Onsdag 1. august 2012
Flyr plutonium med rutefly
MED FLY: Radioaktivt brensel fraktes fra Gardermoen til utlandet med passasjerfly.

Det radioaktive stoffet plutonium fraktes ut av Norge med rutefly med intetanende reisende ombord. Plutoniumet brukes til forskning i Halden-reaktoren i Norge.


Plutonium regnes som det mest skadelige kjente grunnstoffet, og er svært kreftfremkallende.


Med passasjerfly


Administrasjonssjef i Institutt for energiteknikk Halden, Helge Valdseth, bekrefter at de sender plutonium med fly.


- Det skjer ikke ofte, den siste transporten gikk i 2011, og før det har det skjedd omtrent annethvert år, sier Valdseth til Klassekampen.


- Frakter dere plutonium med passasjerfly?


- Alle transporter skjer i henhold til regelverket, som tillater bruk av passasjerfly. Så ja, vi frakter med passasjerfly, så lenge flyselskapet anser det som hensiktsmessig.


Valdseth vil av sikkerhetsmessige årsaker ikke oppgi hvilke flyselskaper de bruker til transport av plutonium. Ifølge Statens strålevern er SAS blant selskapene som tillater frakt av radioaktivt materiale.


Valdseth forteller at de ut fra reglene ikke kan frakte mer enn 15 gram spaltbart materiale med fly.


- Vi følger det internasjonale regelverket, og flyselskapene følger sitt regelverk. Myndighetene godkjenner alltid transporten, og vi anser det ikke for å være mer risikofylt å sende det med fly enn med bil, sier Valdseth.


- Å frakte plutonium med fly er innenfor regelverket og problemfritt, sier seniorrådgiver i Statens strålevern Sverre Hornkjøl til Klassekampen.


Han mener det ikke er farligere å frakte plutonium med fly enn med bil.


- Ikke dersom du ser på ulykkesstatistikken. Det er flere ulykker på veiene enn i lufta.


- Men får det ikke større konsekvenser dersom det først skjer en ulykke?


- Det radioaktive materialet er godt pakket inn, så risikoen er liten for at det skal skje noe, sier Hornkjøl, og forteller at emballasjen som brukes er den samme, uavhengig av om materialet fraktes med bil eller fly.


Med passasjerfly


Hornkjøl forteller også at det hender at plutonium transporteres med passasjerfly.


- Det kan gå med passasjerfly, dersom det er små mengder. Regelverket forbyr ikke det.


Ifølge Hornkjøl er SAS blant flyselskapene som tillater frakt av radioaktivt materiale.


Hornkjøl mener lufttransport av plutonium i Norge forekommer fra tid til annen, men veldig sjelden. Han kan likevel ikke oppgi nøyaktig hvor hyppig det forekommer, selv om det er han som står for godkjenningen av IFEs opplegg for transport.


Lite kontroll


Kontrollen Statens strålevern fører med transporten av det radioaktive materialet er hovedsakelig basert på tillit til IFEs rutiner.


- Vi tar imot søknader og undersøker først og fremst om beskyttelsen mot sabotasje og tyveri er bra nok. Ellers tar vi utgangspunkt i at IFE følger internasjonalt regelverk om pakking og sending, og har jevnlige samtaler med dem, sier Hornkjøl.


Statens strålevern holder også tilsyn hos IFE med jevne mellomrom.


- Vi ser ikke på transport hver gang vi er på tilsyn, så vi holder vel tilsyn med transporten anslagsvis hvert tredje år, sier Hornkjøl.


Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet mener Statens strålevern ikke har god nok kontroll.


- Statens strålevern burde ta mer ansvar. De burde selv følge slike transporter for å følge med på at det skjer på en forsvarlig måte, sier Haltbrekken.


Hornkjøl mener på sin side det ikke er behov for mer kontroll.


- Dette skjer ikke ofte, så det er ikke så mye å kontrollere, avslutter han.


Hemmeligholdt


De til nå ukjente opplysningene om flytransport av plutonium framkommer i et hemmeligstemplet dokument frilansjournalist Erik Martiniussen har fått tilgang til. Han er sterkt kritisk til at slik informasjon holdes hemmelig.


- Det er oppsiktsvekkende at plutonium fraktes med fly i Norge, og det er ingen grunn til at dette skal unndras offentligheten. Han mener det er viktig at offentligheten får kjennskap til at plutonium føres inn og ut av Norge.


Statens stråleverns forklaring er at de er pålagt streng taushetsplikt om detaljene i slike saker, for å unngå tyveri og sabotasje.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Onsdag 31. august 2016
ETTER 2020: Forsvarsminister Ine Eriksen Søreide innrømmer at de største kostnadene i langtidsplanen kommer etter 2020, men står fast ved at planen er en historisk styrking.
Onsdag 31. august 2016
REGNING: Regjeringen har lovet et løft på 165 milliarder kroner for Forsvaret. Likevel viser interne regjeringsdokumenter at regjeringen ikke planlegger store økninger i budsjettet for 2017.
Tirsdag 30. august 2016
SKJULT: På spørsmål fra Stortinget, hevdet Ine Eriksen Søreide at en navngitt rapport om kostnadene til langtidsplanen «ikke foreligger.» Likevel sitter departementet på et dokument med samme navn.
Mandag 29. august 2016
BRUDD: Regjeringsnotater viser at forsvarsministeren ikke fikk pengene hun ønsket til langtidsplanen for Forsvaret. I februar advarte hun om at resultatet kunne bli «et brudd med det som har vært norsk forsvarspolitikk siden vi gikk inn i Nato i...
Lørdag 27. august 2016
LETTELSE: Marianne Marthinsen (Ap) mener Per Sandbergs tørst etter oljepenger «undergraver Høyre som styringsparti».
Fredag 26. august 2016
PERSPEKTIV: Mens Høyre signaliserer moderasjon, vil Frp både bruke mer oljepenger og kutte skattene enda mer i neste stortingsperiode.
Torsdag 25. august 2016
Brexit: Næringslivet frykter for handelsforbindelsene til Storbritannia. Virke tror Efta kan være nøkkel til en rask avklaring, og ser ikke farene ved løsningen.
Onsdag 24. august 2016
URO: Når politiet sentraliseres må brannfolk overta jobben med å stoppe forbrytere. – Vi har ikke trening for slikt, sier brannsjef Bjørn Rønning.
Tirsdag 23. august 2016
LUKKA: Kampen om langtidsplanen for Forsvaret tek no til for full styrke. I helga arrangerte Venstre og KrF seminar på Stortinget der dei meiner Forsvarsdepartementet nekta forsvars­toppar å delta.
Mandag 22. august 2016
UPRAKTISK: I dag er det lett å bytte fra yrkesfag til studiespesialisering, men vanskelig å gå motsatt vei. Det vil Raymond Johansen endre på.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk