Fredag 22. juni 2012
- En verkebyll i lang tid
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Torsdag 22. juni 2017
TRE: Når Elkem no gjer det grøne skiftet frå fossilt kol til trekol, reiser dei ut i verda for å finna skog. Norsk skognæring er for lite utvikla, seier selskapet. Dei vil ha statleg støtte til skogimporten.
Onsdag 21. juni 2017
KUTT: Landmaktutredningen vil kutte 350 vervede soldater for å frigjøre ressurser. Robert Mood mener forslaget vil gjøre det vanskeligere og farligere å sende norske soldater til utlandet.
Tirsdag 20. juni 2017
JA, JA: På fem år har EØS-støtta auka 10 prosentpoeng. – Eg er overraska over at argumenta frå fagrørsla ikkje slår meir inn, seier Liv Signe Navarsete.
Mandag 19. juni 2017
NY PLAN: Kjell Grandhagen mener dagens forsvar er for lite. Han ønsker en plan for hva som skal gjøres dersom Norge skal bruke 2 prosent av bruttonasjonalproduktet på Forsvaret.
Lørdag 17. juni 2017
KVOTERING: Også i ikke-kvotepliktig sektor vil regjeringen bruke klima­kvoter for å nå klimamålene. Fordi det er kostnadseffektivt.
Fredag 16. juni 2017
BEKYMRET: Liv Signe Navarsete mener Donald Trump ikke er en god nok grunn til at Norge skal tenke annerledes om Nato. Hun advarer mot planene om et EU-ledet forsvarssamarbeid.
Torsdag 15. juni 2017
VENNEJAKT: Espen Barth Eide mener Norge må knytte tettere bånd til Tyskland og Norden, og at Europa må stå stødigere på egne bein så lenge Donald Trump er president i USA.
Onsdag 14. juni 2017
JUSS: Kommuner som favoriserer ideelle barnehager uten profitt, bryter loven, mener Kunnskapsdepartementet (KD). Ap i Trondheim hevder KD driver ideologisk strid for kommersielle.
Tirsdag 13. juni 2017
HASTVERK: Jan Tore Sanner (H) bed alle kommunane som skal slå seg saman om å haste seg gjennom viktige avgjerder midt i fellesferien.
Mandag 12. juni 2017
Måling: Ap faller kraftig på den siste politiske meningsmålingen. Dette åpner for økt innflytelse for Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk