- Boka jeg har skrevet er et forsøk på å si til det politiske Norge at de må tenke seg nøye gjennom før de presser gjennom endringer i bokbransjen, sier administrerende direktør i Forleggerforeningen Kristen Einarsson.

Han har 34 års erfaring fra De norske Bokklubbene, 19 av dem som administrerende direktør. I disse dager er han aktuell med boka «En bokpushers bekjennelser», om hans erfaringer fra bransjen. Boka kommer ut midt i en av årets viktigste bokdebatter: Skal fastprisen på ny norsk litteratur fjernes?

Einarsson mener bokbransjen slik den ser ut i dag har gode muligheter for å løse framtidas utfordringer. Med gode rammevilkår, fastprisen på nye norske bøker og momsfritaket.

- Om man fjerner fastprisen nå, er det ingen vei tilbake, sier han.

Vekst og fall

I «En bokpushers bekjennelser» bruker Einarsson sangtitler som treffende beskrivelser på bokbransjen. Lydsporet går fra «Learning to fly» via «The times they are a-changin», til den litt vemodige «It’s all over now». Det er historien om en bokklubbs vekst og fall.

Einarsson sitter på Gyldendalhuset, i møterommet som er kalt opp etter Amalie Skram. Som en ekte forlagsmann er han iført dress. Og et belte fra Moods of Norway. Selv er han født på Island, men vokst opp i Larvik i et ekte «bokklubbhjem». Da han som ung idealist og nyutdannet siviløkonom startet i bransjen i 1976 var det nettopp Skrams bøker som stort sett ble sendt ut til det norske folk. Norsk samtidslitteratur sto det heller dårlig til med. Da Bokklubben Nye Bøker så dagens lys skulle det bli en forandring på det.

- Jeg ble veldig følelsesmessig involvert i prosjektet. Vi følte at vi hadde et «mission from God», sier Einarsson.

Gründerfasen

Einarsson deler historien om De norske Bokklubbene inn i tre store bølger: Gründerfasen, Syndefallet og Nedgangen. Gründerfasen startet i 1961 med etableringen av De norske Bokklubbene. Gyldendal, Aschehoug og Cappelen går sammen. Med etableringen av Bokklubben Nye Bøker på 1970-tallet begyner det virkelig å skje ting. For første gang er det ny norsk samtidslitteratur som er hovedbøker.

- Vi kunne tilby nye bøker med 25 prosent rabatt, rett i postkassa til folk.

Det går bedre og bedre, og de satser større og større. Flere hovedbøker, flere gratisbøker og flere bokklubber.

Medlemstallet øker, men ikke alle er like begeistret. Forlagene Pax og Oktober starter Bokklubben Dagens Bok i 1984, som et radikalt alternativ. Dag Solstad markerer sitt standpunkt i Klassekampen på spørsmål om hans nye roman «Brød og våpen» skulle komme som hovedbok i Bokklubben Nye Bøker:

«I-i-ikke f-aen! (…) Bokklubben Nye Bøker står for alt jeg forakter ved kulturlivet».

- Venstresida mente vi tok fra dem lesere og fôret dem med mainstreamlitteratur. Nå er Pax med i De norske Bokklubbene, og Solstad har hatt flere hovedbøker hos oss, sier Einarsson.

Syndefallet

I 1991 tar Einarsson over som administrerende direktør i bokklubbene. Det går så det griner. På ti år øker de omsetningen fra 300 millioner til 579 millioner kroner. Så kommer den siste store bølgen: Syndefallet.

Svenske Bonnier kjøper opp forlaget Cappelen, som da forlater Bokklubbene og starter sin egen bokklubb.

- I 2004 sto bokklubbene samlet for 70 prosent av all skjønnlitteratur som ble solgt i Norge, sier Einarsson.

Det ble kamp om hovedbøkene mellom de ulike bokklubbene og De norske Bokklubbene får mer og mer makt i markedet.

- Lønnsomheten ble som dop, og jeg var litt for opptatt av det. Til slutt var det ingen som likte oss, sier Einarsson.

- Vi hadde en enorm markedsandel. Vårt ønske om lønnsomhet gikk ut over leserne i form av flere hovedbøker og gratisbøker. Det irriterte både forfatterne og bokhandlene. Det var da vi, eller jeg, skulle tatt grep og gått ut og sagt at markedet slik det var da var urimelig, sier han sju år etterpå.

På dette tidspunktet kommer også Kjell Inge Røkke inn i bildet. Fra sidelinjen har han fått med seg at det er mye penger i bokbransjen, og han vil også være med. Og han vil ha med seg Einarsson. Han sa nei.

Nedgangen

I 2005 kommer den nye bokavtalen som fratar Bokklubbene muligheten til å gi 25 prosent rabatt på bøkene. De ble tatt på senga av politikerne som fikk gjennom avtalen. Den siste bølgen, Nedgangen, er et faktum.

- Det hele ble en negativ spiral. Vi måtte kutte i både folk og bøker.

I dag er medlemsmassen under halvparten så stor som den var i bokklubbenes glansdager. Bokklubbomsettningen i Norge falt med 60 prosent fra 2004 til 2010. I Bokklubbene falt den med 30 prosent i samme periode.

- Etter 2005 ble det færre bokklubber og norske forfattere mistet en viktig lanseringsplattform. Mange tror at Lars Saabye Christensen slo gjennom med romanen «Beatles», men det er ikke riktig. Han hadde mange hovedbøker hos oss før den kom ut.

- Cathrine Krøger i Dagbladet kaller boka et forsvarsskrift. Er det det?

- Ja, det er det. Jeg er veldig stolt av det vi har fått til. Alle de gode bøkene vi sendte ut til de norske leserne. Bokklubbene var livet mitt i 35 år.

- Hva angrer du på?

- Jeg måtte bruke mye energi på å få opp en anger. Jeg angrer på at jeg ikke tok grep, ellers angrer jeg ikke på noen ting. Jeg har hatt for mye moro til å kunne angre.