Tirsdag 5. juni 2012
Subkultur på boks
Den harde linja myndighetene har ført mot graffiti, fører til at det er den møkkete, kjappe og innadvendte tagginga som har overlevd i Oslo, mener Øyvind Holen og Mikael Noguchi.

- Før kunne man stå på lyse dagen og ta seg den tida man trengte for å bli fornøyd med piecen, sier illustratør Mikael Noguchi.


Sammen med journalist Øyvind Holen har han laget sin første tegneserie - «Drabant», en mørk og sosialrealistisk fortelling fra Groruddalens hip hop- og graffitimiljø rundt 1994.


Historien er kort og intens, reint fortalt og akkurat så brutal som 16-åringers liv kan være, spesielt når dopet flyter fritt.


Styggere, raskere, skitnere


Året Holen og Noguchi skildrer i «Drabant», er ikke tilfeldig valgt. For mens Vinter-OL rullet i gang på Lillehammer og verdens øyne var rettet mot Norge, rustet hovedstaden opp til kamp mot byens graffitimiljø. Byen skulle skinne av nyvaskede, reine flater - men kidsa svarte i stedet med full graffitiboom. Kjappe tags dukket opp overalt langs t-banelinjene mot Oslos drabantbyer.


- Det at det ble mye strengere rundt 1994, at myndighetene innførte høyere straffer og større bøter, gjorde at miljøet tiltakk seg flere pøbler og vandaler som først og fremst syntes det var spennende å holde på, et kick. Graffitien ble mye raskere laget, og sett fra folk flests synspunkt ble den også styggere, sier Mikael Noguchi, som selv drev med graffiti en periode da han var i tenårene.


- Man kan si mye om håndteringen av graffiti og diskutere hvor vellykka den har vært. Men det er ingen som har funnet oppskriften på å bli kvitt smågrafitti og tagging. Det eneste man har funnet oppskriften på, er at man er blitt kvitt den tidkrevende og forseggjorte graffitien man fikk gjennom lovlige graffitivegger, istemmer Holen.


«Drabant» er et innlegg i debatten om håndteringen av tagging og graffiti, sier de to. Eller «litt som en spissa raptekst om temaet», som Øyvind Holen formulerer det. I tegneserien ønsker de å vise fram hvem det er som sprayer på byens vegger, og hvorfor de gjør det.


Fellesskap på T-banen


- Det var ikke for å være dumme og slemme at folk drev med graffiti - men det var fordi de fant et fellesskap rundt det. T-banekulturen, som graffitien springer ut fra, er en slags alternativ fritidsklubb, der man henger, maler, fester og driver med ekstremsport.


- Det betenkelige er at kriminaliseringen av graffiti ble innført veldig snikende, uten at det ble tatt noen tydelig politisk avgjørelse. Plutselig ble alt anmeldt. Hvis noen hadde skrevet taggen sin 14 ganger, ble man anmeldt 14 ganger, sier Holen.


Da sprayflaskekulturen kom som en ferdig utformet, importert pakke fra USAs hiphopmiljøer på 1980-tallet, ble det nye uttrykket derimot tatt imot med åpne armer. Oslo Sporveier sponset maling og slapp ungdommen løs til å utsmykke Stovner T-banestasjon.


- I dag har hip hopen og graffitien sklidd fra hverandre. Mens musikken er en kjempeindustri, er graffiti fortsatt en sær og marginalisert, liten subkultur. I Oslo må man kunne si at det bare er én ungdomskultur som er blitt demonisert og kriminalisert i samme grad som nynazismen er blitt, og det er graffiti.


Unntaket på Blå


Når vi møter de nyslåtte tegneskaperne Øyvind Holen og Mikael Noguchi til intervju, er ikke åstedet for møtet vårt tilfeldig valgt. Stedet er plukket ut av Holen og Noguchi selv, og det er ikke uten ironi.


Graffitiveggen på Blå i Oslo er nemlig stedet der politikere som Jens Stoltenberg og Knut Storberget er blitt fotografert, det samme er Bjørn Eidsvåg og smale band. En egen Facebookgruppe, opprettet av Thomas Seltzer, er blitt et slags kultfenomen som oppsummerer veggens paradoksale brandingfunksjon: «Stopp fotografering ved den kommunale graffitiveggen på Blå ØYEBLIKKELIG». Fotografering ved denne veggen, som for øvrig ikke er blitt kommunal, men privat, er blitt et eget fenomen.


- Hva forteller denne veggen om hvordan graffiti står i Norge i dag, mener dere?


- Jeg tror denne veggen kan oppsummere det problematiske hat-elsk-forholdet folk gjerne har til graffiti, svarer Øyvind Holen.


- Man vil ikke ha det, det er ikke grenser for hva som skal fjernes. Men samtidig flokker politikere som skal være ungdommelige, journalister som skal signalisere noe ungt og fresht, band som vil være frekke i uttrykket, hit til denne veggen for å posere ved graffitien som er her. Denne veggen er blitt et symbol for skillelinja mellom graffiti og tagging. Graffiti, så lenge den er akkurat her og lovlig, kan brukes som positiv merkevarebygging. Alt annet skal vekk og er en sak for politiet.


Grorudnostalgi


Og en liten detalj som graffitimalere fra datida vil glede seg over: All graffitien som er gjengitt i boka, bortsett fra de to fiktive hovedpersonene, er opprinnelig graffiti hentet fra 1990-tallets Groruddalens ekte univers. Som Holen og Noguchi påpeker, er det ikke mange litterære ungdomsskildringer fra Groruddalen å ta av.


- Det vil si, det fins mange romaner og barndomsskildringer fra Groruddalen på 1950- og 60-tallet, men fra 70- 80- og 90-tallet kan du telle på én hånd hvor mange bøker som er blitt skrevet. Det er rapperne som har tatt over ungdomsskildringene fra Groruddalen i dag.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Tirsdag 16. oktober 2018
To av tre menn er bekymret for feilaktige anklager om seksuell trakassering etter metoo.
Mandag 15. oktober 2018
Jo Strømgren Kompani styrer mot nedleggelse, og Verdensteatret kan måtte avlyse verdensturné. Snart vil Kulturrådet besegle skjebnen til to av landets fremste kompanier.
Lørdag 13. oktober 2018
Hver tredje unge mann er blitt mer forsiktig med hva han sier og gjør etter metoo, viser ny undersøkelse.
Fredag 12. oktober 2018
Frp-velgere flest er skeptiske til metoo-kampanjen, viser en ny meningsmåling. – Sunt, mener Silje Hjemdal, likestillingspolitisk talsperson i partiet.
Torsdag 11. oktober 2018
Regjeringens forslag om et lavterskeltilbud for saker om seksuell trakassering får stor oppslutning. Men arbeidsgivere frykter for de anklagedes rettssikkerhet.
Onsdag 10. oktober 2018
Mens regjeringen åpner lommeboka for nye museumsbygg, blir drifts­budsjettene kuttet for femte år på rad. Flere kulturbygg må stenge dørene.
Tirsdag 9. oktober 2018
Etter fem år med blåblå kulturpolitikk vil opposisjonen på Stortinget stanse regjeringens forsøk på å dreie kunst- og kultur­livet i en mer markedsliberal retning.
Mandag 8. oktober 2018
Gaveforsterkningsordningen blir videre­ført til neste år, selv om sterke aktører i kulturlivet mener den bør skrotes.
Lørdag 6. oktober 2018
Bøkene til blogger Annijor og «Ex on the beach»-Henrik tydeliggjør behovet for et etisk regelverk for sakprosa, hevder advokat. – Det er viktigere å utfordre grenser enn å vedlikeholde dem, mener Forlegger­foreningen.
Fredag 5. oktober 2018
På Finnskogen i Hedmark er det store forventninger til statsbudsjettet som legges fram på mandag. Håpet er at Norsk Skogfinsk Museum skal få penger til nytt museumsbygg.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk