Syria nasjonalråds (SNC) håpet på en formell anerkjenning som Syrias lovlige representant da utenriksministrene i medlemslandene i den arabiske ligaen møttes i Kairo i går. Ingen formelle vedtak forelå idet Klassekampen gikk i trykken, heller ikke om observatørkorpset som ble trukket ut i januar.

Saudi-Arabia og andre golfstater har anerkjent SNC og vil ikke sende tilbake observatørene med mindre det skjer i FN-sammenheng.

Kong Abdullah av Saudi-Arabia, som fortsatt har sine soldater stående i nabolandet Bahrain, langet i helga ut mot Russland og Kina for å ha lagt ned veto mot FN-resolusjonen om Syria. Det har fyrt opp under rykter og spekulasjoner om å gi våpenstøtte til Fritt Syria-hæren og eventuelle militære framstøt fra Tyrkia, Saudi-Arabia og Qatar i spissen for Golfstatens samarbeidsråd (GCC).

Direkte militær intervensjon fra Vesten er ikke på plakaten for tida, men det verserer rykter i Washington om at det fins en «intern vurdering» i Pentagon som forbereder USAs sentralkommando på å bistå eventuelle regionale framstøt for å støtte Fritt Syria-hæren.

Russland og Kina har blokkert for gjentakelse av FNs krigsresolusjon 1973 i Libya. Militært inngrep i Syria har en langt høyere pris enn i Libya, både med tanke på potensielle sluttresultatet og regionale ringvirkninger.

Fritt Syria-hæren blir ansett å være sterkere enn opprørshæren i Libya var før Nato begynte bombingen, ifølge Boston-avisa Christian Science Monitor. Men den syriske hæren viser ennå ikke tegn til alvorlige sprekkdannelser.

Strid om grenseby

Regjeringshæren ser ut til å ha fått kontroll over grensebyen Zabadani, drøyt femti kilometer fra Damaskus i den fruktbare Barada-dalen i Libanon. I januar sto det harde kamper om det populære utfartsstedet mellom regjeringshæren og Fritt Syria-hæren som fikk kontrollen etter elleve dager 18. januar. Tidligere hadde regimet inngått avtale med byens eldre om å trekke seg ut som del av planen til Den arabiske ligaen.

Fritt Syria-hæren rykket imidlertid inn og overtok byen. Soldatene i desertørhæren skal ifølge meldingene få fritt leide ut av Zabadani dersom de legger igjen våpnene. Det er tenkelig at mange forsøker å trekke nordover til Homs.

Al-Qa’ida

Al-Qa’idas leder, den egyptiske barnelegen Ayman al-Zawahiri, oppfordret i en video på internett i går jihadis til å slutte seg til kampene mot Assad-regimet fordi opprøret ikke kan lene seg på verken Vesten eller de arabiske lederne. Zawahri, som tok over al-Qa’ida etter likvideringen av Osama bin Laden 2. mai, oppfordret folk i Syrias naboland Irak, Jordan og Tyrkia om å komme «Syrias løver» til unnsetning.

I juli oppfordret Zawahri de syriske opprørerne til å vende seg mot USA og Israel.

- Fortsett opprøret og vreden, ikke aksepter annet enn uavhengige, respektable regjeringer, sa al-Qa’ida lederen i sin åtte minutter lange appell.

Demonstrasjoner

Det har ikke pågått liknende forhandlinger i Homs som i Zabadani, opplyser Reuters. Likevel ble det rapportert at regjeringshæren søndag lettet noe på trykket mot sunnibydelene Bab Amr og Inshaat. Om lag femten familier slapp ut av de beleirede bydelene.

Tusenvis av demonstranter var likevel på gatene i Deir Baalba lørdag. Elektrisiteten og vannet har kommet tilbake flere steder.

Fritt Syria-hærene opererer fortsatt i Homs, som de siste ukene har vært festet for det fortsatte opprøret mot Assad-regimet, selv om opprøret tilsynelatende har stilnet i flere andre byer.

Aleppo og sunneeliten

Bombene som gikk av i Aleppo lørdag var trolig forsøk på å utløse kamper i byen som har vært stille siden opprøret startet i Deraa. Anne-Marie Slaughter, professor i politikk og internasjonale spørsmål ved Princeton og tidligere direktør for det politiske planleggingskontoret i det amerikanske utenriksdepartementet, skriver i Financial Times at USA, Vesten og arabiske støttespillere trenger litt mer tid til «fortsatte diplomatiske anstrengelser med mål om at den sunnimuslimske forretningsstanden i Damaskus og Aleppo skifter allianse».

Sunniborgerskapet har fått drive sin økonomiske virksomhet i symbiose med alawitt-eliten i militæret. På 2000-tallet økte imidlertid spenningen fordi Assad- og Makhlouf-familiene forsynte seg grådigere av den økonomiske kaken gjennom privatiseringer og reformer som Det internasjonale pengefondet (IMF) snekret sammen.