Fredag 20. april 2012
Kampen om sannheten
SLAGMARK: Den terrortiltalte Anders Behring Breiviks meningsfeller fører en ideologisk krig for å promotere sine ideer på Wikipedia.

kal Eurabia defineres som en konspirasjonsteori? Er islamofobi egentlig en legitim kritikk av ekstrem islamisme?


Daglig pågår en virtuell kamp for å definere sannheten på det brukerredigerte leksikonet Wikipedia. Nettsiden er den 6. mest besøkte nettstedet i verden, inneholder over 20 millioner artikler på 283 ulike språk, og redigeres av mer enn 300.000 aktive brukere.


Anders Behring Breivik omtaler nettleksikonet som en ideologisk slagmark og oppfordrer likesinnede til å føre kampen videre ved å redigere artikler:


«Wikipedia bør ikke undervurderes som en primærkilde til å skape ‘etablerte sannheter’. Vi må kjempe for å presentere våre synspunkter på en best mulig måte, samtidig som vi underminerer troverdigheten til våre fiender», skriver han i sitt manifest.


- Mange som Breivik


Nå slår lederen for Wikimedia Norge alarm om at nettstedet herjes av Anders Behring Breiviks meningsfeller.


- Det skorter ikke på folk som deler Breiviks meninger blant brukerne på Wikipedia, sier Jarle Vines, som driver den norske utgaven av Wikipedia.


Han mener tvert imot det er mangel på folk som ikke deler Breiviks verdensbilde, og etterlyser flere bidragsytere som kan redigere artikler på en objektiv måte.


- Det er et problem at de mest aktive brukerne er en for ensartet gruppe. Flere bør ta ansvar, og særlig skulle jeg ønske at flere kvinner bidro. Vi må huske at dette er våre barns lærebok, sier han.


Viktigste kunnskapskilde


Wikipedia er, sammen med høyreekstreme og kontrajihadistiske nettsider, Anders Behring Breiviks viktigste kilde til manifestet - «2083 - A Europan Declaration of Independence».


Selv sier han at han har bedrevet selvstudier i 15.000 timer, og anslår at 70 prosent av tida har gått med til å lese på internett.


«Jeg har vel brukt Wikipedia mest. De engelske artiklene er utrolig innholdsrike og ...», sa han før han ble avbrutt av aktor Inga Bejer Engh under rettssakens andre dag tirsdag.


- Wikipedia er først og fremst et verktøy man kan bruke for å skaffe seg oversikt og finne henvisninger til andre kilder, sier Harald Haugland, medlem i Wikipedias administratorkollegium.


Han advarer mot å bruke leksikonet som primærkilde for kunnskap.


- Artiklene bør leses med sunn skepsis. Det meste er troverdig, men noen garanti har man ikke. Spesielt ikke om artiklene omhandler kontroversielle tema.


Full krig om islam


Blant de kontroversielle temaene, står sidene om Eurabia, islamofobi og ulike høyreekstreme grupperinger.


Alle Wikipedia-artikler har sin egen logg over antall redigeringer, samt hvilke endringer som blir gjort. En rask gjennomgang av den norske artikkelen om fenomenet islamofobi illustrerer godt den daglige kampen som foregår:


Her redigeres ulike organisasjoner og personer som regnes for å være islamofobe, inn og ut av artikkelen på ukentlig basis.


- På enkelte artikler ser man helt tydelig at det finnes fellesskap av folk som forsøker å eie saksfeltet. Et godt eksempel er artikkelen om Eurabia, hvor det pågikk en langvarig kamp for å definere dette som en konspirasjonsteori, sier wikipedier og stipendiat ved Universitetet i Oslo, Benjamin Endré Larsen.


Han påpeker at det er vanskelig å se hvem som egentlig står bak ulike redigeringer.


- Folk kan se ut som flere enn det man egentlig er, fordi man kan opprette ulike brukere. Dermed er det vanskelig å få en oversikt over hvem som er hvem.


Prioriterer engelsk


En av dem som aktivt redigerer artikler som omhandler blant annet islamkritiske partier og andre høyreekstreme personer og grupperinger er brukeren «Filippusson».


Brukeren, som inntil september i fjor kalte seg «Bellatores», er toppskribent på artikler om Counterjihad, Norwegian Defence League, Fjordman og Sian (Stopp islamiseringen av Norge). «Filippusson» er også aktiv i redigeringen av engelske artikler med samme tematikk.


Harald Haugland mener det er grunn til at å tro at Breiviks meningsfeller i stor grad konsentrerer seg om den engelske utgaven, som har mange flere lesere.


- Breivik selv refererer jo til den engelske utgaven. Interessen for disse emnene er vesentlig større der. Den dagen rettssaken startet hadde en engelske artikkelen om Breivik rundt 76.000 klikk, mens den norske hadde vel 5000 sier Haugland.


Wikipedias representanter ønsket ikke å kommentere konkrete brukeres aktivitet overfor Klassekampen.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.47
Torsdag 18. oktober 2018
ADVARER: Trusselen om et «uskikkelig» Frp i opposisjon kan ikke bety at Frp skal sitte i regjering til evig tid, sier Knut Arild Hareide. Samtidig advarer han Erna Solberg mot å legge seg opp i KrFs veivalg.
Onsdag 17. oktober 2018
VINN-VINN: Uansett hva KrF velger, vil Frp vinne på det, mener flere i Frp. – Vi er relativt gode på å være i opposisjon, sier Per-Willy Amundsen.
Tirsdag 16. oktober 2018
UT: 260 par har blitt nektet opphold i Norge siden 2017 på grunn av regler mot tvangsekteskap. Også frivillige ekteskap rammes, innrømmer Utlendingsnemnda.
Mandag 15. oktober 2018
OPP: Fra 2016 til 2017 gikk lederlønna i 40 statseide selskaper opp med 6,5 prosent i snitt. Nå tjener lederne i snitt 2,7 millioner kroner i året.
Lørdag 13. oktober 2018
MENNESKEFISKAR: Leiarar for misjonsorganisasjonane Normisjon og Troens Bevis trur KrF vil få mest gjennomslag i eit samarbeid med Ap og Sp.
Fredag 12. oktober 2018
PÅ RANDEN: KrFs veivalg splitter KrF Kvinner. Oddbjørg Minos, som trolig overtar som kvinneleder før partiets skjebnemøte, vil ikke si hvor hun står.
Torsdag 11. oktober 2018
NIX: Kjersti Toppe mener helseminister Bent Høie (H) utviser «forakt for Stortinget» når han trosser et klart flertalls­vedtak fra Stortinget.
Onsdag 10. oktober 2018
BEKYMRET: Vi kommer neppe til å klare å begrense oppvarmingen nok til å unngå alvorlige følger av klimaendringene, mener ledende norske klimaforskere. De ber om radikal politikk.
Tirsdag 9. oktober 2018
SNAUT: Skal vi unngå en klimakatastrofe, må vi halvere verdens utslipp innen 2030, fastslår FNs klimapanel i ny rapport. Norge nøyer seg med et klimakutt på 11,5 prosent.
Mandag 8. oktober 2018
DYRT: Nye skatter og avgifter koster familier titusener, viser Senterpartiets regnestykke. I dag legger regjeringen fram nye skattekutt til de rikeste.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk