- Regjeringen i Hellas får krav fra troikaen, og må gjennomføre dem. Sånn har det vært hele tida, sier Yiorgos Vassalos ved Europe Corporate Observatory i Brussel til Klassekampen.

Hellas finansminister Evangelos Venizelos kom til Brussel torsdag kveld etter at greske politikere hadde samlet seg om en økonomisk kuttpakke som innebærer nye innstramminger på 3,3 milliarder euro - om lag 25 milliarder kroner.

«Ikke godt nok», var den klare beskjeden fra den såkalte troikaen - EU, IMF og Den europeiske sentralbanken. De sendte grekerne tilbake til Aten med krav om dypere kutt og om at Hellas skriver under på at kuttpolitikken opprettholdes uansett hva det greske folket og politikere måtte ønske seg i framtida.

«Signer her, takk»

I april skal det etter plan holdes valg i Hellas etter at bankmannen Lucas Papademos har styrt landet siden november. Men landets långivere krever nå at grekerne lover at de ikke kommer til å reversere kutt- og privatiseringspolitikken uansett hvem folket velger.

- Vi trenger sterke politiske forsikringer om en glatt gjennomføring av programmet etter valget som kommer, sa Juncker.

Troikaen ønsker at grekerne signerer et dokument som gjør det umulig å gå tilbake på den upopulære politikken. Dermed vil de ta ytterligere steg for å fjerne økonomisk politikk fra demokratisk påvirkning.

- De ønsker å unngå at partier med antikutt agendaer skal vinne valget, sier Vassalos.

Grekerne har fått fram til førstkommende onsdag å innfri kravene. Hellas har en statsgjeld på rundt 160 prosent av landets BNP. Om grekerne tilfredsstiller kreditorenes krav vil Hellas få utbetalt en ny lånepakke på 130 milliarder euro.

- Ingen i Hellas støtter kuttpolitikken. Alle ser at den ikke fører noe sted, sier Vassalos.

Men om motstanden mot kuttpolitikken er enorm i det greske folket er EU-lederne sikre på at politikerne vil godkjenne pakken.

- Svaret er enkelt og greit: Parlamentet vil ikke forkaste pakken, sa eurosonens leder Jean-Claude Juncker.

«Selg alt dere eier»

Med den nye avtalen går greske ledere med på å kutte 1,5 prosent av bruttonasjonalproduktet i 2012. Det innebærer innsparinger på 3,3 milliarder euro - om lag 25 milliarder kroner.

Samtidig skal minstelønnen kuttes med 22 prosent, fra 751 euro i måneden til 600 euro i måneden. 15.000 offentlig ansatte skal miste jobben innen et år. Antall offentlig ansatte skal i alt kuttes med om lag 150.000 innen 2015 og arbeidsloven liberaliseres. I juni må regjeringen komme opp med ytterligere sparetiltak til en verdi av 10 milliarder euro for perioden 2013-2015.

Men det er altså ikke godt nok. Ifølge EUObserver krever troikaen ytterligere kutt i greske pensjoner. De politiske partiene i Hellas ble enige om å kutte 300 millioner euro i pensjoner for 2012, men klarte ikke å enes om nye kutt på 325 millioner for 2013.

Troikaen varslet også at de vil involvere seg mer intensivt i den greske økonomien for å sikre skatteinnsamling og akselerere salget av offentlig eiendom. - Dokumentet inneholder en lang liste over ting som skal privatiseres, alt fra energiselskaper og infrastruktur knyttet til vann til veddeløpsbaner, sier Vassalos.