«Gjennom å lyve kommer man nærmere sannheten». Det er dette paradokset som ligger til grunn for krimforfatterne Anders Roslund og Börge Hellströms samarbeid.

Den svenske forfatterduoen, som denne uka gjester krimfestivalen i Oslo, skriver spenningsromaner med en samfunnskritisk brodd:

- Man kan godt lese bøkene våre som rein underholdning, men de kan også leses som et innlegg i samfunnsdebatten. Bøkene består av 50 prosent fakta og 50 prosent fiksjon, sier Roslund til Klassekampen.

Tandemlitteratur

Samarbeidet mellom Roslund og Hellström springer ut av en felles interesse for kriminalomsorgen. Som nyhetsjournalist i Sveriges Television lagde Roslund en film om den svenske kriminalomsorgen, under arbeidet med filmen, møtte han Börge Hellström. De hadde mange og lange samtaler, samtaler som etter hvert utviklet seg til å bli romaner med politietterforskeren Ewert Gren i hovedrollen:

- Det viste seg at vi satt på mye kunnskap og mange historier om de som befinner seg på samfunnets skyggeside. Og vi følte at det var noe vi bare måtte skrive om, sier Roslund.

Og det ble samfunnsdebatt etter første pennestrøk. Debutboka til forfatterne, «Udyret», handler om en seksualforbryter på rømmen. Oppfølgeren, romanen «Boks 21», handlet om menneskehandel. Etter at debutboka kom ut, fikk Roslund anledning til å debattere seksuallovgivningen med den svenske justisministeren. Og etter utgivelsen av «Boks 21» sendte den svenske regjeringen Roslund og Hellström ut på foredragsturné for å fortelle om konsekvensene av menneskehandel.

- Jeg har påvirket samfunnet i mye større grad som krimforfatter enn som journalist, sier Roslund.

- Hvorfor er det kriminalromanene som skaper debatt, og ikke nyhetsreportasjene?

- Jeg tror det svenske samfunnet ikke ønsker å vite om problemene som finnes der ute, men vi forsøker å informere om at dette eksisterer i virkeligheten. I våre kriminalromaner blir fakta blandet med fiksjon, og da blir ikke virkeligheten så farlig. Jeg tror nemlig det er lettere å ta til seg fakta når de blir presentert i en roman.

Kjemiske følelser

Et av temaene i deres nye bok, «Tre sekunder» er narkotikaen som florerer i de svenske fengslene:

- Vi må få satt narkotikaproblemene i svenske fengsler på dagsorden. Det er svært vanskelig å drive kriminalomsorg når de innsatte går på dop, og er fulle av kjemiske følelser. Jeg tror myndighetene i Sverige skammer seg over at dette problemet eksisterer, men vi trenger en debatt om dette, sier en tydelig engasjert Roslund.

- Fungerer dere som talsmenn for de kriminelle i samfunnet?

- Det skal få konsekvenser dersom man begår et lovbrudd, men det er også viktig at gjerningsmannen får en slags oppreisning. Statistikken viser at de fleste gjerningsmenn også har vært et offer. Vi ønsker å male et bilde av virkeligheten som ikke er svart-hvitt, vi vil vise fram gråsonene. I bøkene våre er menneskene verken gode eller onde.

Nordisk noir

Nordiske krimforfattere er blant de mestselgende i verden, og navn som Stieg Larsson og Jo Nesbø er godt kjent internasjonalt. Roslund og Hellström har solgt filmrettighetene til «Tre sekunder» til det amerikanske medieselskapet 20th Century Fox. Roslund begrunner den nordiske krimsuksessen slik:

- Siden det ikke har vært krig i Norden på mange år, har vi hatt god tid til å tenke over individuelle forbrytelser og konsekvensen av dem. Jeg tror den nordiske krimmen har fornyet sjangeren ved å ikke bare skrive om forbrytelser, men også om forbrytelsenes konsekvenser, sier Roslund.

Krimlitteraturen har alltid slitt med å få status hos litterære feinschmeckere. Men etter at romankunsten tok en modernistisk vending hvor språk- og sjangerkritikk har stått i sentrum, mener Rosenlund krimsjangeren har fått en ny giv:

- Etter at den tradisjonelle romanen sluttet å bedrive samfunnskritikk, har kriminallitteraturen overtatt det ansvaret. Slik har kriminallitteraturen blitt et etablert segment innen skjønnlitteraturen. Etter min mening bør også ethvert kulturuttrykk inneholde en samfunnskritikk, hvis ikke blir den bunnløs.

Hardkokte forbilder

Kjennere av kriminallitteratur trekker ofte fram de amerikanske forfatterne Dashiell Hammet og Raymond Chandler blant sjangerens ypperste representanter. Men når man snakker om Roslund og Hellström, virker det vel så nærliggende å trekke en parallell til det svenske forfatterekteparet Sjöwall og Wahlöö som i perioden 1965-1975 ga ut ti kriminalromaner.

- Sjöwall og Wahlöö er virkelige pionerer innen krimsjangeren, og ikke bare som forbilder for svenske og norske forfattere. Til og med den amerikanske krimforfatteren Michael Connelly refererer til dem.

Og Roslund utdyper sin fascinasjon for Sjöwall og Wahlöö:

- De var også svært tett på det som rørte seg i samtida. Bøkene deres fungerer nesten som historiske dokumenter over perioden 1965-1975, og den arven har vi forsøkt å bygge videre på, sier Roslund.