Torsdag 19. april 2012
Kan ikke stole på noen
ILLE: Barn i Colombia er mer utsatt enn noen gang. De blir utnyttet som barnesoldater, og rammes av seksuell vold, lemlesting og drap. Det viser en ny rapport.

- Det viktigste med den nye rapporten er at den får fram fakta, slik at FN og det sivile samfunnet kan bedre rettighetene til disse barna, sier Atle Solberg, Flyktninghjelpens landdirektør i Colombia til Klassekampen.


Solberg har selv bidratt til rapporten «No one to trust», som nettopp er blitt publisert av organisasjonsnettverket Wathclist on Children and Armed Conflict.


Rapporten utgis i sammenheng med at FNs sikkerhetsråds arbeidsgruppe for barn i væpnet konflikt nå er i ferd med å konkludere sine undersøkelser i Colombia, og forfatterne foreslår en rekke konkrete tiltak for å hjelpe barna.


Barn og unge rammes


Atle Solberg viser til at temaene som rapporten tar opp i stor grad har vært fortiet og dysset ned.


- Rapporten avslører at selv om kolombianske myndigheter har igangsatt en del tiltak for å beskytte barn, så er de i dag mer utsatt enn noen gang, sier Solberg.


Colombia har helt siden 1960-tallet vært preget av krigen mellom regjeringsstyrker og geriljagrupper som Farc og ELN. Paramilitære grupper med tette bånd til høytstående politikere og regjering har også vært sterkt involvert i de væpnete kampene.


Etter terrorangrepene mot USA 11. september 2001 har retorikken fra kolombianske myndigheter i stor grad blitt vridd, slik at det ikke handler om stridende parter i en væpnet konflikt, men om kamp mot «narkoterrorister».


Sivilbefolkningen er blitt hardt rammet av flere tiår med borgerkrig, og et sted mellom 3,9 og 5,3 millioner kolombianere er internt fordrevne. I løpet av krigsårene har barn, både gutter og jenter, blitt tvangsrekruttert, utsatt for voldtekt, blitt lemlestet og drept. Skoler har også blitt direkte angrepet.


Rapporten fra Watchlist avslører at barna blir sviktet fra alle parter i konflikten.


- Det var først da president Juan Manuel Santos kom til makten høsten 2010 at Colombia formelt erkjente at det foregikk en væpnet konflikt i landet, sier Solberg.


Svikter barna


- Det var først da at man begynte å jobbe fram strategier for å få bukt med rekrutteringen av barn til væpnede grupper, sier han, og forteller at første gang en tidligere paramilitær ble dømt for seksuelle overgrep mot barn og rekruttering av mindreårige var i 2011.


Generelt ser han det som et stort problem at overgripere stort sett går fri, og at myndighetene har fått på plass svært få hjelpe- og rehabiliteringstiltak


- Det er myndighetene som må ta hovedansvaret for å løse utfordringene knyttet til overgrep mot barn, men de mangler fortsatt kontroll i store deler av landet, og det finnes heller ikke nok sivile institusjoner som barnevern og skolevesen som kan fange opp og hjelpe barna.


Myndighetene utsetter barn for fare ved å gå inn på skoler og legge forlegninger like ved skoler, mens geriljagrupper og paramilitære grupper ofte har gått inn på skoler for å rekruttere.


Rekrutterer barn


Rapporten viser at barn dras inn i konflikten på ulike måter. Geriljagruppene ELN og Farc bruker barn, som informanter og barnesoldater, og har trappet opp rekrutteringen av barn etter at regjeringens kampanjer og deserteringer har påført Farc store tap av soldater.


Watchlists rapport anslår at antallet Farc-soldater har gått ned fra 20.000 i 2001 til rundt 8-10.000 nå. Nyrekrutteringen skjer særlig i avsidesliggende områder i landet.


Selv om de paramilitære gruppene (AUC) formelt ble demobilisert i 2003-2006, så finnes det en rekke «etterfølgergrupper» etter disse, som driver med narkosmugling og -produksjon. De bruker barn, og trekker dem inn i kriminalitet. Ifølge rapporten ble det heller ikke tatt grep om å demobilisere barn som var innrullert i AUC. Barn som demobiliseres blir heller ikke behandlet som ofre, men som kriminelle.


Solberg mener at det også er et problem at myndighetene nekter FN-organisasjoner å ha direkte kontakt med de væpnede gruppene, slik at de ikke får opprettet noen dialog med dem om demobilisering av barn.


Han understreker problemet med at overgripere oftest går fri for straff, og mener dette også skyldes lav bevissthet om overgrepene mot barn.


- Rapporten synliggjør disse, og avdekker at både kolombianske myndigheter og FN bør bruke sterkere virkemidler, poengterer han.


Artikkelen er oppdatert: 22. oktober 2013 kl. 10.46
Fredag 30. september 2016
VARSKO: – Europas venstreside må gjenvinne troen på nasjonalstaten for å redde kontinentet fra elitenes katastrofeprosjekt, sier italienske Thomas Fazi.
Torsdag 29. september 2016
MINNES: Fredsprisvinneren og krigeren Shimon Peres er død. – Han er grunnleggeren av mange suksesser, og han er grunnleggeren av det som har mis­lyktes, sier den israelske forfatteren Gideon Levy.
Onsdag 28. september 2016
PLAN: Labour fører interne fredssamtaler på bakrommet. Nå vil Jeremy Corbyn rette kamplysten mot den virkelige fienden, stats­minister Theresa May.
Tirsdag 27. september 2016
LØP: Signeringen av fredsavtalen i Colombia innleder en sluttspurt for ja-sida i folkeavstemningen om avtalen søndag.
Mandag 26. september 2016
VALG: Jeremy Corbyns motstandere gikk på en smell etter å ha presset fram nyvalg. Men Labours gjenvalgte leder har en tøff jobb foran seg for å samle partiet.
Lørdag 24. september 2016
KRIG: Bombene regner igjen over Aleppo. Forsker Cecilie Hellestveit håper ennå på fred, men sier at mange har interesse av å sabotere en syrisk fredsløsning.
Fredag 23. september 2016
FØRER AN: Jihadigrupper står i spissen for kampene i Aleppo og Hama. Bombingen blir trappet opp.
Torsdag 22. september 2016
ALT FLYTER: I 50 år har den politiske samtalen i Vesten vært tjoret fast til folkelige bevegelser, sterke institusjoner og politiske sentrumspartier. Nå seiler alt av gårde, fastslår statsviteren Francis Fukuyama.
Onsdag 21. september 2016
MOTSTAND: Labour-leder Jeremy Corbyn og hans venstre­aktivister sammenlignes med Hitler-Jugend, Nord-Korea og virus. Men Corbyn ligger fortsatt an til å vinne ­Labours ledervalg.
Tirsdag 20. september 2016
SEIER: Vladimir Putins parti gikk styrket ut av valget søndag, tross lav deltakelse og rapporter om fusk. Alle målinger tyder på at Putin vil sikre seg nok en presidentperiode i 2018.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk