- Jeg forsøkte å stramme til kriteriene for å kunne bli universitet, men ble utsatt for en voldsom og tverrpolitisk lobbykampanje, som i stor grad var regionalpolitisk begrunnet, sier Kristin Clemet, tidligere utdannings- og forskningsminister.

I det siste har Klassekampen skrevet flere saker om høyskoleforskning, og at stadig flere høyskoler i Norge vil bli universiteter.

Innføringen av Kvalitetsreformen innen høyere utdanning i 2003, gjorde det betydelig lettere for høyskoler å søke om universitetsstatus.

Det var daværende utdannings- og forskningsminister, Kristin Clemet, som innførte reformen. I dag hevder Clemet at hun også den gang forsøkte å motvirke denne tendensen og mener at de universitetsansatte også må ta sin del av skylden for at resultatet ble som det ble:

- Den gangen var det ingen i akademia som engasjerte seg, og siden vi var en mindretallsregjering, ble kriteriene slik de nå er, sier Clemet, som i dag er leder av den liberale tankesmia Civita.

Uheldige effekter

Etter innføringen av Kvalitetsreformen trengte høyskolene bare å få godkjent fire doktorgradsprogrammer for å søke om å rykke opp til å bli universitet. En av høyskolene som nå satser på universitetsstatus, er Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

I Klassekampen lørdag uttalte Tord Høivik, førsteamanuensis ved HiOA, at han frykter høyskolens ønske om å bli universitet fører til mer satsing på klassisk forskning, som går på bekostning av å utvikle profesjonsstudiene.

Clemet mener det ikke er avgjørende hva en utdanningsinstitusjon kaller seg. Men hun ser at jakten på universitetsstatus kan ha uheldige effekter:

- Om en institusjon heter høyskole eller universitet, behøver ikke ha så stor betydning i seg selv. Men i praksis viser det seg nok at dette har noen negative konsekvenser, som at institusjonene blir opptatt av å bli et breddeuniversitet framfor å tilby enda bedre profesjonsutdanninger, sier Clemet.

Hun understreker at etableringen av sentrene for fremragende forskning var et forsøk på å motvirke slike tendenser, og mener det har vært et svært vellykket tiltak.

Sentrum og periferi

I forrige uke uttalte biologiprofessor Dag O. Hessen til Klassekampen at forskningspolitikken i for stor grad styres av distriktspolitiske hensyn.

Han er kritisk til forskningen spres til små miljøer rundt omkring i landet, og tar til orde for at forskning skal være elitistisk. Det er et syn Clemet langt på vei deler:

- Forskning er per definisjon en elitistisk og ressurskrevende virksomhet. I et lite land som Norge, med svært mange institusjoner, er det derfor stor risiko for at midlene spres for tynt, sier Clemet.

- Har norsk forskningspolitikk i for stor grad vært styrt av distriktspolitiske hensyn?

- Regionalpolitiske hensyn har stor innflytelse på alle politikkområder i Norge. På noen områder er ikke det så farlig, men på andre områder er det mer negativt fordi konsentrasjonen av ressurser er så viktig.

- Bør forskningen sentraliseres i større grad, og bør man for eksempel opprette et eliteuniversitet i Norge?

- Man bør iverksette enda flere tiltak som konsentrerer forskningsmidler. Å opprette et eliteuniversitet tror jeg ikke er så realistisk. Det er nok mer realistisk å dyrke fram ulike elitemiljøer ved ulike institusjoner, sier Clemet.