Torsdag 19. april 2012
Kan ikke stole på noen
ILLE: Barn i Colombia er mer utsatt enn noen gang. De blir utnyttet som barnesoldater, og rammes av seksuell vold, lemlesting og drap. Det viser en ny rapport.

- Det viktigste med den nye rapporten er at den får fram fakta, slik at FN og det sivile samfunnet kan bedre rettighetene til disse barna, sier Atle Solberg, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia til Klassekampen.


Solberg har selv bidratt til rapporten «No one to trust», som nettopp er blitt publisert av organisasjonsnettverket Wathclist on Children and Armed Conflict.


Rapporten utgis i sammenheng med at FNs sikkerhetsråds arbeidsgruppe for barn i væpnet konflikt nå er i ferd med å konkludere sine undersøkelser i Colombia, og forfatterne foreslår en rekke konkrete tiltak for å hjelpe barna.


Barn og unge rammes


Atle Solberg viser til at temaene som rapporten tar opp i stor grad har vært fortiet og dysset ned.


- Rapporten avslører at selv om kolombianske myndigheter har igangsatt en del tiltak for å beskytte barn, så er de i dag mer utsatt enn noen gang, sier Solberg.


Colombia har helt siden 1960-tallet vært preget av krigen mellom regjeringsstyrker og geriljagrupper som Farc og ELN. Paramilitære grupper med tette bånd til høytstående politikere og regjering har også vært sterkt involvert i de væpnete kampene.


Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har retorikken fra kolombianske myndigheter i stor grad blitt vridd, slik at det ikke handler om stridende parter i en væpnet konflikt, men om kamp mot «narkoterrorister».


Sivilbefolkningen er blitt hardt rammet av flere tiår med borgerkrig, og et sted mellom 3,9 og 5,3 millioner kolombianere er internt fordrevne. I løpet av krigsårene har barn, både gutter og jenter, blitt tvangsrekruttert, utsatt for voldtekt, blitt lemlestet og drept. Skoler har også blitt direkte angrepet.


Rapporten fra Watchlist avslører at barna blir sviktet fra alle parter i konflikten.


- Det var først da president Juan Manuel Santos kom til makten høsten 2010 at Colombia formelt erkjente at det foregikk en væpnet konflikt i landet, sier Solberg.


Svikter barna


- Det var først da at man begynte å jobbe fram strategier for å få bukt med rekrutteringen av barn til væpnede grupper, sier han, og forteller at første gang en tidligere paramilitær ble dømt for seksuelle overgrep mot barn og rekruttering av mindreårige var i 2011.


Generelt ser han det som et stort problem at overgripere stort sett går fri, og at myndighetene har fått på plass svært få hjelpe- og rehabiliteringstiltak


- Det er myndighetene som må ta hovedansvaret for å løse utfordringene knyttet til overgrep mot barn, men de mangler fortsatt kontroll i store deler av landet, og det finnes heller ikke nok sivile institusjoner som barnevern og skolevesen som kan fange opp og hjelpe barna.


Myndighetene utsetter barn for fare ved å gå inn på skoler og legge forlegninger like ved skoler, mens geriljagrupper og paramilitære grupper ofte har gått inn på skoler for å rekruttere.


Rekrutterer barn


Rapporten viser at barn dras inn i konflikten på ulike måter. Geriljagruppene ELN og Farc bruker barn, som informanter og barnesoldater, og har trappet opp rekrutteringen av barn etter at regjeringens kampanjer og deserteringer har påført Farc store tap av soldater.


Watchlists rapport anslår at antallet Farc-soldater har gått ned fra 20.000 i 2001 til rundt 8-10.000 nå. Nyrekrutteringen skjer særlig i avsidesliggende områder i landet.


Selv om de paramilitære gruppene (AUC) formelt ble demobilisert i 2003-2006, så finnes det en rekke «etterfølgergrupper» etter disse, som driver med narkosmugling og -produksjon. De bruker barn, og trekker dem inn i kriminalitet. Ifølge rapporten ble det heller ikke tatt grep om å demobilisere barn som var innrullert i AUC. Barn som demobiliseres blir heller ikke behandlet som ofre, men som kriminelle.


Solberg mener at det også er et problem at myndighetene nekter FN-organisasjoner å ha direkte kontakt med de væpnede gruppene, slik at de ikke får opprettet noen dialog med dem om demobilisering av barn.


Han understreker problemet med at overgripere oftest går fri for straff, og mener dette også skyldes lav bevissthet om overgrepene mot barn.


- Rapporten synliggjør disse, og avdekker at både kolombianske myndigheter og FN bør bruke sterkere virkemidler, poengterer han.

Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46
Tirsdag 24. april 2018
HJEM: Opprørere som Norge bisto i Syria kjemper for det som hele tida har vært deres «ultimate mål»: Kontroll over deres oljerike hjemprovins, Deir ez-Zor.
Mandag 23. april 2018
SÅRET: Etter fire uker med protester i Gaza frykter Leger uten grenser at mange unge vil bli uføre etter å ha blitt skutt av israelske soldater.
Lørdag 21. april 2018
NORSK TRØBBEL: Flere jusseksperter mener Norge kan ha brutt folkeretten da regjeringen støttet syriske opprørere som sier de kjemper mot Bashar al-Assad.
Fredag 20. april 2018
UENIG: Erna Solberg hevder norskstøttede opprørere i Syria først begynte å kjempe mot regimet etter at Norge trakk seg ut. Militskilder bestrider hennes versjon.
Torsdag 19. april 2018
SAMTALER: Saudi-Arabia tilbyr USA sunni-arabiske styrker til Syria for å fylle tomrommet dersom USA trekker seg ut.
Onsdag 18. april 2018
HAMSKIFTE: Norge skulle bistå USAs militsprosjekt i Syria. Disiplinære problemer gjorde at militsen kastet ut krigere og endret navn.
Tirsdag 17. april 2018
SNUR VÅPNENE: Norge skulle trene syriske opprørere til kamp mot Den islamske staten (IS). Nå kriger opprørerne mot regimet. Assad er hovedmålet, sier militsleder Muhannad al-Talla.
Lørdag 14. april 2018
TØFT: – Vi var presset på ressurser fra før. Nå sliter vi tungt med å hjelpe de skadde, sier Abdel Latif al-Haj, sjef for Gazasykehusene.
Fredag 13. april 2018
NY KRIG: FNs tidligere våpeninspektør i Irak advarer mot å angripe Syria uten bevis for bruk av kjemisk våpen. – Jeg har mye erfaring med påståtte bevis som viser seg å ikke eksistere, sier Hans Blix.
Torsdag 12. april 2018
VARSEL: Donald Trump ber Russland gjøre seg klare for amerikanske missiler mot Syria etter gassangrepet i Øst-Ghouta.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk