Mandag 18. juni 2012
Mangler rett til e-bøker
Utdatert lovverk og krav fra forlagene kan vingeklippe framtidas bibliotektilbud. - Det er avgjørende at vi finner en løsning, sier Ingeborg Rygh Hjorthen i Norsk bibliotekforening.

Norske biblioteker har havnet i en knipe. Den lovfestede retten de har til å låne ut bøker, gjelder nemlig ikke e-bøker. Hvis norske lesere i framtida foretrekker e-bøker framfor papirutgavene, kan bibliotekene fort sakke akterut.


- Hvis dette problemet ikke løses, blir det vanskelig å gi et like godt tilbud av e-bøker som av papirbøker, sier Ingeborg Rygh Hjorthen, leder i Norsk bibliotekforening, til Klassekampen.


Prisgitt forlagene


Biblioteker som vil gi låntakerne sine et e-boktilbud, er i dag prisgitt forlagene. Norske forlag vil begrense gratisutlånet av e-bøker for ikke å ødelegge salget.


- De praktiske konsekvensene er at forlagene plutselig kan bestemme om og hvordan vi skal låne ut bøker i biblioteket. Hvis de ønsker, kan de innføre en praksis som gir norske lånere et dyrt og dårlig bibliotektilbud. Det er ganske alvorlig, sier en bekymret Dag Erlend Lohne Mohn.


Han er rådgiver i Buskerud fylkesbibliotek og leder et forsøksprosjekt med utlån av e-bøker.


Politisk paradoks


Lohne Mohn mener lovens skille mellom papir- og e-bøker er både utdatert og politisk problematisk.


- Norsk litteraturproduksjon og forlagene har gode støtteordninger og unntak fra lover som andre kommersielle aktører må forholde seg til. Jeg tenker da på innkjøpsordningen og bokavtalen, som kan bli avløst av en ny boklov. Når det offentlige Norge støtter dette, blir det for galt at de offentlige bibliotekenes tilbud blir vingeklippet av de samme forlagene. Jeg håper ikke dette er politisk spiselig, sier Lohne Mohn.


Frykter svenske tilstander


Stridens kjerne er en bestemmelse i åndsverkloven, som gir bibliotekene rett til «spredning av eksemplar». Men dette gjelder bare fysiske eksemplarer. En e-bok regnes derimot som en «framstilling» eller «tilgjengeliggjøring» av et verk. Og her sitter ikke bibliotekene på den samme retten.


- Det er pussig at to identiske tekster, skrevet at samme forfatter, behandles helt ulikt bare fordi de kommer i forskjellige formater, sier Rygh Hjorthen.


I dag samarbeider forlag og biblioteker om å finne framtidas løsning for utlån av e-bøker. Men Rygh Hjorthen frykter at forleggerne vil ende opp med alle forhandlingskortene.


- I Sverige har Svensk Biblioteksförening brutt forhandlingene med Svenska Förläggareföreningen om en økonomisk avtale for utlån av e-bøker. De melder at forleggerne selv legger alle premissene for forhandlingene. Vi ønsker ikke en situasjon i Norge der én part står uforholdsmessig sterkt overfor den andre, sier hun.


Vil ha endring


Norge er bundet til EUs regler for opphavsrett gjennom EØS-avtalen. Det kan gjøre det vanskelig å gi bibliotekene fri rett til e-bokutlån.


- Det beste og enkleste ville kanskje være en endring av åndsverkloven, slik at samme regler gjaldt for e-bøker som for papirbøker. Men det kan bli vanskelig å få til ettersom vi er bundet av EU-regelverket, sier Rygh Hjorthen.


Forlagene er på sin side bekymret for at gratis tilgjengelige e-bøker på biblioteket skal ødelegge det kommersielle markedet. Men kommunene har ikke råd til å kjøpe inn så mange bøker, understreker Dag Erlend Lohne Mohn.


- I dag kjøper norske folkebibliotek bøker med kommunale budsjetter. Foreløpig tyder ingenting på at dette vil endre seg. Derfor tror jeg ikke forlagene har noe å frykte, sier han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.48
Lørdag 27. mai 2017
For ett år siden var det ikke mange som snakket om «fake news». Nå går varsellampene for «fake science».
Fredag 26. mai 2017
Forlagsredaktør Trygve Riiser Gundersen mener kulturjournalistikken har kapitulert for klikkøkonomien. – Den offentlige samtalen om bøker er i fullt forfall.
Onsdag 24. mai 2017
Medieekspert Trygve Aas Olsen tror kulturjournalistikken må bli mer konfliktorientert og følelsesbetont for å lykkes på nett. Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås mener den er kjedelig, snever og dessuten dårlig skrevet.
Tirsdag 23. mai 2017
Leserne viser liten interesse for anmeldelser og annet tradisjonelt kulturstoff på nett. Aftenpostens kulturredaktør Sarah Sørheim tror kulturjournalistikken må ta nye grep for å overleve.
Mandag 22. mai 2017
Kunstnernettverk forener krefter for å verne om opphavsretten og krever endringer i regjeringens forslag til ny åndsverklov.
Lørdag 20. mai 2017
På en skjerm kan journalistene i Amedias 62 aviser selv følge med på hvor mange salg sakene deres har utløst. Kultur og politikk havner langt ned på lista.
Fredag 19. mai 2017
Høyre- og Frp-velgere stoler ikke på ­Klassekampen, viser funn fra spørre­undersøkelsen Norsk Medborgerpanel. Medie­forsker mener en «Fox News-­effekt» kan gi grunn til be­kymring.
Torsdag 18. mai 2017
Da Kvikkas overtok ansvaret for ut­deling av lørdags­aviser, ble redaksjonene nedringt av sinte abonnenter. Nå er feilmarginen nede i 3–4 promille.
Tirsdag 16. mai 2017
– Vi får sjansen til å visualisera samisk mytologi, seier produsent Khalid Mai­mouni. «Sáve» har fått støtte som verdas første store samiske barnefilm.
Mandag 15. mai 2017
En fordel med kristendommens drøm om paradis er at man erkjenner at det er et uoppnåelig ideal, mener Kristin Aavitsland.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk