Fredag 22. juni 2012
- En verkebyll i lang tid
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Lørdag 6. februar 2016
BLÅTT: Regjeringspartiene Høyre og Frp kan notere seg den beste Klassekampen-målingen på to år. Arbeiderpartiet har ikke gjort det dårligere siden høsten 2013.
Fredag 5. februar 2016
SLETTET: Biskop Bernt Eidsvig ba ansatte makulere papireksemplarer av et referat fra et møte der han diskuterte den omstridte medlems­registreringssaken.
Fredag 5. februar 2016
Klår Tale: Storbritannia og Sverige må sikra Julian Assange sin fridom og oppreisning, fastslår ein FN-uttale som Klassekampen har fått tilgang på.
Torsdag 4. februar 2016
NEDERLAG: Regjeringen ville sende over 5000 asylsøkere tilbake til Russland. Nå får de bare returnert noen få hundre – og de må ta tilbake én jemenitt som ble sendt ut i midten av januar.
Onsdag 3. februar 2016
PÅ RØMMEN: 2203 personer rømte fra norske asylmottak i fjor. Tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde frykter de får gå i fred – fordi politiet prioriterer å tvangsreturnere barnefamilier.
Tirsdag 2. februar 2016
FULL STANS: Etter at Norge innførte sanksjoner mot Russland, har norsk fiskeeksport til landet praktisk talt stoppet opp. – Det burde vært håndtert anner­ledes, sier fiskeoppdretter.
Mandag 1. februar 2016
STOPP: Nesten 60.000 EØS- og EU-borgere jobber i Norge uten å betale til norsk folketrygd og arbeidsgiveravgift, viser nye tall fra Nav. Dette kan utkonkurrere norsk arbeidskraft.
Lørdag 30. januar 2016
UTFORDRING: Ingen av jobbene som skal erstatte nedbemanningene i oljen, vil være i nærheten av like lønnsomme for AS Norge. – Umulig å erstatte oljen, sier Schjøtt-Pedersen.
Fredag 29. januar 2016
STRATEGI: SV kommer ikke til å gå til valg i 2017 på en avtale med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men «på en soleklar avtale med velgerne», sier Audun Lysbakken.
Torsdag 28. januar 2016
MAGEPLASK: Regjeringen instruerte UDI om å sende ut så å si alle de 5500 asylsøkerne på Storskog. Russlands returnekt kan tvinge Norge til å gi opphold til flere tusen av dem.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk