Returavtalen Norge undertegnet med Etiopia 26. januar i år inneholder en rekke oppsiktsvekkende detaljer, blant annet når det gjelder avklaring av identitet.

Det er den etiopiske etterretningstjenesten Nasjonal Intelligence and Security Services (NISS) som skal bidra til å avklare identiteten til blant annet avviste asylsøkere med utvisningsvedtak, og Norge forplikter seg i den forbindelse til å gi «så mye informasjon som mulig om personene som returneres.»

Hvis Etiopia ikke klarer å skaffe til veie tilstrekkelig informasjon for å bekrefte identiteten til de som skal returneres, skal de intervjues.

«Slike intervjuer skal finne sted i Norge, organisert av Politiets utlendingsenhet og ledet av representanter fra etiopiske myndigheter om nødvendig» heter det i avtalen (vår oversettelse).

- Økt risiko

Norsk organisasjon for asylsøkere (Noas) reagerer kraftig på dette. Fra før av har de advart mot at avviste asylsøkere kan risikere forfølgelse ved hjemreise. Når de nå har lest avtaleteksten frykter de dette enda mer.

- Vi frykter at risikoen for forfølgelse vil øke med denne avtalen, sier Ann-Magrit Austenå, generalsekretær i Noas til Klassekampen.

- For det første går det ikke fram av avtalen om Norge har tatt forbehold om hva slags informasjon man skal gi etiopiske myndigheter. For det andre er det ingen uavhengige som skal følge opp dette, sier Austenå.

Hun viser til at en styringskomité med én norsk representant og tre etiopiske representanter, blant annet en fra etterretningen skal følge opp avtalen. Norge er forpliktet på et absolutt forbud mot å returnere noen til områder hvor de risikerer forfølgelse og alvorlige overgrep.

- Hvordan skal det ene norske medlemmet i en statskontrollert komité få uavhengig informasjon i et land uten fri presse? spør Austenå.

Under statsminister Meles Zenawi har Etiopia utviklet seg til i praksis å bli en ettpartistat. Til tross for at landet har gått i stadig mer diktatorisk retning gir Norge store summer i stat-til-stat-bistand til landet. Jens Stoltenberg har også samarbeidet med Zenawi om finansiering av klimatiltak i u-land. Ifølge Human Rights Watch mottar Etiopia rundt 18 milliarder i bistand fra vestlige land. Ekspertene hevder årsaken er at Etiopia bidrar til stabilitet på Afrikas horn, og regimet er en alliert i krigen mot terror.

Tortur av opposisjonelle

I 2010 fikk regjeringen kraftig kritikk av Riksrevisjonen, fordi Human Rights Watch hadde dokumentert at norsk bistand brukes til å undertrykke opposisjonen i landet. Amnesty International har også kritisert etiopiske myndigheter for misbruk av antiterrorlovgivning til å kneble ytringsfrihet og åpne for flere måneders varetektsfengsling uten siktelse. De har også meldt om tortur av opposisjonelle og journalister. Ifølge New York-baserte «Committee to protect Journalists» var Etiopia det landet i verden flest journalister flyktet fra i perioden 2001 til 2011. På andreplass kom Somalia. På tredjeplass Iran.

Unik avtale i Europa

- Norge er det første land i Europa som har inngått en returavtale med Etiopia. Det har sammenheng med at regimet er som det er, sier Ann-Magrit Austenå i Noas.

Avtalen skiller seg også ut på andre måter sammenliknet med for eksempel returavtaler med Afghanistan. Der er det eksplisitt understreket at personsensitiv informasjon om den enkeltes asylsøknad er unntatt fra informasjonsutvekslingen mellom norske og afghanske myndigheter.

Norge er også forpliktet etter nasjonal og internasjonal rett til ikke å videreformidle informasjon fra asylsaker eller i det hele tatt å opplyse om en returnert har søkt asyl.

Nå håper Noas at de kan få en forsikring fra norske myndigheter om at personsensitiv e opplysninger ikke blir gitt etiopiske myndigheter.

- Vi er særlig redde for dem som har drevet politisk aktivitet mens de har oppholdt seg i Norge, sier Austenå.