Fredag 22. juni 2012
- En verkebyll i lang tid
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Fredag 6. mai 2016
misnøye: De Grønne ber bøndene bryte med staten først som sist og ber Stortinget sette regjeringen på plass.
Fredag 6. mai 2016
VÆR SÅ GOD: Ap vil gi store skatteletter til landets rikeste. – Jeg spør meg om det i hele tatt er vits i å drive med politikk, sier SVs Snorre Valen.
Onsdag 4. mai 2016
UAVKLART: UD innrømmer at det folkerettslige grunnlaget for å sende norske styrker til Syria er «omstridt»: – Jeg er uroet, sier Liv Signe Navarsete.
Tirsdag 3. mai 2016
Bekymret: Den kontroversielle TTIP-avtalen mellom USA og EU truer folkehelse, miljø og arbeidstakerrettigheter også i Norge, mener Senterpartiets Liv Signe Navarsete.
Mandag 2. mai 2016
KVINNER I KAMP: Hovedtillitsvalgt Dolores Olaussen langet ut mot hotellkongene i sin appell fra Youngstorget. LO-leder Gerd Kristiansen beskyldte regjeringen for å øke forskjellene.
Lørdag 30. april 2016
KAN SNU: Frp slakter Aps asylpolitikk. Likevel kan partiet inngå asylkompromiss med Ap i Stortinget, bekrefter Helge Andre Njåstad.
Fredag 29. april 2016
SLADD: Regjeringen nekter opposisjonen å lese Navs råd for å løse ledighetskrisa. Da Ap ba om innsyn, ble de møtt av 25 sider med svart sladd. Det som sto bak sladden, kunne de lese i VG.
Torsdag 28. april 2016
REGIONER: Slik kan det nye Norge bli, spår landets fremste bygde­forsker. I går ble første skritt tatt på Stiklestad.
Onsdag 27. april 2016
LABERT: – Kommunalministeren tar ikke realitetene inn over seg, mener Helga Pedersen (Ap) etter mandagens folkeavstemninger i 23 kommuner.
Tirsdag 26. april 2016
LEI: I dei lukka forhandlingane om norsk våpen­eksport blei Aps hemmelege innstillingar lekka til våpenindustrien, ifølgje Marit Nybakk.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk