Tirsdag 8. mai 2012
Kinesisk blikk på AKP
Den kinesiske kunstneren Wong Men Hoi har studert den norske ml-bevegelsen. Resultatet er blitt til en film kalt «The East is Red».

- Jeg ble svært fascinert av at maoistbevegelsen sto så sterkt i Norge. Derfor bestemte jeg meg for å studere fenomenet nærmere, sier den kinesiske kunstneren Wong Men Hoi.


Mye er blitt sagt og skrevet om norske maoisters forhold til Kina. På 1970-tallet reiste mange kommunister til Kina for å la seg inspirere av samfunnet Mao Zedong hadde skapt i verdens mest folkerike land. I ettertid har norske kommunisters fascinasjon for Maos Kina blitt heftig diskutert av både historikere og samfunnsdebattanter.


Nå foreligger det også et kinesisk blikk på dette fenomenet. Kunstneren Wong Men Hoi har sett nærmere på det som skjedde da norske maoister valfartet til Kina, og resultatet er blitt til en film kalt «The East is Red», som nå vises i Bergen Kunsthall:


- Selv om filmen er levert som masteroppgave ved Kunst- og designhøyskolen i Bergen, begrenser ikke prosjektet seg til kunstscenen alene. Derimot er dette et prosjekt som forsøker å blande inn både historie og politikk. Målet er å skape en dialog mellom den kinesiske generasjonen som er født etter 1980 og den norske 68-generasjonen, sier Wong.


Noe til felles


I sitt arbeid med filmen har Wong blant annet intervjuet flere tidligere medlemmer av AKP (m-l), som Sigurd Allern og Helge Øgrim.


Den består av en dokumentardel som handler om det maoistiske tankegodset som gjorde seg gjeldende i Kina og Norge på 1960- og 1970-tallet. Og den inneholder en historie i fiksjonsform som forteller om situasjonen i Kina under kulturrevolusjonen.


Wong mener den kinesiske 80-tallsgenerasjonen og de norske maoistene har noe til felles:


- I likhet med min generasjon, hadde også de norske maoistene bare andrehåndskunnskap om det som foregikk i Kina under Mao. For oss er det et Kina som er langt unna i tid, og et helt annet samfunn enn i dag. På samme måte så de norske 68-erne Maos Kina på avstand og gjennom et kulturelt filter.


Generasjonsgap


Når Wong omtaler sin egen generasjon, snakker han om den såkalte post-1980-tallsgenerasjonen, som er et eget uttrykk i Kina.


Begrepet refererer til de kinesiske barna som ble født mellom 1980 og 1989. Denne generasjonen er vokst opp i et Kina hvor økonomisk utvikling har stått sentralt, og de utgjør etter hvert en stor gruppe av befolkningen. Men etter hvert som mange av dem blir eldre, har de også et behov for å reflektere over den nære historiske fortida, mener Wong:


- Mange er blitt mer interesserte i å finne ut mer om årsakene til at det er et så stort gap mellom seg og foreldrene både når det gjelder oppvekstvilkår og tenkemåte. Det har utviklet seg til en ganske stor generasjonskløft som mange forsøker å forstå. Og derfor er det min målsetting å bringe denne generasjonen i dialog med de norske 68-erne.


- Hva er det norske 68-ere har til felles med den kinesiske 1980-tallsgenerasjonen?


- Jeg tror faktisk de deler noen erfaringer. En gang så jeg en film om europeiske maoister sammen med mine foreldre. De hadde opplevd Kina under Mao, og de var svært forvirret over det de fikk se i filmen. Det var nok rart for dem at de europeiske maoistene kunne sitte å lese Maos lille røde, samtidig som de nippet til dyr rødvin og hørte på amerikansk popmusikk. Men det er jo akkurat det min generasjon gjør i dag, bortsett fra å lese Maos lille røde, og derfor tror jeg det kan være fruktbart å sette dem i dialog med hverandre, sier Wong.


Et blankt ark


Han tror de norske 68-ernes avstand til Maos Kina likner mye på den avstanden hans generasjon har i forhold til denne historiske perioden.


Wong antar at de norske kommunistene visste lite om hva som foregikk i Kina på den tida:


- De norske maoistene hadde begrenset tilgang på informasjon om hva som skjedde i Kina. Jeg tror mange av de norske maoistene betraktet Kina som et blankt ark, hvor de kunne tegne et bilde av landet slik de ønsket det skulle være. Dermed ble det også et mytisk land, men for meg var det å se Kina gjennom deres øyne som et slags vridd speilbilde av datidas Kina.


- Er det noe igjen av Maos Kina i dag?


- Nei, det er lite. I dag er Kina på full fart inn i den globale verdensøkonomien. Vi har riktignok både bilder og statuer av Mao i storbyene, men de er alltid omkranset av kjøpesentre og boder som selger turisteffekter. Kort og godt er Kina i dag et helt annet samfunn, og Maos ideer har ingen innflytelse på den nye generasjonen, sier han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Fredag 29. april 2016
Norske museer sitter fast i gammeldags tankegang som gjør at viktige sider ved norsk historie ikke blir fortalt, mener forskerne Sigrid Lien og Hilde Wallem Nielsen.
Torsdag 28. april 2016
– Mange par opp­lever seg som likestilt. Så får de barn, sier forfatter Geir Gulliksen.
Onsdag 27. april 2016
Å flytte kirkekunsten fra Kulturhistorisk museum vil ødelegge utstillingsarbeidet til Sverre Fehn, sier arkitekter. – En panisk og meningsløs idé, mener arkitekturprofessor Mari Lending.
Tirsdag 26. april 2016
Kunsten er på vei ut av Nasjonalgalleriet. Statsbygg foreslår at Kulturhistorisk museum skal overta bygningen. – Rett og slett trist, sier kunstner Marianne Heske.
Mandag 25. april 2016
Kvinner kan tviholde på etablerte kjønnsstrukturer i like stor grad som menn – slik høyrepopulister tviholder på fortidas samfunnsorden, mener Wencke Mühleisen.
Lørdag 23. april 2016
Artisten Prince utvidet popfeltet, visket ut sjangerskiller og skapte en rekke ikoniske låter.
Fredag 22. april 2016
– Hvis menn ikke står opp mot oss ­kvinner, blir vi fryktelige vesener, sier Ingeborg Moræus Hanssen.
Torsdag 21. april 2016
Hvordan kan det ha seg at to moderne mennesker, høyt utdannede og tilsynelatende likestilte, lever i et ekteskap med kjønnsstrukturer fra 1800-tallet?
Onsdag 20. april 2016
De ansatte i NRK mener statskanalen bryter arbeidsmiljøloven. Nå har klubbleder Richard Aune meldt NRK til Arbeidstilsynet.
Tirsdag 19. april 2016
– NRK og P4 burde skjelve i buksene over disse tallene, mener Norsk lokalradioforbund.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk