Torsdag 19. april 2012
Kan ikke stole på noen
ILLE: Barn i Colombia er mer utsatt enn noen gang. De blir utnyttet som barnesoldater, og rammes av seksuell vold, lemlesting og drap. Det viser en ny rapport.

- Det viktigste med den nye rapporten er at den får fram fakta, slik at FN og det sivile samfunnet kan bedre rettighetene til disse barna, sier Atle Solberg, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia til Klassekampen.


Solberg har selv bidratt til rapporten «No one to trust», som nettopp er blitt publisert av organisasjonsnettverket Wathclist on Children and Armed Conflict.


Rapporten utgis i sammenheng med at FNs sikkerhetsråds arbeidsgruppe for barn i væpnet konflikt nå er i ferd med å konkludere sine undersøkelser i Colombia, og forfatterne foreslår en rekke konkrete tiltak for å hjelpe barna.


Barn og unge rammes


Atle Solberg viser til at temaene som rapporten tar opp i stor grad har vært fortiet og dysset ned.


- Rapporten avslører at selv om kolombianske myndigheter har igangsatt en del tiltak for å beskytte barn, så er de i dag mer utsatt enn noen gang, sier Solberg.


Colombia har helt siden 1960-tallet vært preget av krigen mellom regjeringsstyrker og geriljagrupper som Farc og ELN. Paramilitære grupper med tette bånd til høytstående politikere og regjering har også vært sterkt involvert i de væpnete kampene.


Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har retorikken fra kolombianske myndigheter i stor grad blitt vridd, slik at det ikke handler om stridende parter i en væpnet konflikt, men om kamp mot «narkoterrorister».


Sivilbefolkningen er blitt hardt rammet av flere tiår med borgerkrig, og et sted mellom 3,9 og 5,3 millioner kolombianere er internt fordrevne. I løpet av krigsårene har barn, både gutter og jenter, blitt tvangsrekruttert, utsatt for voldtekt, blitt lemlestet og drept. Skoler har også blitt direkte angrepet.


Rapporten fra Watchlist avslører at barna blir sviktet fra alle parter i konflikten.


- Det var først da president Juan Manuel Santos kom til makten høsten 2010 at Colombia formelt erkjente at det foregikk en væpnet konflikt i landet, sier Solberg.


Svikter barna


- Det var først da at man begynte å jobbe fram strategier for å få bukt med rekrutteringen av barn til væpnede grupper, sier han, og forteller at første gang en tidligere paramilitær ble dømt for seksuelle overgrep mot barn og rekruttering av mindreårige var i 2011.


Generelt ser han det som et stort problem at overgripere stort sett går fri, og at myndighetene har fått på plass svært få hjelpe- og rehabiliteringstiltak


- Det er myndighetene som må ta hovedansvaret for å løse utfordringene knyttet til overgrep mot barn, men de mangler fortsatt kontroll i store deler av landet, og det finnes heller ikke nok sivile institusjoner som barnevern og skolevesen som kan fange opp og hjelpe barna.


Myndighetene utsetter barn for fare ved å gå inn på skoler og legge forlegninger like ved skoler, mens geriljagrupper og paramilitære grupper ofte har gått inn på skoler for å rekruttere.


Rekrutterer barn


Rapporten viser at barn dras inn i konflikten på ulike måter. Geriljagruppene ELN og Farc bruker barn, som informanter og barnesoldater, og har trappet opp rekrutteringen av barn etter at regjeringens kampanjer og deserteringer har påført Farc store tap av soldater.


Watchlists rapport anslår at antallet Farc-soldater har gått ned fra 20.000 i 2001 til rundt 8-10.000 nå. Nyrekrutteringen skjer særlig i avsidesliggende områder i landet.


Selv om de paramilitære gruppene (AUC) formelt ble demobilisert i 2003-2006, så finnes det en rekke «etterfølgergrupper» etter disse, som driver med narkosmugling og -produksjon. De bruker barn, og trekker dem inn i kriminalitet. Ifølge rapporten ble det heller ikke tatt grep om å demobilisere barn som var innrullert i AUC. Barn som demobiliseres blir heller ikke behandlet som ofre, men som kriminelle.


Solberg mener at det også er et problem at myndighetene nekter FN-organisasjoner å ha direkte kontakt med de væpnede gruppene, slik at de ikke får opprettet noen dialog med dem om demobilisering av barn.


Han understreker problemet med at overgripere oftest går fri for straff, og mener dette også skyldes lav bevissthet om overgrepene mot barn.


- Rapporten synliggjør disse, og avdekker at både kolombianske myndigheter og FN bør bruke sterkere virkemidler, poengterer han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46
Fredag 24. mars 2017
SPLITTER: Terror­eksperter sier at målet med angrep som det i London onsdag er å polarisere og splitte befolkningen. Britiske politikere maner til samling.
Torsdag 23. mars 2017
BLODIG: Sivile dødstall skyter i været under Donald Trumps krig mot jihadister. Pentagon og CIA vil ha enda videre fullmakter i krigen.
Onsdag 22. mars 2017
BESKYTTELSE: Fire tyrkiske offiserer og en tyrkisk militær­attaché får asyl i Norge. De søkte om beskyttelse etter kuppforsøket i Tyrkia i fjor sommer.
Tirsdag 21. mars 2017
BESTEMT: Florence Dufoix vil stemme på den venstreradikale president­kandidaten Jean-Luc Mélenchon, selv om hun vet at han ikke går videre til siste runde.
Mandag 20. mars 2017
SPENT: Nord-Korea hevdet søndag at de har testet ut en kraftig rakettmotor. Samme dag avsluttet USAs utenriksminister en diplomatisk runddans i Asia.
Lørdag 18. mars 2017
BUDSJETT: Donald Trumps nye helseplan og budsjettforslag er dyster lesning for mange av hans velgere.
Fredag 17. mars 2017
KOSTBAR: Statsminister Mark Rutte kan trenge støtte fra grønne Jessie Klaver. Sosialdemokratenes kollaps viser hvor dyrt samarbeidet kan koste.
Torsdag 16. mars 2017
FEIDE: I Tyrkia blir konflikten med EU forstått som et angrep på ytrings­friheten, sier forsker Sinan Ulgen. ­Tyrkias president bruker krangelen med Nederland for alt det er verdt.
Onsdag 15. mars 2017
THE END: EU-legenden Frits Bolkestein mener Nederland har kommet til historiens slutt. – Det er ikke lenger noe å slåss for, problemene er borte sier han.
Tirsdag 14. mars 2017
KRITIKK: Det var Demokratenes egne feil som gjorde Donald Trump til president, mener forfatter Thomas Frank. Han vil at Demokratene igjen skal tale arbeidernes sak.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk