Torsdag 19. april 2012
Kan ikke stole på noen
ILLE: Barn i Colombia er mer utsatt enn noen gang. De blir utnyttet som barnesoldater, og rammes av seksuell vold, lemlesting og drap. Det viser en ny rapport.

- Det viktigste med den nye rapporten er at den får fram fakta, slik at FN og det sivile samfunnet kan bedre rettighetene til disse barna, sier Atle Solberg, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia til Klassekampen.


Solberg har selv bidratt til rapporten «No one to trust», som nettopp er blitt publisert av organisasjonsnettverket Wathclist on Children and Armed Conflict.


Rapporten utgis i sammenheng med at FNs sikkerhetsråds arbeidsgruppe for barn i væpnet konflikt nå er i ferd med å konkludere sine undersøkelser i Colombia, og forfatterne foreslår en rekke konkrete tiltak for å hjelpe barna.


Barn og unge rammes


Atle Solberg viser til at temaene som rapporten tar opp i stor grad har vært fortiet og dysset ned.


- Rapporten avslører at selv om kolombianske myndigheter har igangsatt en del tiltak for å beskytte barn, så er de i dag mer utsatt enn noen gang, sier Solberg.


Colombia har helt siden 1960-tallet vært preget av krigen mellom regjeringsstyrker og geriljagrupper som Farc og ELN. Paramilitære grupper med tette bånd til høytstående politikere og regjering har også vært sterkt involvert i de væpnete kampene.


Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har retorikken fra kolombianske myndigheter i stor grad blitt vridd, slik at det ikke handler om stridende parter i en væpnet konflikt, men om kamp mot «narkoterrorister».


Sivilbefolkningen er blitt hardt rammet av flere tiår med borgerkrig, og et sted mellom 3,9 og 5,3 millioner kolombianere er internt fordrevne. I løpet av krigsårene har barn, både gutter og jenter, blitt tvangsrekruttert, utsatt for voldtekt, blitt lemlestet og drept. Skoler har også blitt direkte angrepet.


Rapporten fra Watchlist avslører at barna blir sviktet fra alle parter i konflikten.


- Det var først da president Juan Manuel Santos kom til makten høsten 2010 at Colombia formelt erkjente at det foregikk en væpnet konflikt i landet, sier Solberg.


Svikter barna


- Det var først da at man begynte å jobbe fram strategier for å få bukt med rekrutteringen av barn til væpnede grupper, sier han, og forteller at første gang en tidligere paramilitær ble dømt for seksuelle overgrep mot barn og rekruttering av mindreårige var i 2011.


Generelt ser han det som et stort problem at overgripere stort sett går fri, og at myndighetene har fått på plass svært få hjelpe- og rehabiliteringstiltak


- Det er myndighetene som må ta hovedansvaret for å løse utfordringene knyttet til overgrep mot barn, men de mangler fortsatt kontroll i store deler av landet, og det finnes heller ikke nok sivile institusjoner som barnevern og skolevesen som kan fange opp og hjelpe barna.


Myndighetene utsetter barn for fare ved å gå inn på skoler og legge forlegninger like ved skoler, mens geriljagrupper og paramilitære grupper ofte har gått inn på skoler for å rekruttere.


Rekrutterer barn


Rapporten viser at barn dras inn i konflikten på ulike måter. Geriljagruppene ELN og Farc bruker barn, som informanter og barnesoldater, og har trappet opp rekrutteringen av barn etter at regjeringens kampanjer og deserteringer har påført Farc store tap av soldater.


Watchlists rapport anslår at antallet Farc-soldater har gått ned fra 20.000 i 2001 til rundt 8-10.000 nå. Nyrekrutteringen skjer særlig i avsidesliggende områder i landet.


Selv om de paramilitære gruppene (AUC) formelt ble demobilisert i 2003-2006, så finnes det en rekke «etterfølgergrupper» etter disse, som driver med narkosmugling og -produksjon. De bruker barn, og trekker dem inn i kriminalitet. Ifølge rapporten ble det heller ikke tatt grep om å demobilisere barn som var innrullert i AUC. Barn som demobiliseres blir heller ikke behandlet som ofre, men som kriminelle.


Solberg mener at det også er et problem at myndighetene nekter FN-organisasjoner å ha direkte kontakt med de væpnede gruppene, slik at de ikke får opprettet noen dialog med dem om demobilisering av barn.


Han understreker problemet med at overgripere oftest går fri for straff, og mener dette også skyldes lav bevissthet om overgrepene mot barn.


- Rapporten synliggjør disse, og avdekker at både kolombianske myndigheter og FN bør bruke sterkere virkemidler, poengterer han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46
Lørdag 19. august 2017
DILEMMA: Den islamistiske terroren skader europeiske samfunn hardt, sier forsker Petter Nesser. Han mener strenge mottiltak vil presse seg fram, som mer overvåking av internett.
Fredag 18. august 2017
BRÅK: Donald Trump sanket støtte i valgkampen på løfter om å skape jobber. Nå trekker stadig flere seg fra rådet som skal få dette til.
Torsdag 17. august 2017
SAMLES: Det såkalte alternative høyre går fra å være en internettbevegelse til å mobilisere i USAs gater.
Onsdag 16. august 2017
SKAL UT: Britene foreslo i går en overgangsavtale etter at de forlater EU i 2019. – Helt nødvendig, sier Storbritannia­ekspert John Todd.
Tirsdag 15. august 2017
URO: – Det er en sterk polarisering og det finnes mange tungt væpnede militser. Det gjør sjansene for politisk vold større, sier forsker Svein Melby.
Mandag 14. august 2017
VOLD: Rasistisk motivert vold øker i USA. Terroren i Charlottesville er en del av en høyreekstrem bølge.
Lørdag 12. august 2017
BLANDET: Mens president Donald Trump nekter å trappe ned krigstruslene, snakker USAs utenriksminister Rex Tillerson om et diplomati som virker.
Fredag 11. august 2017
PENGEPLAN: Med Donald Trump i Det hvite hus ser leiesoldatgründer Erik Prince mulighet til å tjene store penger på krigen i Afghanistan.
Torsdag 10. august 2017
BEROLIGER: På tross av høylytte krigstrusler fra begge sider, avviser Prio-forsker Stein Tønnesson at noen av partene i Korea-konflikten vil ty til våpen.
Onsdag 9. august 2017
TETTVEVD: Forslaget om tettere integrasjon mellom eurosonelandene vinner terreng. Den franske presidenten Emmanuel Macron er pådriveren.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk