Torsdag 2. august 2012
En ny fortelling om diktet
Flere av høstens diktsamlinger rammes inn av en fortelling. Det narrative kan åpne poesien for flere, mener forfatter Aasne Linnestå.

Vi skal ikke påstå at tendensen er helt ny. Men den er der: Flere av høstens diktsamlinger har et overordnet tema, eller til og med en fortelling. Kjartan Hatløy, som i fjor kom med diktsamlingen «Fjord», følger i år opp med «Kjøkkendikt», som slik tittelen indikerer, handler om kjøkken. Morten Langeland debuterer på Kolon med diktsamlingen «Æ Æ Å», som handler om en makrell og utfordringene ved det å leve i stim, mens amerikanske Rebecca Dinnerstein kommer med en samling dikt om Lofoten. Flamme-debutant Ingrid Furre kom med sin bok «Kollektivet», som handler om livet i kollektiv, allerede nå i sommer.


Nært og intenst


En mer erfaren forfatter er Aasne Linnestå, som kommer med diktsamlingen «Morsmål» denne måneden, en samling som dreier rundt møtet mellom en norsk og en utenlandsk kvinne. Linnestå har tidligere skrevet både romaner og diktsamlinger, hvorav to har hatt overordnede temaer, den tredje ikke. Om «Morsmål» sier hun at grepet etter hvert meldte seg selv.


- Da jeg først fikk kontakt med stoffet, utkrystalliserte det seg fort en fortelling. Diktene søkte seg til et møte mellom to mennesker, så det ga seg nærmest selv, sier hun til Klassekampen.


Linnestå opplever at grepet med å legge diktene innen en konkret ramme har vært både naturlig og forløsende.


- Det er fantastisk å komme tilbake til poesien og merke at jeg kan finne et språk som setter meg i kontakt med tida vi lever i, sier hun.


- Hvilke muligheter gir diktsyklusen som romanen ikke har?


- Kanskje et større nærvær, eller en høyere grad av intensitet. Poesien har en egen evne til å fange det akutte ved tida vi lever i ved hjelp av fortetning og presisjon, som prosaen i større grad sliter med å håndtere.


Sprenger barrierer


- Tror du det kan være lettere for leserne som kanskje ikke er så vant til å lese poesi, å plukke opp en diktsamling man kan si «handler om dette»?


- Ja. Jeg merker for eksempel når jeg holder skrivekurs at det er en veldig stor anspenthet der ute overfor poesien. For mange føles den fremmed og uhåndgripelig. Men det er lite som skal til før de barrierene sprenges i filler. Mennesket har til alle tider forholdt seg til fortellingen, så at en diktsamling gir narrative spor, eller at det finnes et episk forløp, kan nok virke åpnende for en del lesere.


Men Linnestå understreker at det er diktet som står i sentrum, og at språket alltid er hovedpremisset for det narrative elementet.


- Poesien er der først, sier hun.


Makrellen svarer


Det mener også Morten Langeland, debutanten bak «ÆÆÅ», som gis ut på Kolon forlag nå i august. Diktsamlingen handler om en makrell, og tar blant annet for seg utfordringene ved å leve i stim.


- Det er lett å si at «boka handler om sprell levende, snakkende makrell». Men gjenfortellingen av en handling leser ikke diktene. Fortellingen - eller svømmeturens retning - er mindre interessant enn hva makrellen tenker, sier og hvordan vannet kjennes ut, sier debutanten.


- Hvordan kom det til at debutboka di fikk en slik handling eller overbyggende struktur?


- Jeg tenkte på og lekte med bokstavene Æ og Å, på kristiansandsk høres Æ ut som både «jeg» og «er», og Å lar seg lett forveksle med «òg», jeg forsto umiddelbart at det bare er makrell som sier slikt, altså «æ æ å / æ æ makrell». Dermed måtte jeg ned i vannet, bli kvitt menneskene og ta ordene i bruk på ny. Handlingen er en effekt av de spørsmålene jeg stilte makrellen etter at den var kommet.


Langeland påpeker at langdikt gjerne preges nettopp av dynamikken mellom bokstaven, ordet, verset, boksiden og den større sammenhengen. Disse kreftene bør få virke på hverandre gjennom boka, mener han:


- I tilfellet «Æ Æ Å»: Makrellen skal ikke drukne i fortellingen, fortellingen skal drukne i makrellen.


Tydelig og sexy


Forfatter Agnar Lirhus, som i vår ga ut diktboka «Oss» om hjembyen Moss, sier han har registrert at det er mange narrative sykluser ute og går. Og mange av dem er vellykkede, mener han.


- Det er et interessant fenomen. For min egen del ble jeg ganske inspirert av Erlend O. Nødtvedts «Bergens beskrivelse», som handler om hjembyen hans. Alle bergensere ser ut til å ha en veldig selvtillit, og det er det en veldig kraft i. Så «Oss» er inspirert av hans bok, men gjort på en mer feig mossing-måte, sier han.


Lirhus har tidligere gitt ut fire romaner, og mener at dette åpenbart forklarer en del hva angår hans valg av diktsjanger.


- Jeg anser meg ikke for å være poet, men jobber innen narrative formater. Jeg har alltid behov for å utdype det mer, sier han.


- Er narrative diktbøker lettere å formidle?


- Det kan virke sånn. Uten at jeg har noen erfaring med det, tror jeg det kan være sånn at de selger litt bedre enn de andre. Christian Refsums bok «Kåte dikt» har i hvert fall solgt bra til tross for blandet kritikk. Det tror jeg har å gjøre med at temaet er tydelig - og sexy.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Fredag 20. oktober 2017
Skuespillere opp­lever mer enn dobbelt så mye seksuell trakassering på jobb som andre arbeidstakere. Men ingen av de største teatrene i Norge satte i gang tiltak etter at tallene ble kjent i 2010.
Torsdag 19. oktober 2017
Fire av de sju arkitektgruppene som deltok i konkurransen om å tegne nytt regjeringskvartal har klaget på Statsbygg. De mener gruppen som vant anbudet fikk vinneroppskriften allerede i 2015.
Onsdag 18. oktober 2017
Flere norske film­arbeidere går nå ut på sosiale medier og forteller om seksuell trakassering på jobb. – Det er så lett å le det bort, sier skuespiller Renate Reinsve.
Tirsdag 17. oktober 2017
Mens den ene søndagsavisa etter den andre er blitt lagt ned, har Bergens­avisen gitt søndagsavisa et nytt liv i digitalt format. Dermed har avisa også blitt årets pressestøttevinner.
Mandag 16. oktober 2017
– All skriveteknikk handlar om å få lesaren til å sjå verda, seier Finn Iunker. Han er ute med boka «Stemmer fra Israel».
Lørdag 14. oktober 2017
I regjeringens budsjettforslag får ikke kunstnerorganisasjonene oppnevne komiteene som deler ut kunstner­stipend. – Krakelering av makts­predningen, mener Hilde Tørdal i Norske billedkunstnere.
Fredag 13. oktober 2017
Regjeringen vil kutte hardt i presse­støtten til de største mottakerne, som Dagsavisen, Vårt Land og Klassekampen. Men KrF i sin nye vippeposisjon på Stortinget kan sette foten ned.
Torsdag 12. oktober 2017
Even Tømte mistet jobben etter fire år som «fastlanser» i Bistandsaktuelt. – Vi ble stadig minnet på at vi var annenrangs medlemmer av redaksjonen, sier Tømte.
Onsdag 11. oktober 2017
Det er to år til Norge skal være hovedland under Frankfurt-messa, men norske agenter merker allerede «Frankfurt-effekten». – Det gir oss et momentum, sier Gina Winje.
Tirsdag 10. oktober 2017
Bistandsaktuelt tilbyr frilansjournalister fast kontrakt på 1200 timer i året, med krav om å gå i turnusarbeid og delta på redaksjonsmøter. Norsk Journalistlag er kritisk til avtalen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk