Fredag 24. februar 2012
Målemani i Sykehus-Norge
Sykehusansatte bruker stadig mer tid på å telle, dokumentere og rapportere. Overlege advarer mot rapporteringskrav som går utover pasientsikkerheten.

- Jeg har vært borti uvilje til å sette i gang risikofull behandling fordi man risikerer å score dårligere når man rapporterer resultater, forteller tillitsvalgt for legene ved Oslo Universitetssykehus, Christian Grimsgaard.


Han advarer mot en utvikling der sykehusene pynter på statistikken for å blidgjøre politikerne.


- Nå vrir man aktiviteten ved sykehusene, slik at rapportene ser best mulig ut, i stedet for å styre etter hva som faktisk fungerer best, sier Grimsgaard.


Lørdag skrev Klassekampen om den store veksten i administrativt ansatte i spesialisthelsetjenesten. Halvparten av de nye årsverkene som har kommet til etter sykehusreformen i 2002, er ikke-medisinske stillinger. Det har i denne perioden blitt ansatt tre ganger så mange i administrasjon og drift som legestillinger.


Mindre pasienttid


Men samtidig som administrasjonen ved sykehusene stadig vokser, viser undersøkelser at sykehusleger bruker mindre og mindre av sin tid med pasientene. I stedet brukes tida på å telle, dokumentere og rapportere.


Rapporteringskravene har eskalert etter at sykehusreformen ble innført i 2002. Det skal rapporteres internt mellom avdelinger, oppover i systemet til de regionale helseforetakene, som igjen rapporterer videre til Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet.


Pasienter uten helsetilbud


Departementet krever for eksempel at Helse Sør-Øst i 2012 rapporterer om 40 forskjellige indikatorer, alt fra gjennomsnittlig ventetid og antall korridorpasienter til «antall sykehus som har etablert tilbud om tobakksavvenning».


- I stedet for å gjøre kvalitative vurderinger av hva som fungerer, vurderes virksomhetene ut fra hva de rapporterer. Men vi har jo ikke noen gode mål for kvalitet, kanskje bortsett fra når det gjelder kreft, hvor man kan bruke overlevelse som et definitivt mål, sier Grimsgaard.


Et av målene som sykehusene vurderes etter er hvor ofte behandlingsgarantien brytes for såkalte garantipasienter. Dette er pasienter som har rett på rask helsehjelp og som ikke skal stå i de vanlige helsekøene.


- Det har ført til at mange pasienter uten behandlingsgaranti nærmest ikke har et helsetilbud, fordi køene er så lange. Men det synes ikke fordi det ikke er det som rapporteres, sier Grimsgaard.


Innen psykiatrien er ventetid et viktig mål.


- Men det sier jo ingenting om hvor god behandling pasienten får. Hvis pasienten skrives ut etter to døgn ser tallene bedre ut, men pasienten har ikke nødvendigvis fått god behandling. Om pasienten ble skrevet ut for tidlig og må legges inn igjen, vil det ikke slå inn på de målesystemene som brukes, sier overlegen.


Ahus har kunnet slå seg på brystet med å ha redusert antall korridorpasienter, men det skyldes ikke at pasientene har fått egne rom. Klassekampen kjenner til at mange pasienter stues sammen på dobbeltrom slik at det ser ut som om sykehuset har færre korridorpasienter.


Ny form for styring


Bjarne Jensen, professor ved institutt for økonomi ved Høgskolen i Hedmark, er kritisk til sykehusreformen som ble innført i 2002. Han mener den har skapt rapporteringsregimet.


- Før reformen var virksomhetene styrt etter hva slags helsetjenester man skulle tilby, og politikerne styrte dette gjennom budsjetter. Nå styres sykehusene etter å oppnå økonomisk balanse, og da må politikerne ha andre måter å følge opp på. Der kommer rapporteringen inn, sier Jensen.


Han legger til at rapporteringen også har positive sider, men at det er vanskelig å måle det som er viktig i helsetjenestene.


- Poenget er at folk skal bli friske, men det er krevende å rapportere på resultatene av behandling.


Leder i Overlegeforeningen, Jon Helle, lurer på om all rapporteringen er nødvendig.


- Jeg har full respekt for at økonomien må styres, og byråkratikritikken skal ikke gå ut over dem som skal forvalte. De ansatte i Helseforetakenes administrasjon jobber knallhardt for å møte de ulike toppledelsens økende krav til rapportering. Man bør heller spørre hvordan all informasjon som rapporteres inn brukes, og om alt er nødvendig. Det er noe departementet - og ikke helseforetakene - må svare for.


Han mener man skulle brukt mer krefter på å rapportere på kvalitet og arbeidsmiljø enn økonomi.


- Det er vanskeligere å måle kvalitet enn økonomi, og dessverre har man havnet litt bakpå med kontroll og prioritering av både pasientbehandling og arbeidsmiljø, sier Helle.

Artikkelen er oppdatert: 24. februar 2012 kl. 08.24
Fredag 19. januar 2018
UENIG OM JUSSEN: Per Andreas Bjørgan mener det er uheldig å gjøre dyptgripende endringer av offentlig sektor på grunn av svært teoretisk forståelse av EU-retten.
Torsdag 18. januar 2018
KLATRAR: No skal Torbjørn Røe Isaksen lære seg inntektssida på statsbudsjettet. – Eg ser han gjerne som Høgre-leiar og statsminister i framtida, seier fylkesleiar.
Onsdag 17. januar 2018
GRUVESJOKK: Ola Elvestuen blir ny miljøminister, men Venstre får ikkje stoppa at omstridt gruveavfall går ut i Førde­fjorden. – Ikkje til å tru, seier Natur og Ungdom.
Tirsdag 16. januar 2018
FOTEN NED: Knut Arild Hareide meiner vi ikkje har råd til store skattelettar i åra som kjem. Regjeringserklæringa er ei av dei vagaste han har lese.
Mandag 15. januar 2018
TRYGD: Beza betalte 300.000 kroner til staten, men fikk ikke trygd da barna ble født, eller da han mistet jobben.
Lørdag 13. januar 2018
STANS: Unge Høgre innfører umiddelbar alkoholforbod på ubestemt tid etter Riise-saka. Ungdomspartia er delt om alkoholbruk på partisamlingar.
Fredag 12. januar 2018
SPLITTER: Samme uke som partisekretær Kjersti Stenseng gikk beinhardt ut mot Hans Kristian Amundsen, ble han i et lukket møte på Stortinget tatt varmt i forsvar av klubblederen for Aps stortingsansatte, Ingunn Yssen.
Torsdag 11. januar 2018
STASING: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) takka for maten under NHOs gallamiddag. I same slengen lova han ei heilt ny reform.
Onsdag 10. januar 2018
BREMS: Selv om norsk økonomi går bedre, bør ikke arbeidstakerne forvente et bedre lønnsoppgjør i år. Det mener flere topper i norsk næringsliv.
Tirsdag 9. januar 2018
UROLIG: Sysselsettingsandelen i be­folkningen kryper stadig nedover. NHO-direktør Kristin Skogen Lund mener det er på tide å se på hvordan velferdsordningene fungerer.

Klassekampen benytter informasjons­kapsler (cookies) så vi kan gi deg bedre service, og for å holde styr på om du er logget inn på våre tjenester. Du kan lese mer om vår bruk av informasjons­kapsler her.

Lukk