Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Det ligger en latent konflikt i vendingen mot den teknovitenskapelige sfæren vi ser blant dagens intellektuelle, mener faglig leder for Rørosseminaret, Per Bjørn Foros.

Hjernevask- og Pinker-debatter til tross, temaet synes fortsatt ikke å være uttømt. Når Rørosseminaret arrangeres i helga, er det igjen rasjonalisme og vitenskapelighet som står på programmet. Med «Hvem eier fornuften?» som det overordnede spørsmålet, og med gjester fra inn- og utland, skal det i Bergstaden føres rasjonalitetsdebatt på et filosofisk plan, ifølge faglig leder for seminaret, Per Bjørn Foros.


Kan man eie fornuften?


- I spørsmålet «Hvem eier fornuften?» ligger det en antakelse om at det går an å eie den?


- Ja - eller at man tar feil når man gjør krav på å eie den. I realiteten er det slik at det er ulike rådende retninger, altså hegemonier, ute og går. I dag er hegemoniet i den instrumentelle, produktive sfæren, som er i konflikt med tradisjonen for humanitet og toleranse, sier Furos.


- Det ligger en latent konflikt i det at mange nå snur seg for å reagere mot snillismen og relativismen, som av mange oppleves som et ubehag.


Samtidig mener Furos at kritikken som vi nå ser av de mer relativistiske måter å tenke på, innebærer en risiko for å bli for «helstøpt» og ensrettet.


- Hjernevask-debatten som ble reist av Harald Eia var helt riktig og nødvendig. Men den kommer i skade for å få for langt, og det er ikke tilfeldig at Eia ble trykket til høyreradikales bryst - enn om det ikke var hans egen intensjon.


Furos hevder vi ser den samme typen reaksjoner i skoledebatten.


-Som reaksjon på den litt for relativistiske skolen vi har hatt, går vi nå mot et målings- og vurderingsbyråkrati som er veldig instrumentelt. Det kan slå flere veier på sikt, sier Foros, og understreker at han kun snakker på egne vegne.


Meningen med livet


Foros holdt sitt innledningsseminar i går, og der forsøkte han å trekke de historiske linjene som kan forklare de ulike typer debatter vi har sett i den norske offentligheten de siste årene.


- Gjennom historien har man alltid forsøkt å finne en mening med liv og virksomhet, og det har hatt litt ulike konsekvenser opp gjennom tidene, sier han til Klassekampen. Han fortsetter:


- Tanken om enhet har blitt svekket gjennom tidende, fram mot det moderne, hvor fornuften har blitt splittet opp. Det ender med Snows tanker om «de to kulturer», altså naturvitenskapen sett som motsetning til åndsvitenskapen. Men Snows tanker er kun en avspeiling av den grunnleggende konflikten mellom et økonomisk-rasjonelt og et etisk og estetisk syn på verden, sier han.


Fast og flytende modernitet


Foros, som er tidligere førsteamanuensis ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, er forfatter av en rekke bøker om utdannelse, miljø og filosofi. I høst ga han ut «Angsten for oppdragelse» sammen med professor i filosofi, Arne Johan Vetlesen.


De første 70 årene av det forrige århundre var preget av det såkalte «faste moderne», preget av overbevisning, styring og likhet. Men fra 1968 ble det avløst av det vi med Zygmund Baumann vanligvis kaller «flytende moderne», som legger vekt på tvil og ambivalens, ifølge Foros, som mener at vitenskapsdebatten vi har i dag, kan tolkes som reaksjon på det siste. Dagens holdning speiler en slags «ny fasthet», og kan assosieres med en viss grad av nypositivisme, mener han.


- Det kan vi blant annet se i psykiatrien, hvor man i dag er mer tilbøyelig til å forstå sykdommer som medisinske fenomener heller enn som vekselvirkninger med miljø og samfunn. Også i debatten om multikulturalisme ser vi at stadig flere spør hvordan vi skal få samfunnet til å fungere uten et fellesskap som er nettopp felles til alle. Denne nyorienteringen ligger som bakgrunnsteppe for det vi tar opp på seminaret, sier han.


- Med å sveipe så bredt, kan en tenke at dere vil bli ferdig med debatten en gang for alle?


- Nei, tvert imot, vi vil gjerne delta i den. Når vi for eksempel arrangerer paneldebatt om velferdsstaten, hvor Knut Kjeldstadli, Gunnar Skirbekk og Bushra Ishaq skal snakke om velferdsstatens lim, er det nettopp et forsøk på å fange spørsmålet i ulike kontekster.


Mandag 1. september 2014
Den norske Forfatterforening ber Gyldendal om å opprette en egen pris for sakprosa, etter at Sultprisen for første gang gikk til en sakprosaforfatter.
Lørdag 30. august 2014
I fem år har de tre største forlagene i Norge nektet å levere e-bøker til tjenesten Ereadz, sier gründer Anders Storbråten. Nå krever han at Kulturdepartementet strammer opp regelverket.
Fredag 29. august 2014
I et brev til de ansatte varsler teatersjef Hanne Tømta at Nationaltheatret tar sikte på å fortsette samarbeidet med det israelske teatret Habima. – Klart jeg er skuffet, sier tillitsvalgt Birgitte Larsen.
Torsdag 28. august 2014
Regjeringens forslag om moms på papiraviser vil føre til at støtten til avishusene kuttes med over en halv milliard kroner innen 2020.
Onsdag 27. august 2014
Amedia legger ned sitt nest største ­trykkeri. 77 ansatte mister jobben og flere lokalaviser vil få tidligere leveringsfrister som følge av nedleggelsen.
Tirsdag 26. august 2014
Det ligg an til at både digital- og papiraviser får moms om fem år. – Det er ei god skisse for mediebransjen, meiner Høgres Svein Harberg.
Mandag 25. august 2014
Forfatter Morten Brasks unge liv var trygt og fint, helt til han forelsket seg i en jente som stilte et skjebnesvangert ultimatum.
Lørdag 23. august 2014
Redaktørene i landets største regionaviser vurderer felles anmeldelser. Norsk Kritikerlag frykter at avisene blir likere og at kritiske stemmer skal forsvinne.
Fredag 22. august 2014
Ett eller to av Amedias trykkerier i Larvik, Lillestrøm og Stokke står i fare for å bli lagt ned. Det vil gi dårligere lokalaviser, tror konserntillitsvalgt Marianne Østlie.
Torsdag 21. august 2014
Både konkurransekraften og troverdigheten til mediet kan bli svekket hvis skillet mellom annonser og redaksjonelt stoff viskes ut, advarer Pelle Stensson.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­