Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
FEILTOLKER: Anders Behring Breiviks empatiske evner gir ingen svar om hans tilregnelighet, hevder rettspsykiater Randi Rosenqvist.

Aktor Inga Bejer Engh: - Anser du deg selv om en empatisk person?


Anders Behring Breivik: - Ja, absolutt. Jeg innrømmer selv at jeg gjennom meditasjon har bidratt til å gjøre meg av-emosjonalisert.


Spørsmålet om empati har blitt en sentral del av rettssaken mot mannen som først drepte åtte mennesker ved å sprenge regjeringskvartalet, for deretter å drepe 69 mennesker på en idyllisk sommerleir på Utøya.


Hvordan kunne en ensom mann gjennomføre disse handlingene? Hvorfor lot han seg ikke stoppe av den gnagende tvilen han selv beskriver i rettssaken?


Et samlet pressekorps har boret seg ned i Anders Behring Breiviks empatiske evner for å besvare det vanskelige spørsmålet: Kan en mentalt frisk mann stå bak de grusomme handlingene 22. juli?


Empati ikke viktig


- Jeg kan ikke se at Breiviks empati er veldig viktig, sier den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist til Klassekampen.


Hun har fulgt Breivik tett i fengselet på Ila, har rapportert at han er tilregnelig, og skal trekkes fram som et viktig vitne i rettssaken.


Nå sier hun at spørsmålene om Breiviks empati rett og slett er et bomskudd for å belyse tilregnelighetsspørsmålet som avgjør om han skal dømmes til straff eller tvungen psykisk forvaring.


- Journalister er veldig opptatt av Breiviks empati, og det har også vært en sentral del av rettssaken. Men empati er ikke en interessant variabel for å påvise en psykose, sier hun.


Rosenqvist peker på at empati ikke nødvendigvis omfatter alle mennesker, og at man hele tida velger hvem man skal ha empati for og hva som er nært og fjernt.


- Empati består av to ledd: en evne til å skjønne hva andre mennesker føler, og å ta hensyn til dette, sier hun.


- Evnen til empati vil ikke si at man er like empatisk for alle andre mennesker. Det er helt grunnleggende at man har mest empati for de nærmeste og mindre empati for de som er lenger borte. Da kan man også skille ut hvem man skal ha empati for, og man kan distansere seg fra grupper man definerer som «de andre».


Trener bort følelsene


- Hvordan er det mulig å gjennomføre slike handlinger som strider mot menneskelige instinkter?


- Jeg vil påstå at det å drepe ikke strider mot menneskelige instinkter. Jeg tror mennesker alltid har vært villige til å føre krig mot «de andre».


Og det er her svaret på gåten Anders Behring Breivik ligger, ifølge Rosenqvist.


- Det Breivik sier er jo det samme som alle krigførere har sagt bestandig: At det han gjør er nødvendig for å nå et viktig mål.


- Hvis man skal tro på det han sier, så har han drevet systematisk trening for å ikke la seg påvirke av empati og andre følelser. Du kan si at det er et helt merkelig mål å trene for, men han har altså tatt et valg om å trene for å klare det.


Rosenqvist mener disse mentale forberedelsene har mange fellestrekk med militær trening og psykologi.


- Denne treningen er relativt ukontroversiell innen militæret: Man prøver å få soldater til ikke å bry seg om de andres følelser. Det er noen som aldri klarer dette, men det er nokså mange som lever opp til forventningen av det å være en god soldat.


- Folk kan læres til å ikke bry seg om andre mennesker, og jeg er overbevist om at dette foregår kontinuerlig i vårt samfunn i forskjellige settinger og i ulik alvorlighetsgrad. Tenk bare på bedriftslederen som må nedbemanne - han gjør sikkert dette med et tungt hjerte, men han tar ikke inn over seg situasjonen til alle som blir arbeidsledige.


Selektiv empati


Rosenqvist får støtte fra filosofen Lars Fredrik Svendsen ved Universitetet i Bergen.


- Empati er en del av bildet, men bare en del. Empati er komplisert, fordi det ikke bare er noe gitt og naturlig, men også noe som blir formet. Det å være empatisk overfor et annet menneske er å gå inn i en intim relasjon. Da blir det er spørsmål om hvem man ønsker å stå i en slik relasjon til, sier han.


Han har blant annet forsket på moral og ondskap, og trekker historiske paralleler for å vise at Breiviks selektive empati ikke er unik.


- Dersom man mener en gruppe ikke er verdig for å få empati, kan man sette empatien til side. Den tyske politisoldaten som henrettet jøder ved nakkeskudd kan fint ha masse empati for sine medsoldater, uten at han viser et fnugg av empati for jøden han dreper. Derfor kan et menneske ha mye empati, samtidig som han gjør grusomme ting.


Idealistisk ondskap


- Hvordan kan vi forklare Breiviks handlinger, dersom manglende empati ikke gir svaret?


- Det er ikke sånn at Breivik ikke visste at det er galt å slakte ned masse uskyldige mennesker. Han har noen mål, noen forestillinger, som tillegges en så enorm vekt at det overkjører helt grunnleggende moralske innsikter.


Svendsen omtaler dette som «idealistisk ondskap» - en forestilling om at onde handlinger er nødvendig for å gjennomføre noe grunnleggende godt.


- Dette er et velkjent fenomen, og den typiske gjennomsnittsterroristen passer inn i et sånt bilde. Fellesnevneren er tanken om at man mener å ha identifisert det onde i verden, som framfor alt annet må bekjempes.


Han peker på at Breivik selv omtaler planleggingen av terroren som et eksistensielt prosjekt i sitt manifest.


- Han skriver at han aldri har gjort noe som føles så meningsfylt som det han gjør nå. For ham er terroren et eksistensielt prosjekt som gir tilværelsen mening.


- Så ideologien er det helt avgjørende?


- Det er dette som er Breiviks begrunnelse, og det er en begrunnelse han har tenkt på lenge og brukt lang tid på å rettferdiggjøre for seg selv. Derfor viser han heller ingen anger.


Tirsdag 15. april 2014
VEKST: Mens offentlige skoler legges ned over hele landet, åpnes det stadig flere private skoler. Halvparten av alle nye skoler er nå private.
Mandag 14. april 2014
KAN TAPE: KrF har vunnet slaget, men kan tape krigen om legenes reservasjonsrett. Knut Arild Hareide tror partiets gjennomslag kan bli kortvarig om kun KrFs velgere forstår saken.
Lørdag 12. april 2014
SNU, AUDUN: Krisa i SV samlar ungdom, veteranar og grasrot i kravet om at Lysbakken må endre kurs.
Fredag 11. april 2014
LIVSSYN: Et politisk kompromiss har i flere år gjort det mulig å starte religiøse privatskoler. Nå har Likestillingsombudet erklært praksisen for diskriminerende.
Torsdag 10. april 2014
HISTORISK: Som første organisasjon på høyresida går Frps ungdomsparti over på nei-sida i synet på EU-medlemskap. Nei-general Heming Olaussen håper de blåblå moderpartiene følger etter.
Onsdag 9. april 2014
REFORM: Statssekretærane bør få møterett i Stortinget, toppbyråkratar bør på jobbintervju i Stortinget – og oljefondet bør grunnlovsfestast. Morten Søberg lanserer fleire reformframlegg i ny bok.
Tirsdag 8. april 2014
ENHET: Ola Borten Moe ble valgt med syltynt flertall av Sp-landsmøtet. Nå satser partileder Trygve Slagsvold Vedum på at felles motstand mot blåblå reformer vil forene fløyene i partiet.
Mandag 7. april 2014
NEI: 59,2 prosent av landets befolkning sier nei til OL i Oslo i 2022. Ingen landsdeler har flertall for OL, men skepsisen er klart størst i nord.
Lørdag 5. april 2014
VILLIG: Et godt lokalvalg er nok til at Venstre kan gå inn i den blåblå regjeringen. Unge Venstres leder mener gjennomslag er viktigere enn navnet på regjeringspartnerne.
Fredag 4. april 2014
REKLAMEKRIG: Den internasjonale olympiske komité krever at gateselgere fjernes og at Oslo sikrer reklameplasser over hele byen til organisasjonens egne sponsorer.
­

TV-guiden er levert av

TV-guide

­
­