Mandag 18. juni 2012
Mangler rett til e-bøker
Utdatert lovverk og krav fra forlagene kan vingeklippe framtidas bibliotektilbud. - Det er avgjørende at vi finner en løsning, sier Ingeborg Rygh Hjorthen i Norsk bibliotekforening.

Norske biblioteker har havnet i en knipe. Den lovfestede retten de har til å låne ut bøker, gjelder nemlig ikke e-bøker. Hvis norske lesere i framtida foretrekker e-bøker framfor papirutgavene, kan bibliotekene fort sakke akterut.


- Hvis dette problemet ikke løses, blir det vanskelig å gi et like godt tilbud av e-bøker som av papirbøker, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i Norsk bibliotekforening, til Klassekampen.


Prisgitt forlagene


Biblioteker som vil gi låntakerne sine et e-boktilbud, er i dag prisgitt forlagene. Norske forlag vil begrense gratisutlånet av e-bøker for ikke å ødelegge salget.


- De praktiske konsekvensene er at forlagene plutselig kan bestemme om og hvordan vi skal låne ut bøker i biblioteket. Hvis de ønsker, kan de innføre en praksis som gir norske lånere et dyrt og dårlig bibliotektilbud. Det er ganske alvorlig, sier en bekymret Dag Erlend Lohne Mohn.


Han er rådgiver i Buskerud fylkesbibliotek og leder et forsøksprosjekt med utlån av e-bøker.


Politisk paradoks


Lohne Mohn mener lovens skille mellom papir- og e-bøker er både utdatert og politisk problematisk.


- Norsk litteraturproduksjon og forlagene har gode støtteordninger og unntak fra lover som andre kommersielle aktører må forholde seg til. Jeg tenker da på innkjøpsordningen og bokavtalen, som kan bli avløst av en ny boklov. Når det offentlige Norge støtter dette, blir det for galt at de offentlige bibliotekenes tilbud blir vingeklippet av de samme forlagene. Jeg håper ikke dette er politisk spiselig, sier Lohne Mohn.


Frykter svenske tilstander


Stridens kjerne er en bestemmelse i åndsverkloven, som gir bibliotekene rett til «spredning av eksemplar». Men dette gjelder bare fysiske eksemplarer. En e-bok regnes derimot som en «framstilling» eller «tilgjengeliggjøring» av et verk. Og her sitter ikke bibliotekene på den samme retten.


- Det er pussig at to identiske tekster, skrevet at samme forfatter, behandles helt ulikt bare fordi de kommer i forskjellige formater, sier Rygh Hjorthen.


I dag samarbeider forlag og biblioteker om å finne framtidas løsning for utlån av e-bøker. Men Rygh Hjorthen frykter at forleggerne vil ende opp med alle forhandlingskortene.


- I Sverige har Svensk Biblioteksförening brutt forhandlingene med Svenska Förläggareföreningen om en økonomisk avtale for utlån av e-bøker. De melder at forleggerne selv legger alle premissene for forhandlingene. Vi ønsker ikke en situasjon i Norge der én part står uforholdsmessig sterkt overfor den andre, sier hun.


Vil ha endring


Norge er bundet til EUs regler for opphavsrett gjennom EØS-avtalen. Det kan gjøre det vanskelig å gi bibliotekene fri rett til e-bokutlån.


- Det beste og enkleste ville kanskje være en endring av åndsverkloven, slik at samme regler gjaldt for e-bøker som for papirbøker. Men det kan bli vanskelig å få til ettersom vi er bundet av EU-regelverket, sier Rygh Hjorthen.


Forlagene er på sin side bekymret for at gratis tilgjengelige e-bøker på biblioteket skal ødelegge det kommersielle markedet. Men kommunene har ikke råd til å kjøpe inn så mange bøker, understreker Dag Erlend Lohne Mohn.


- I dag kjøper norske folkebibliotek bøker med kommunale budsjetter. Foreløpig tyder ingenting på at dette vil endre seg. Derfor tror jeg ikke forlagene har noe å frykte, sier han.


Tirsdag 4. august 2015
Stjernejournalist beklager at han fjernet hovedkilden i en sak i A-magasinet. – Dette er bare veldig dumt, sier Kjetil Østli.
Mandag 3. august 2015
Det politiske scenarioet Michel Houellebecq skisserer i sin siste romaen er slett ikke så urealistisk, mener utenrikspolitisk forsker Asle Toje.
Lørdag 1. august 2015
Michel Houellebecq lar Frankrike gjennomgå et muslimsk regimeskifte i 2022 i sin siste roman. Dette er alt annet enn islamofobi, sier Kjetil Jakobsen.
Fredag 31. juli 2015
Flere plagiatsaker kommer opp i kjølvannet av Dagens Næringsliv-saken. – Mer vanlig enn man kanskje har trodd, sier Journalisten-redaktør Helge Øgrim.
Torsdag 30. juli 2015
Verken Stortinget, Universitetet i Oslo eller Holocaust-senteret tar anti­semittismen i dag alvorlig nok, mener historiker Andreas Snildal.
Onsdag 29. juli 2015
Saken om beslaget hos filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen minner om to rettssaker fra Europa de siste årene. I begge tilfeller har journalistene vunnet over myndig­hetene i Den europeiske menneske­rettsdomstolen.
Tirsdag 28. juli 2015
Forskere får ikke publiseringspoeng for arbeid ved museer. – Det kan gå utover rekruttering, frykter museum.
Mandag 27. juli 2015
Wergelands religiøse overbevisning fortsetter å skape debatt. – Hans tanker om islam kan bygge bruer i dagens islamdebatt, mener Trond Ali Linstad.
Lørdag 25. juli 2015
Saken mot filmskaper Ulrik Imtiaz Rolfsen bør meldes inn til Europarådet, mener generalsekretær Thorbjørn Jagland.
Fredag 24. juli 2015
Schibsted-eigde Stavanger Aftenblad skal kutte ti redaksjonelle stillingar innan 2015, men har samtidig halvert sluttpakketilbodet. – Uhyrleg, seier klubbleiar.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­