilt krav og konkrete mål knyttet til automatisk trafikkontroll, men ikke til operasjonssentralers kapasitet eller responstid.


Wathne deler kommisjonens bekymring, og mener viktige politioppgaver blir nedprioritert som en følge av målstyringen.


- Man måler det som er lett å måle, og det er grunnen til at man øver lite og legger liten vekt på informasjonsdeling på tvers av politidistriktene, sier hun.


Belastende


Mens mye tid brukes på måling og rapportering og jobbing med de målbare oppgavene, opplever politifolk i operativ tjeneste at de får mindre tid til det de ser på som kjernen i politiarbeidet, har Wathne funnet i sitt doktorgradsarbeid.


- Det oppstår en kløft mellom de ansatte og politiledelsen, som står langt fra hverdagen til operativt politi. Politifolk er opptatt av å gjøre det publikum forventer de skal gjøre, og opplever det som svært belastende at de ikke får prioritert dette.


Ifølge forskeren opplever politifolk det å ikke kunne utføre politijobben på en faglig god måte som mer belastende enn å delta i væpnet oppdrag.


- Leder ikke, styrer


Konsekvensene av et styringssystem som legger vekt på måling og rapportering er også at politiledelsen ikke lenger leder, i tilstrekkelig grad, mener Wathne.


- Det administrative og økonomiske har fått for stor plass. Det har ført til at styringssystemene har lederne i sin hånd, framfor at de utøver aktiv ledelse, sier hun.


- Politidirektoratet skal lede etaten, men det er ikke så mye ledelse i det de holder på med. Det ser vi for eksempel ut fra oppfølgingssamtalene de har med politidistriktene. Samtalene handler i stor grad om distriktene leverer på administrative og økonomiske mål, og dette er helt klart styring, ikke ledelse.


Styringsstrukturen fører også til at overordnede ting ikke blir tatt tak i, mener forskeren.


- Hver politimester sitter i sitt distrikt og gjør så godt de kan for å oppfylle målene som er satt. Leverer de ikke, får de ikke mer penger, sier hun.


Vil endre Politidirektoratet


- Er løsningen å legge ned Politidirektoratet, som blant andre Frps Per Sandberg mener?


- Det er en drastisk beslutning. Men det må gjøres endringer for å få Politidirektoratet til å fylle den rollen de er tiltenkt. Direktoratet må gis rom til å også være en faglig arena, der det er mer plass til faglig diskusjon, sier Wathne.


Hun mener det ikke er en forutsetning at politiledelsen har politibakgrunn.


- Det er vanskelig å si det bastant, men de må fange opp det som rører seg ute, blant operativt ansatte og andre. Slik det er nå, er det ikke mange muligheter for å gi tilbakemelding oppover, og det er lite rom for dialog.


Mens systemet i dag i stor grad handler om kontroll nedover og rapportering oppover, ønsker Wathne seg en annen type ledelse.


- Jeg skulle sett at man la vekt på ledelse og dialog i tillegg til styring og informasjon.


- For mye byråkrati


- Er problemet at politiet ikke har nok ressurser?


- Politiet har fått mer ressurser, men samtidig er det mindre politi i gatene. Hadde man bygd ned det byråkratiske systemet, kunne man nok brukt ressursene på en bedre måte, sier Wathne.


Lørdag 28. mars 2015
REDNINGSMANN: Fleire i KrFs stortingsgruppe ville stille mistillit mot justisminister Anundsen. Det var Hareide sjølv som samla partifellane om ikkje å ville felle regjeringa.
Fredag 27. mars 2015
PR: Kirkerådet ga Åpen folkekirke avslag da de søkte om midler til å drive informasjonskampanje i forkant av kirkevalget. Kommunikasjonen er det PR-giganten Burson Marsteller som skal stå for.
Torsdag 26. mars 2015
STILLINGSKRIG: På fredag skal Siv Jensen og Erna Solberg feire regjeringas asylpolitikk i Drammen. Dette kan vere dårleg nytt i kampen om asylbarna, fryktar kjelder i sentrumspartia.
Onsdag 25. mars 2015
Sparer: Nå blir flygelederne i tårnene på Rygge og Torp konkurranseutsatt. Flyplassene håper å spare millioner årlig på konkurransen.
Tirsdag 24. mars 2015
UTILFREDSE: Oslos innbyggere er mye mindre fornøyde med kommunale tjenester enn landsgjennomsnittet. Senterpartiet mener tallene slår beina under kommunereformen.
Mandag 23. mars 2015
SORT HULL: Forsvarets IT-systemer er et pengesluk, slår McKinsey fast. De tar mange år å utvikle og koster altfor mye. Når programvaren er ferdig er den ofte utdatert.
Lørdag 21. mars 2015
RØDGRØNT EKTESKAP: Sp-lederne utelukker på ingen måte en rødgrønn topartiregjering i 2017. Nestleder Ola Borten Moe roser Ap opp i skyene.
Fredag 20. mars 2015
KAMPANJE: Jan Åge Fjørtofts kampanje for daglig fysisk aktivitet i skolen får støtte fra 83 stortingsrepresentanter. Venstre, Høyre og Frp sier nei.
Torsdag 19. mars 2015
JOBB: Oljeanalytikar Jarand Rystad spår tusenvis av nye oljejobbar om berre få år. Fysikk­elevane Andreas Sagen og Aleksander Munkejord vil ikkje jobba i olja.
Onsdag 18. mars 2015
KUTT: McKinsey mener Forsvaret kan spare mellom 3,6 og 4,5 milliarder kroner i året. Prisen for innsparingen er sluttpakker for nesten fem milliarder kroner.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide