På mandag var det ett år siden opprøret i Bahrain startet. Tusener av bahrainere okkuperte Perleplassen i landets hovedstad Manama i fjor, og krevde at Bahrain skulle bli et konstitusjonelt monarki.

Mandag brukte politiet tåregass og gummikuler mot demonstrantene, og Perleplassen ble avstengt.

Ett år etter at opprøret startet har en kommisjon i landet fremmet forslag til 21 endringer av grunnloven, som skal debatteres i en åpen sesjon i parlamentet på torsdag.

- Vi er alle for reformer i landet. Vi foreslår blant annet at det folkevalgte parlamentet får tilsynsansvar og fullstendig lovgivende makt, sier Khamis al-Romaini, andre viseparlamentpresident, til Klassekampen over telefon fra Manama.

Konge med makt

Bahrain er en liten øystat i den persiske gulfen. Kongen har stor makt, og utnevner Overhuset, som består av 40 medlemmer. Underhusets 40 medlemmer velges av folket. Ifølge al-Romaini hadde Overhuset stor makt, men får nå mindre makt.

- Det er den folkevalgte forsamlingen som nå får tilsynsrett og siste ordet når det gjelder lovgivningen. Dersom Overhuset skulle fremme lover, må disse legges fram for den folkevalgte forsamlingen først. Blir de uenige, skal begge forsamlingene samles for en avstemning, sier han.

Kosmetiske endringer

- Endringene er overflatiske, og er utarbeidet av 300 personer, utnevnt av kongen. Av disse er bare seks fra opposisjonen. Vi krever at hele parlamentet skal velges av folket. Kongens onkel, Khalifa Ben Sulman, har sittet som statsminister i 42 år, og fortsetter, sier den tidligere nestlederen for forsvarskomiteen i parlamentet Abdel Hussein al-Metghawy til Klassekampen.

Han er også medlem av den største opposisjonsblokken, al-Wifak, som i fjor trakk fra parlamentet i protest mot voldsbruken mot demonstrantene på Perleplassen.

- Opprøret vil fortsette så lenge «de rettmessige kravene ikke blir imøtekommet», sier Khamis al-Romaini, og understreker at han ikke godtar at «hæren og politiet, som er innleide utlendinger, brukes til å slå ned på oss».