- Mesteparten av Kinas handel gjøres i dag i dollar, og sekundært i euro. Dette endrer seg nå dramatisk, sier Martin Jacques, forfatter bak boka «When China Rules the World» og forsker ved IDEAS ved London School of Economics, til Klassekampen.

Mens resten av London forbereder seg til OL, reiser representanter for byen i disse dager rundt i Kina i forsøk på å etablere London som inngangsporten for kinesisk valuta i Europa og den vestlige verden. Mens OL utvilsomt høster mest oppmerksomhet, kan møtene mellom London Corp og en rekke kinesiske toppolitikere og bankfolk være avgjørende for byens økonomi og posisjon i framtiden som verdens valutasentrum.

Naturlig

Professor i internasjonal økonomi ved Universitetet i Oslo, Karen Helene Ulltveit-Moe, kaller utviklingen naturlig.

- Kina har de siste årene gradvis økt verdien på yuan, og økt tilgjengelighet er derfor på mange måter neste skritt. England har en spesialisering på finansnæringen, og det er derfor naturlig at de er aktive når det kommer nye produkter i markedet, og yuan er noe det er økt etterspørsel etter.

Foreløpig er tilgangen på yuan politisk begrenset, og må gjennom politisk behandling for å sikre tilgang. Men Mark Boleat, talsmann for London Corp, sier til South China Morning Post at London er godt posisjonert for å bli det viktigste senteret for yuan utenfor Asia. Utfordringen er tilgang.

- Mitt syn er at dette er en naturlig utvikling som kan være bra for internasjonale relasjoner og bra for verdensøkonomien. Men kineserne styrer fortsatt valutaen sin politisk, og dersom de ønsker å ha markedsstyrt valuta, så må de la valutakursen flyte, sier Ulltveit-Moe.

Forsiktige kinesere

Martin Jacques sier utviklingen har gått fort, men at kineserne er forsiktige.

- Utviklingen startet i 2008, fulgt av at yuan ble tilgjengelig i Hongkong. Det nye nå er at yuan blir tilgjengelig til handel for sentralbanker og store firma. Men det er helt tydelig at yuan blir brukt mer, særlig av kineserne som betaler i yuan for importerte varer, sier Jacques.

Europa gikk forbi Asia som den største brukeren av yuan tidligere i går, og står nå for 47 prosent av alle yuan-betalinger. Store deler av disse summene går via London, hvor kommersielle lån nådde 280 millioner yuan sist år og handel med finans overgikk 16,3 milliarder yuan. Dette er allikevel småpenger sett opp mot valutamarkedet som helhet. Anslag av verdens totale valutatransaksjoner ligger på over 20.000 milliarder kroner årlig, med den amerikanske dollaren på topp fulgt av euro.

Valuta er makt

Bak tallene ligger det politikk og makt. USAs dominans i de første tiårene etter andre verdenskrig sikret landet en ubestridt posisjon i verdensmarkedene, som også ble opprettholdt av den amerikanske dollarens dominans som verdensvaluta. Flere trekk peker nå i retning at dollarens tid som enehersker er forbi.

Først og fremst er andelen valutareserver som enkeltstater holder i dollar synkende, og erstattes med andre valutaer som euro. Her har flere utviklingsland tatt til orde for økt bruk av «Special Drawing Rights», som er valutakurver bestående av dollar, euro, japanske yen og britiske pund. Dersom yuan internasjonaliseres er det ventet at den også vil bli en del av et slikt system.

Deretter skjer stadig mer handel i andre lands valutaer. En av måtene yuan til nå har vært brukt utenfor Kina har vært gjennom bilaterale handelsavtaler, hvor Kina har inngått avtaler om betaling i yuan og hvor motparten kan kjøpe og låne yuan til dette formålet.

Ifølge Jacques har storbanken HSBC anslått at Kina innen 2015 vil betale halvparten av all import fra utviklingsland med yuan, noe som tilsvarer 25 prosent av all handel Kina gjør. Kina var i 2012 verdens største handelspartner.

Konsekvensen for USA er at det er mindre dollar i markedet og dermed færre ytre omstendigheter som holder kursen oppe og stabil. Et enormt budsjettunderskudd i USA og dårlig økonomi ville vanligvis gjort at et lands valuta svekket seg.

Ulltveit-Moe tror imidlertid ikke at yuan vil erstatte dollar eller euro som dominant valuta.

- Det ligger i så fall langt fram i tid. Men det er åpenbart allerede nå at verdens økonomiske maktsentra er i forflytning fra USA og Europa mot Kina og BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika). Dette endrer også maktforholdene i verden.

Kina kan bli taperen

Ironisk nok kan en internasjonalisering av yuan bety økonomiske problemer for Kina. Årsaken er at tilgangen til yuan nå er begrenset og at kursen styres av myndighetene i Beijing, og ikke markedet.

- Når Kina nå styrer valutakursen holder de den kunstig lavt. Det er bra for kinesisk eksportindustri, men dårlig for USA og Europa fordi det gir økt arbeidsledighet i Vesten, sier Ulltveit-Moe.

Dersom Kina gjør yuan fritt tilgjengelig på markedet er det ventet at valutaen vil stige kraftig i verdi, delvis fordi kinesisk økonomi er sterk og delvis fordi valutaen i seg selv er ettertraktet.

- Forenklet kan man si at valutamanipulering eksporterer arbeidsledighet fra et land til et annet, fordi det skaper konkurranseulemper.

Jacques tror ikke kineserne vil gå med på dette, og peker på lærdommer gjort av Asia-krisen i 1997 som en av årsakene til at Kina ikke vil gjøre yuan fullt tilgjengelig før de er sikker på at det ikke vil ramme Kina.

- Dersom de slipper yuan løs nå vil den bli overpriset og det vil ramme Kina. Nettopp derfor vil nok valutaen gjøres tilgjengelig for handel først, før man på sikt vil gjøre den tilgjengelig som reservevaluta for større oppkjøp.