Fredag 22. juni 2012
- En verkebyll i lang tid
UTILREGNELIG: Aktoratet vil ­dømme terroristen Anders Behring Breivik til tvungen psykisk helsevern. Det kan bli et ­større traume enn krigsoppgjøret, mener historiker Terje Emberland.

- En utilregnelighetsdom her vil vi aldri bli ferdige med, sier historiker Terje Emberland.


Han vitnet selv i Oslo tingrett for at Anders Behring Breiviks ideologi ikke er et utslag av en psykose. I går ble han vitne til at aktoratet ved statsadvokatene Svein Holden og Inga Bejer Engh trosset kritikken og la ned påstand om tvungen psykisk helsevern.


Statsadvokatene la til grunn at de var i tvil, men at denne tvilen må føre til en dom på utilregnelighet etter tidligere rettspraksis.


Nå frykter Emberland for konsekvensene dersom dommerne vil følge aktoratets råd.


- Jeg tror dette vil diskuteres i årevis, og det vil bli en problematisk verkebyll i samfunnet etterpå. En slik konklusjon strider åpenbart mot folks rettsfølelse, sier han.


Trosser folkeviljen


NRK publiserte i går en meningsmåling som viser at tre av fire nordmenn mener Breivik må dømmes til fengselsstraff. I prosedyren presiserte likevel statsadvokat Svein Holden at retten ikke kan ta hensyn til den allmenne rettsfølelse.


Terje Emberland tror dette vil bli vanskelig for folk å akseptere.


- Svært mange vil se på det som uforståelig at en person som var i stand til å planlegge og gjennomføre en slik handling, og gjøre rede for motivene sine i retten, ikke skal ha vært ansvarlig for sine egne handlinger, sier han, og viser til at denne saken nå kan drøye ytterligere ut:


- Om vi skal tro Breivik på at han vil anke en eventuell utilregnelighetsdom, vil vi få enda en ny runde i rettsvesenet, noe det norske samfunnet godt kunne ha vært spart for.


- Verre enn krigsoppgjøret


Emberland trekker parallellen til krigsoppgjøret og Sverre Risnæs som var justisminister i Vidkun Quislings regjering. Risnæs var ansvarlig for deportasjonen av norske jøder og deltok personlig i henrette motstandsfolk. I etterkrigsoppgjøret ble han dømt til psykisk helsevern og døde som en fri mann.


- Jeg tror det vil være et mye større problem om Breivik blir erklært utilregnelig enn da Risnæs ble det. Risnæs var én av mange, men i 22. juli-saken har vi bare én gjerningsmann, som utførte sitt massedrap i fredstid uten å bli beordret til det. Dermed blir en utilregnelighetsdom her mye mer problematisk for nasjonen enn i etterkrigsoppgjøret.


Emberland har forståelse for at aktoratet ønsker å behandle Breivik som andre kriminelle, men frykter for at de undervurderer sakens spesielle karakter.


- Det er aktverdig at alle skal være like for loven. Men jeg tror samtidig aktoratet ikke forstår hvilke enorme, allmenne konsekvenser saken får, sier han.


- De ønsket i utgangspunktet ikke å kalle inn vitner som kunne belyse Breiviks ideologi. Og hadde ikke den første sakkyndigrapporten lekket, ville de ikke bestilt en ny. Jeg tror ikke de forsto hvilket særtilfelle denne saken er og hvor viktig det er for folket at alle sider blir belyst.


Fjerner ansvaret


Også i kirken har man vondt for å akseptere at Breivik nå kan slippe fengselsstraff for handlingene sine.


Biskop Tor Berger Jørgensen i Sør Hordaland mener det er farlig å sykeliggjøre menneskelig ondskap.


- Ved å sykeliggjøre gjerningsmannen tar man bort ansvaret. Man må se på sammenhengen mellom planlegging og gjennomføring, og disse onde handlingene var gjennomført med en sterk målbevissthet. Da strider det med alle former for alminnelig logikk og rettsfølelse å si at dette bare er et utslag av en psykose, sier han.


Biskopen mener det er viktig å erkjenne at ondskap også er en del av det å være menneske, og legger til at en eventuell dom på utilregnelighet vil skape stor frustrasjon og usikkerhet i samfunnet.


- Vi er ikke bare et sluttprodukt av psykiatriske og psykologiske mekanismer, og vi kan ikke skyve terrorisme under teppet ved å si at dette bare er sykdom. I denne saken forkludres forholdet mellom ondskap og ansvar av psykiatrien, sier han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Lørdag 3. desember 2016
FÅ KOMMER: Sylvi Listhaug skaper debatt, men tallene viser at signal­politikken hennes gir resultater. Få asylsøkere vil til Norge.
Fredag 2. desember 2016
STØTT: Fleir­talet av Venstres fylkesleiarar vil halde seg på borgarleg side trass i budsjett­kaoset.
Torsdag 1. desember 2016
PSYKEN: Over 20 prosent av jenter på videregående skole sliter med emosjonelle vansker. – Skremmende tall, sier forsker bak undersøkelsen.
Onsdag 30. november 2016
PENGEMAKT: Stortingsrepresentant Henrik Asheim (H) ber rektorar boikotte nettverk som let leirarar møte folkevalde. – Det er ei lukka gruppe med elitepreg, meiner han.
Tirsdag 29. november 2016
RETTSSAK: Den katolske kirke mener seg utsatt for «bevisst og tilsiktet» diskriminering av staten. Kirka påberoper seg menneskerettighetene og Grunn­loven når rettssaken om medlemsrotet starter fredag.
Mandag 28. november 2016
MOT: Støtten til EØS har økt i den norske befolkningen, men i Frp øker nå motstanden mot avtalen. Partiets nestleder Per Sandberg sier han ville stemt imot avtalen i dag.
Lørdag 26. november 2016
STRIDENS KJERNE: Hæren og Heimevernet kan bli slått sammen, og fram­tidas hær kan bli uten stridsvogner. Det er to av de mest sentrale spørsmålene landmaktstudien nå skal avgjøre.
Fredag 25. november 2016
OPP: Fagforbundets leder Mette Nord vil at forbundet skal få nestlederpost i LO. Også Handel og Kontor ønsker opprykk til topptrioen.
Torsdag 24. november 2016
NERVØS: Sysselsettingsandelen blant unge menn er på vei ned. Regjeringen og LO advarer mot Trump-tilstander.
Onsdag 23. november 2016
KAMPANJE: Mer enn 50.000 har bidratt til å dele Norsk Organisasjon for Asylsøkeres kritiske kampanje mot Sylvi Listhaug. Valg­forskere tror innvandringsministeren vil tjene på kritikken.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk