- Hellas opplever nå en sosial tragedie. Den internasjonale virkningen av at flere land nå skal gjøre store kutt samtidig er veldig uheldig. Det forlenger lidelsen, sier sjeføkonom i LO Stein Reegård.

Aten står i flammer etter at greske politikere søndag ble enige om en sparepakke som vil føre til beinharde budsjettkutt i årene som kommer. Flere land i Sør-Europa er nå under kraftig press fra IMF og EU for å gjøre omfattende kutt i offentlige utgifter.

Norsk fagbevegelse ser med bekymring på de omfattende kuttene i lønn, pensjoner og velferd som nå drives fram av EUs finanspakt.

Stein Reegård frykter finanspaktens krav til budsjettbalanse kan gjøre vondt verre på kort sikt for kriserammede europeiske land.

I stedet ønsker han seg mer klassisk motkonjunkturpolitikk mot eurokrisa.

- Det ville vært bedre om EU samlet seg om en mer ekspansiv hestekur enn det vi ser i dag. Men det ville forutsette mer felles EU-midler og mer kontroll med grekerne. Ingen av delene er det politisk oppslutning om å gjøre.

Han får støtte av Aps finanspolitiske talsmann Torgeir Micaelsen.

- Jeg er blant dem som mener finanspakten inneholder for harde kutt og for få tiltak for vekst og sysselsetting.

Micaelsen understreker at han ikke ser andre alternativer for europeisk økonomi enn å gjennomføre den omstridte finanspakten.

- Må kutte

Reegård mener det er avgjørende at grekerne får orden i budsjettene, men sier dette kan gjøres på flere måter.

- Skal man rette opp en ubalanse, kan det gjøres både gjennom å øke inntektene og å kutte utgiftene. Hellas må absolutt se på begge deler. De har både vedtatt et lavt skattenivå, og har svært vanskelig for å kreve inn skatt.

LO-toppen er også kritisk til den greske sparepakkens sosiale profil, som han mener er svært urettferdig.

Torgeir Micaelsen mener på sin side Hellas har få andre muligheter enn å gjennomføre tøffe kutt.

- Det som nå skjer i Atens gater, gjør veldig inntrykk. Dessverre tyder mye på at dette ikke er en engangsøvelse, men noe greske politikere og det greske folk må leve med i mange år framover.

Avviser norsk «u-hjelp»

Like før jul varslet Jens Stoltenberg at Norge vil stille opp med 55 mrd. kroner i lån til kriserammede land i Europa. Pengene blir kanalisert gjennom IMF, og komme med krav om nedskjæringer.

- Blir det ikke et paradoks hvis norske lån fører til velferdskutt i Sør-Europa?

- Alternativet er at Hellas blir en post på det norske bistandsbudsjettet. Skal man gi lån, er det rimelig å kreve utsikt til at gjelda blir betjent. Spørsmålet er altså om Hellas fortjener bistand uten forpliktelser. Det hører i så fall hjemme i en debatt om norsk u-hjelp, sier Reegård.

Micaelsen avviser at det er aktuelt for Norge å bruke norske oljepenger på å redde gresk økonomi.

- Norge kan ikke ta ansvaret for at greske og andre søreuropeiske politikere ikke har tatt de riktige valgene.