Mens Europas øyne er rettet mot Hellas, vil EU plassere «halve Europa» under økonomisk overvåking. I den nye EU-rapporten «Alert Mechanism Report» varsler EU om økonomiske «faresignaler» i tolv EU-land. I tillegg til Hellas, Irland og Portugal, skal Danmark, Sverige, Finland, Spania, Italia, Belgia, Bulgaria, Frankrike, Kypros, Ungarn, og Slovenia alle i økende grad inn under EUs granskende lupe.

Rapporten plasserer Danmark på samme liste som Italia og Spania over land som faller utenfor økonomiske krav EU ser på som avgjørende for en «trygg økonomi». Finn Sørensen, arbeidspolitisk talsmann for Enhedslisten, mener konklusjonen av granskingen vil bli at Danmark presses til å gjennomføre kuttpolitikk på bestilling fra EU.

- Dette er en del av EUs vidtgående overvåking som skal sikre forpliktelser til å holde lønninger nede og øke privatisering. Det må også ses i tett sammenheng med finanspakten, som er et ytterligere redskap for EU til å styre EU-medlemmenes budsjetter og lønnsutvikling, sier Sørensen til Klassekampen.

Gresk oppskrift

Danmark, som 1. januar overtok formannskapet i EU, har sammen med 24 av de andre EU landene gått inn for å signere EUs finanspakt. Pakten strammer kravene til hvor mye penger det offentlige kan bruke og vil muliggjøre sanksjoner mot medlemmer som bryter EUs strenge budsjettregler om underskudd og gjeldsnivå. Enhedslisten er sterkere kritikere av pakten og samarbeider nå med Folkebevegelsen mot EU om en underskriftskampanje som krever folkeavstemning om den økonomiske tvangstrøya.

Men statsminister Helle Thorning-Schmidt og den danske regjeringen har uttalt at den vil arbeide for at Danmark i «så stor grad som mulig» tilslutter seg hele pakten, som etter planen underskrives på EU-toppmøtet 1. mars.

- De argumenter for at det er viktig for Danmark at det er kontroll på økonomien i Europa. Men ved å se på Hellas, så kan man jo spørre seg om den politikken har ført til at mer kontroll på økonomien. Så vidt jeg kan se synker grekerne dypere ned i hullet for hver eneste krisepakke de bli påtvunget av EU, sier Sørensen.

EUs «garnnøste»

Danmark har tidligere skrevet under på den såkalte Europlus-pakten som skal fremme konkurranseevne gjennom å bremse lønnsvekst og gjennomføre pensjonsreformer. Som EU-medlem er danskene også underlagt EUs såkalte «six-pack», seks lover for budsjettdisiplin. Sørensen mener alle paktene og lovene fungerer forvirrende for befolkningene.

- Det hele er vevd sammen i uoversiktlig garnnøste så folk ikke kan se hvor ting begynner og slutter. Men innholdet er øremerket til spekulanter og markedsbevegelser som politikerne for lengst har gitt fra seg redskapene til å styre.

- Hva gjør alt dette med tanke på nasjonal demokratisk innflytelse over den økonomisk politikken?

- Nok et stort negativ aspekt ved dette er at finanspakten, i tillegg til hele det regelsettet som er skapt under overskriften «EUs økonomiske styring» suger hele den demokratiske innflytelsen ut av nasjonalstatene. Befolkningens mulighet til direkte innflytelse på deres egne lands økonomiske politikk blir mindre og mindre, sier Sørensen.

Finansangrep

Sørensen frykter nå at EUs signaler om at dansk økonomi ikke oppfyller EUs økonomiske krav også skal fyre opp under et angrep fra markedet på den danske økonomien.

- Problemet er at de «anonyme markedene», som i virkeligheten er en hær av spekulanter som flytter rundt på svimlende milliardbeløp hver dag, reagerer på slike uttalelser. Det ligger en «rating»-tankegang i det, og man risikerer at ratingbyråer også begynner å spekulere mot den danske valutaen, mener Sørensen.