Nærmere halve befolkningen leser VG eller Dagbladet gratis på nett daglig, samtidig som papiropplagene har vært i fritt fall. Hvordan journalistikken skal finansieres i framtida?

En ringerunde Klassekampen har foretatt til norske redaktører viser et tydelig skille mellom de avisene som så fort som råd ser seg nødt til å lukke sine gratisløsninger, og de som sier dette ikke er aktuelt med det første.

- Journalistikk koster

Blant avisene som har sett seg nødt til å ta spranget over i det digitale er Dagsavisen: I en lang periode har alt avisens innhold vært gratis tilgjengelig på nett. Slik kommer det ikke til å fortsette å være, sier redaktør Kaia Storvik.

- Vi har akkurat lansert våre nye nettsider, som gjør innholdet i Dagsavisen tilgjengelig på både pc, lesebrett og telefon. Kvalitetsjournalistikk koster. Derfor vil vi ta oss betalt for mye av det vi legger ut, sier hun til Klassekampen.

Hun mener Dagsavisens digitalsatsing vil gjøre det mulig for andre små aviser å komme etter.

- Vi har laget et digitalprodukt som er plattformuavhengig. En liten redaksjon som vår har ikke kapasitet til å lage egne versjoner for alle de forskjellige dingsene vi etter hvert omgir oss med.

Storvik understreker at betalingsløsninger er helt nødvendige.

- Vi må ha betalingsløsning på nett for å unngå kannibalisering, sier hun.

Trenger pakkeløsninger

En annen avis som raskest mulig ønsker seg over på digitale betalløsninger er Bergens Tidende. Avisa har enda ingen egen lesebrettløsning, men arbeider med dette. Redaktør Trine Eilertsen tror bransjen går mot en lukking, der skillet mellom betalstoff og gratis vil øke.

- Vi tenker oss at vi i framtidas skal selge de forskjellige løsningene våre i brukerstyrte pakkerløsninger for å knytte flest mulig av våre faste abonnenter enda tettere til oss. Folk skal kunne velge å ha for eksempel lesebrettutgaven på ukedagen og papiravisen i helgene, sier hun.

I Dagens Næringsliv tenkes det i de samme baner.

- Det aller viktigste for oss er at abonnementstallet stiger, og at vi klarer å utvikle tilbud i den kanalen leserne er. Markedet bestemmer, og vi må tilpasse oss, sier redaktør Svein Thore Gran.

Redaktør i Adresseavisen Arne Blix bruker ordet «differensiering».

- Vi tenker ikke nødvendigvis å gjøre nettstedet fattigere, men kanskje annerledes. Løpende nyheter vil være viktig. I tillegg kanskje innhold litt utenfor kjernen av det vi holder på med, for eksempel trening, livsstil og friluft. Det skal fungere som et supplement til papir- og lesebrettutgaven.

Trenger andre betingelser

I dag mottar de meningsbærende avisene Nationen, Dagsavisen, Klassekampen og Vårt Land pressestøtte. Støtten er bundet til salg av papiraviser. Samtidig nyter ikke digitale medier godt av momsfritak slik papiravisene gjør. Dette gjør det vanskelig for disse avisene å stase for fullt, sier redaktør i Nationen, Mari Velsand.

- Det gjør det skummelt for oss å flytte for mye stoff fra papir til digitalt. Før vi kan gjøre det, må pressestøtten gjøres plattformnøytral. Om det digitale skal bil lønnsomt for nisjeavisene, må forretningsmodellen tilpasses deretter. Det trenger vi for å igjen lage et produkt folk vil betale for. Uten dette kommer det til å bli vanskelig, sier hun.