Onsdag 18. juli 2012
- Fortsatt folkets leder
AVSATT: I juni ble Fernando Lugo avsatt som Paraguays president. I dette intervjuet snakker han ut om det han kaller et «sofistikert statskupp».

- Du kan kalle det et statskupp 2.0, et parlamentarisk kupp, et ekspresskupp, eller hva du vil. Faktum er uansett at det har blitt gjennomført et kupp her, sier Paraguays tidligere president Fernando Lugo til Klassekampen.


Den 22. juni i år avsatte hans politiske motstandere i parlamentet venstreorienterte Lugo gjennom riksrett, på bakgrunn av hans håndtering av en jordkonflikt. Høyresidas Federico Franco ble innsatt som landets nye president. Men Lugo selv, hans støttespillere og flere av Paraguays naboland kaller avsettelsen et regelrett statskupp. Kuppet er derimot av en annen karakter enn Latin-Amerikas militære kupp på 1970-tallet.


- Det er ingen døde og ingen tanks i gatene, og de er veldig sofistikerte for å prøve å gi det hele et skalkeskjul av juridisk legitimitet. Men uansett så ble demokratiske prinsipper brutt i dette landet, og dermed så er det et statskupp, sier Lugo.


Demokratisk brudd


Venstreorienterte Fernando Lugo ble i 2008 valgt til Paraguays president. Da hadde det konservative Colorado-partiet sittet 61 år ved makten. Men under hele sin periode hadde Lugo et stort flertall i parlamentet mot seg, og også hans visepresident motarbeidet ham åpenlyst.


Den paraguayanske grunnloven åpner for at nasjonalforsamlingens ene kammer kan anklage presidenten på politisk grunnlag, og at det andre kammeret kan avsi en dom og dermed kaste presidenten. De som ville kvitte seg med Lugo hevder en slik dom kan gjennomføres på et hvilket som helst grunnlag, så lenge det finnes et parlamentarisk flertall for en slik handling, for å sikre at presidenten alltid har støtte i parlamentet.


De som er mot avsettelsen viser derimot til at også riksretten må følge reglene til rettergang generelt, og at det i denne situasjonen er snakk om et statskupp fordi det har kommet fram at det i lang tid i forveien var avtalt å fjerne Lugo. De mener samtidig at han heller ikke fikk nødvendig tid til å forsvare seg og at dommen representerer et brudd med demokratiske prinsipper om at valgresultater må respekteres.


- Folkets president


Selv om Lugo ikke lenger kontrollerer statsapparatet, ser han seg fortsatt som landets president.


- Saken er at folket ser meg som president. Kuppresidenten Franco tok kanskje formelt kontrolleren over militæret og politiet. Men de kontrollerer ikke befolkningen. Og prinsippet vi tror på er at befolkningen skal avgjøre slikt. Kontrollerer Franco ellers landet? Jeg stiller meg tvilende til det. Samtidig har han det internasjonale samfunnet mot seg, og nå om dagen er det blitt utrolig viktig.


I noen av sine første uttalelser hevdet Franco at han ville be Lugo om hjelp til å avverge sanksjoner fra utlandet.


- Jeg tror de fleste forstår at vi ikke samarbeider med kuppmakere, svarer Lugo på dette forslaget


I likhet med flere andre latinamerikanske land, har Paraguay under Lugo utfordret de rikes privilegier, innført sosiale programmer, og fjernet seg fra gamle allierte som USA, til fordel for nabolandene.


Lugo ser likheter mellom sin egen avsettelse og statskuppet i Honduras i 2009, der president Manuel Zelaya ble fjernet fra makten:


- Det som er likt er at det i begge tilfeller fantes et brudd med demokratiske prinsipper for å fjerne en president innenfor perioden han ble valgt til.


Men det er også forskjeller.


- I Honduras var det snakk om et statskupp etter 1970-tallets oppskrift, med militæret som tok makten. Men mest av alt, så er det forskjell i geopolitikken. Her i Sør-Amerika foregår viktige former for regional integrering, som handelsavtalen Mercosur og i det siste Celac, sier Lugo.


Naboland støtter Lugo


Tanken bak disse nye organisasjonene er å finne et regionalt alternativ til den USA-dominerte Organisasjonen for Amerikanske Stater (OAS).


- Denne nye regionale integrasjonen er nå også under angrep gjennom dette statskuppet, mener Lugo.


Ingen av Paraguays tre naboland, Bolivia, Brasil eller Argentina, har så langt anerkjent det nye regimet eller prosessen som gjorde at de kom til makten. De har isteden vært blant de sterkeste kritikere. Kupptilhengerne har forsøkt å redusere kritikkens relevans ved å hevde at Paraguay kan samarbeide med andre land. Lugo tror ikke på dette.


- Geografisk og politisk er det fullt mulig med frihandelsavtaler mellom land som Chile, Peru, Columbia og USA. Men for Paraguay er dette veldig vanskelig. Vi har ikke egen kyst, og våre floder er kun delvis kontrollert av oss selv. Vi må alltid ha avtaler med enten Brasil eller Argentina for å kunne bruke disse som transportårer. Vi mistet kontrollen over et eget flyselskap med privatiseringsbølgen på 1990-tallet, sier han.


I selskapenes ærend


Lugo mener statskuppet er del av en kamp mellom nasjonalstaten og multinasjonale selskaper, med den nye regjeringen som støttespiller for sistnevnte gruppering.


- Hvis vi ser på noen av de første tingene kuppmakerne har gjennomført, så er det å åpne dørene for enhver type for genmodifisert matproduksjon, ingen skatter på soyaproduksjonen og å gi lisens til konsernet Rio Tinto Alcan fot å etablere seg i Paraguay. Dette er tre viktige avgjørelser som vi diskutere i nesten to år, og studerte mulige konsekvenser av. Dette blir nå gjennomført i veldig høy fart.


- Energiselskapet Rio Tinto Alcan får en avtale som skal vare i 30 år og gir selskapet rett på en andel av strømmen som Paraguay produserer i samarbeid med Brasil. Tror du at regjeringene vil respektere dette etter kuppet er over?


- Jeg tror ikke på at det paraguayanske folk vil respektere dette. Å gi så mye elektrisitet til en enkel aktør til en så lav pris som det her er snakk om, det er en veldig tvilsom ting å gjøre.


Før kuppet fant sted var det allerede planlagt valg i 2013. Blant annet Oas har lurt på hvorvidt disse valgene vil kunne bli gjennomført som planlagt. Lugo er kritisk til et slikt fokus.


- Det er problematisk kun å se imot framtiden hele tida og aldri se på det som skjer akkurat nå. Det betyr da at man glemmer at de som sitter ved makten akkurat nå kom dit gjennom et statskupp, og at situasjonen nå ikke er bra som den er. Derfor vi vil fortsette å fokusere på nettopp dette, sier Lugo.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Lørdag 24. september 2016
KRIG: Bombene regner igjen over Aleppo. Forsker Cecilie Hellestveit håper ennå på fred, men sier at mange har interesse av å sabotere en syrisk fredsløsning.
Fredag 23. september 2016
FØRER AN: Jihadigrupper står i spissen for kampene i Aleppo og Hama. Bombingen blir trappet opp.
Torsdag 22. september 2016
ALT FLYTER: I 50 år har den politiske samtalen i Vesten vært tjoret fast til folkelige bevegelser, sterke institusjoner og politiske sentrumspartier. Nå seiler alt av gårde, fastslår statsviteren Francis Fukuyama.
Onsdag 21. september 2016
MOTSTAND: Labour-leder Jeremy Corbyn og hans venstre­aktivister sammenlignes med Hitler-Jugend, Nord-Korea og virus. Men Corbyn ligger fortsatt an til å vinne ­Labours ledervalg.
Tirsdag 20. september 2016
SEIER: Vladimir Putins parti gikk styrket ut av valget søndag, tross lav deltakelse og rapporter om fusk. Alle målinger tyder på at Putin vil sikre seg nok en presidentperiode i 2018.
Mandag 19. september 2016
KRYSSILD: USA møter krass motstand fra rivaler og antatte allierte for sin Syria-politikk.
Lørdag 17. september 2016
RIKT: – Gaza kunne klart seg fint med egne ressurser dersom de fikk lov av Israel, sier Fagforbundets leder Mette Nord. Hun støtter kvinnebåtene som nå er på vei til Gaza.
Fredag 16. september 2016
URO: Innvandringsskeptiske EU-land vil møte EUs liberale prosjekt med «kontrarevolusjon». EU-rådets president ber om forståelse for misnøyen.
Torsdag 15. september 2016
PLAN: EUs krise krever handling, sier EU-president Jean-Claude Juncker. Nå vil han opprette en EU-hær og gi storselskapene en frihandelsgavepakke.
Onsdag 14. september 2016
Holdt: Våpen­hvilen i Syria utfordrer islamistiske grupper som står på USAs terrorliste og får våpen fra USA-alliansen.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk