Lørdag 28. april 2012
Bommer på empatisporet
FEILTOLKER: Anders Behring Breiviks empatiske evner gir ingen svar om hans tilregnelighet, hevder rettspsykiater Randi Rosenqvist.

Aktor Inga Bejer Engh: - Anser du deg selv om en empatisk person?


Anders Behring Breivik: - Ja, absolutt. Jeg innrømmer selv at jeg gjennom meditasjon har bidratt til å gjøre meg av-emosjonalisert.


Spørsmålet om empati har blitt en sentral del av rettssaken mot mannen som først drepte åtte mennesker ved å sprenge regjeringskvartalet, for deretter å drepe 69 mennesker på en idyllisk sommerleir på Utøya.


Hvordan kunne en ensom mann gjennomføre disse handlingene? Hvorfor lot han seg ikke stoppe av den gnagende tvilen han selv beskriver i rettssaken?


Et samlet pressekorps har boret seg ned i Anders Behring Breiviks empatiske evner for å besvare det vanskelige spørsmålet: Kan en mentalt frisk mann stå bak de grusomme handlingene 22. juli?


Empati ikke viktig


- Jeg kan ikke se at Breiviks empati er veldig viktig, sier den erfarne rettspsykiateren Randi Rosenqvist til Klassekampen.


Hun har fulgt Breivik tett i fengselet på Ila, har rapportert at han er tilregnelig, og skal trekkes fram som et viktig vitne i rettssaken.


Nå sier hun at spørsmålene om Breiviks empati rett og slett er et bomskudd for å belyse tilregnelighetsspørsmålet som avgjør om han skal dømmes til straff eller tvungen psykisk forvaring.


- Journalister er veldig opptatt av Breiviks empati, og det har også vært en sentral del av rettssaken. Men empati er ikke en interessant variabel for å påvise en psykose, sier hun.


Rosenqvist peker på at empati ikke nødvendigvis omfatter alle mennesker, og at man hele tida velger hvem man skal ha empati for og hva som er nært og fjernt.


- Empati består av to ledd: en evne til å skjønne hva andre mennesker føler, og å ta hensyn til dette, sier hun.


- Evnen til empati vil ikke si at man er like empatisk for alle andre mennesker. Det er helt grunnleggende at man har mest empati for de nærmeste og mindre empati for de som er lenger borte. Da kan man også skille ut hvem man skal ha empati for, og man kan distansere seg fra grupper man definerer som «de andre».


Trener bort følelsene


- Hvordan er det mulig å gjennomføre slike handlinger som strider mot menneskelige instinkter?


- Jeg vil påstå at det å drepe ikke strider mot menneskelige instinkter. Jeg tror mennesker alltid har vært villige til å føre krig mot «de andre».


Og det er her svaret på gåten Anders Behring Breivik ligger, ifølge Rosenqvist.


- Det Breivik sier er jo det samme som alle krigførere har sagt bestandig: At det han gjør er nødvendig for å nå et viktig mål.


- Hvis man skal tro på det han sier, så har han drevet systematisk trening for å ikke la seg påvirke av empati og andre følelser. Du kan si at det er et helt merkelig mål å trene for, men han har altså tatt et valg om å trene for å klare det.


Rosenqvist mener disse mentale forberedelsene har mange fellestrekk med militær trening og psykologi.


- Denne treningen er relativt ukontroversiell innen militæret: Man prøver å få soldater til ikke å bry seg om de andres følelser. Det er noen som aldri klarer dette, men det er nokså mange som lever opp til forventningen av det å være en god soldat.


- Folk kan læres til å ikke bry seg om andre mennesker, og jeg er overbevist om at dette foregår kontinuerlig i vårt samfunn i forskjellige settinger og i ulik alvorlighetsgrad. Tenk bare på bedriftslederen som må nedbemanne - han gjør sikkert dette med et tungt hjerte, men han tar ikke inn over seg situasjonen til alle som blir arbeidsledige.


Selektiv empati


Rosenqvist får støtte fra filosofen Lars Fredrik Svendsen ved Universitetet i Bergen.


- Empati er en del av bildet, men bare en del. Empati er komplisert, fordi det ikke bare er noe gitt og naturlig, men også noe som blir formet. Det å være empatisk overfor et annet menneske er å gå inn i en intim relasjon. Da blir det er spørsmål om hvem man ønsker å stå i en slik relasjon til, sier han.


Han har blant annet forsket på moral og ondskap, og trekker historiske paralleler for å vise at Breiviks selektive empati ikke er unik.


- Dersom man mener en gruppe ikke er verdig for å få empati, kan man sette empatien til side. Den tyske politisoldaten som henrettet jøder ved nakkeskudd kan fint ha masse empati for sine medsoldater, uten at han viser et fnugg av empati for jøden han dreper. Derfor kan et menneske ha mye empati, samtidig som han gjør grusomme ting.


Idealistisk ondskap


- Hvordan kan vi forklare Breiviks handlinger, dersom manglende empati ikke gir svaret?


- Det er ikke sånn at Breivik ikke visste at det er galt å slakte ned masse uskyldige mennesker. Han har noen mål, noen forestillinger, som tillegges en så enorm vekt at det overkjører helt grunnleggende moralske innsikter.


Svendsen omtaler dette som «idealistisk ondskap» - en forestilling om at onde handlinger er nødvendig for å gjennomføre noe grunnleggende godt.


- Dette er et velkjent fenomen, og den typiske gjennomsnittsterroristen passer inn i et sånt bilde. Fellesnevneren er tanken om at man mener å ha identifisert det onde i verden, som framfor alt annet må bekjempes.


Han peker på at Breivik selv omtaler planleggingen av terroren som et eksistensielt prosjekt i sitt manifest.


- Han skriver at han aldri har gjort noe som føles så meningsfylt som det han gjør nå. For ham er terroren et eksistensielt prosjekt som gir tilværelsen mening.


- Så ideologien er det helt avgjørende?


- Det er dette som er Breiviks begrunnelse, og det er en begrunnelse han har tenkt på lenge og brukt lang tid på å rettferdiggjøre for seg selv. Derfor viser han heller ingen anger.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Torsdag 22. februar 2018
ØKER: Tallet på asylsøkere fra Tyrkia økte med 84 prosent i 2017. Flertallet tilhører den muslimske gülenbevegelsen, som Tyrkia kaller en terror­organisasjon.
Onsdag 21. februar 2018
MATTETRØBBEL: Studien som skal legge grunnlag for beslutningen om å gå inn i Natos rakettskjold, er utsatt. Årsaken er avanserte regnestykker.
Tirsdag 20. februar 2018
NY PLAN: I 2013 lanserte Stoltenberg-regjeringa prosjektet ferjefri E39 med ferdigstilling innan 20 år. No førebur Statens vegvesen ei utsetjing på 17 år.
Mandag 19. februar 2018
VOLD: Beboere på Holmlia i Oslo knytter en av volds­episodene det siste året til usunn æreskultur.
Lørdag 17. februar 2018
TYNN IS: Ap har stilt sju vilkår til regjeringa for å kunne seie ja til EUs tredje energimarknadspakke og Acer. Men dette er garantiar regjeringa ikkje kan gje, forklarer ekspert.
Fredag 16. februar 2018
LOJALITET: Nabolagslojaliteten er noe av det beste med Holmlia, skal vi tro de som bor der. – En slik lojalitet kan også misbrukes, advarer Dara Goldar.
Torsdag 15. februar 2018
LYS I LAMPA: Ap krev nye svar frå regjeringa for å gå med på energimarknadspakka. Sp-leiar Trygve Magnus Slagsvold Vedum trur fleirtalet i Aps stortingsgruppe er mot heile pakka.
Onsdag 14. februar 2018
VEND I TIDE: Fleire av dei største laga i Arbeidarpartiet går i stikk motsett retning av Masud Gharahkhanis stramme asyl­politikk.
Tirsdag 13. februar 2018
SØKER MAKT: Fylkeslederen i Knut Arild Hareides hjemfylke, Pål Kårbø, vil vrake KrFs samarbeidsvedtak for å gå i regjering med Frp.
Mandag 12. februar 2018
FRONTAR: Omgrepet «sexarbeid» splittar feministar. Fleirtalet i 8. mars- komiteen i Oslo står fast på at «prostitusjon er slaveri» og ikkje arbeid.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk