Mandag 18. juni 2012
Mangler rett til e-bøker
Utdatert lovverk og krav fra forlagene kan vingeklippe framtidas bibliotektilbud. - Det er avgjørende at vi finner en løsning, sier Ingeborg Rygh Hjorthen i Norsk bibliotekforening.

Norske biblioteker har havnet i en knipe. Den lovfestede retten de har til å låne ut bøker, gjelder nemlig ikke e-bøker. Hvis norske lesere i framtida foretrekker e-bøker framfor papirutgavene, kan bibliotekene fort sakke akterut.


- Hvis dette problemet ikke løses, blir det vanskelig å gi et like godt tilbud av e-bøker som av papirbøker, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i Norsk bibliotekforening, til Klassekampen.


Prisgitt forlagene


Biblioteker som vil gi låntakerne sine et e-boktilbud, er i dag prisgitt forlagene. Norske forlag vil begrense gratisutlånet av e-bøker for ikke å ødelegge salget.


- De praktiske konsekvensene er at forlagene plutselig kan bestemme om og hvordan vi skal låne ut bøker i biblioteket. Hvis de ønsker, kan de innføre en praksis som gir norske lånere et dyrt og dårlig bibliotektilbud. Det er ganske alvorlig, sier en bekymret Dag Erlend Lohne Mohn.


Han er rådgiver i Buskerud fylkesbibliotek og leder et forsøksprosjekt med utlån av e-bøker.


Politisk paradoks


Lohne Mohn mener lovens skille mellom papir- og e-bøker er både utdatert og politisk problematisk.


- Norsk litteraturproduksjon og forlagene har gode støtteordninger og unntak fra lover som andre kommersielle aktører må forholde seg til. Jeg tenker da på innkjøpsordningen og bokavtalen, som kan bli avløst av en ny boklov. Når det offentlige Norge støtter dette, blir det for galt at de offentlige bibliotekenes tilbud blir vingeklippet av de samme forlagene. Jeg håper ikke dette er politisk spiselig, sier Lohne Mohn.


Frykter svenske tilstander


Stridens kjerne er en bestemmelse i åndsverkloven, som gir bibliotekene rett til «spredning av eksemplar». Men dette gjelder bare fysiske eksemplarer. En e-bok regnes derimot som en «framstilling» eller «tilgjengeliggjøring» av et verk. Og her sitter ikke bibliotekene på den samme retten.


- Det er pussig at to identiske tekster, skrevet at samme forfatter, behandles helt ulikt bare fordi de kommer i forskjellige formater, sier Rygh Hjorthen.


I dag samarbeider forlag og biblioteker om å finne framtidas løsning for utlån av e-bøker. Men Rygh Hjorthen frykter at forleggerne vil ende opp med alle forhandlingskortene.


- I Sverige har Svensk Biblioteksförening brutt forhandlingene med Svenska Förläggareföreningen om en økonomisk avtale for utlån av e-bøker. De melder at forleggerne selv legger alle premissene for forhandlingene. Vi ønsker ikke en situasjon i Norge der én part står uforholdsmessig sterkt overfor den andre, sier hun.


Vil ha endring


Norge er bundet til EUs regler for opphavsrett gjennom EØS-avtalen. Det kan gjøre det vanskelig å gi bibliotekene fri rett til e-bokutlån.


- Det beste og enkleste ville kanskje være en endring av åndsverkloven, slik at samme regler gjaldt for e-bøker som for papirbøker. Men det kan bli vanskelig å få til ettersom vi er bundet av EU-regelverket, sier Rygh Hjorthen.


Forlagene er på sin side bekymret for at gratis tilgjengelige e-bøker på biblioteket skal ødelegge det kommersielle markedet. Men kommunene har ikke råd til å kjøpe inn så mange bøker, understreker Dag Erlend Lohne Mohn.


- I dag kjøper norske folkebibliotek bøker med kommunale budsjetter. Foreløpig tyder ingenting på at dette vil endre seg. Derfor tror jeg ikke forlagene har noe å frykte, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Onsdag 19. september 2018
Kulturbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) vil opprette en egen pressestøtteordning for Oslo-aviser. – Vi ønsker en bredere offentlighet av hensyn til lokal­demokratiet, sier hun.
Tirsdag 18. september 2018
60 aviser risikerer å gå dukken dersom Stortinget åpner for postomdeling annenhver dag, advarer Landslaget for lokalaviser. – Dette forslaget er helt vanvittig, sier Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk.
Mandag 17. september 2018
Filmskaper Deeyah Khan har reist hjem til amerikanske høyreekstremister for å intervjue dem. Hun mener det er en dårlig idé å nekte folk en talerstol.
Lørdag 15. september 2018
Hvor kommer det fra, ønsket om å nekte folk en talerstol? Forskere peker på identitets­politikk, populisme og «hyperfølsomhet» som forklaringer.
Fredag 14. september 2018
Filmparken ber regjeringen oppheve tidligere vedtak om å selge til høystbydende. Dramaserier som «Heimebane» har blåst nytt liv i det nedleggingstruede filmstudioet.
Torsdag 13. september 2018
Museene i Akershus overtar gjerne den kuriøse samlingen til kunstner Guttorm Guttormsgaard. Men det vil koste millioner å ta imot 30.000 bøker, kunstverk og bruksgjenstander.
Onsdag 12. september 2018
Margit Sandemo var begeistret for at «Sagaen om Isfolket» endelig var klar i lydformat. Men dagens bokavtale gjør at lydbøkene ikke kan legges ut for strømming før til neste vår.
Tirsdag 11. september 2018
Ideen om at vi må slippe til ekstreme holdninger for å hindre at de sprer seg, har lite belegg i forskningen.
Mandag 10. september 2018
Vänsterparti-politiker Ali Esbati avviser ideen om at Sverigedemokraterna har vokst fordi partiet har blitt boikottet.
Lørdag 8. september 2018
Tre nye bøker om kjønn og makt – ett intervju. Helene Uri, Anne Bitsch og Hedda Lingaas Fossum ser både håp og tusen år gamle strukturer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk