Modellen
- Forskningsstiftelsen Fafo skal lede et nordisk forskningsprosjekt om hvilke implikasjoner internasjonale og nasjonale utviklingstrekk kan få for de nordiske samfunnsmodellenes sentrale kjennetegn og framtidige bærekraft. Prosjektet har en budsjettramme på 6,5 millioner svenske kroner og finansieres av Arbeiderbevegelsens nordiske samarbeidskomité.
- «Den nordiske modellen» består av ulike elementer, som Dagbladets Stein Aabø i en kommentar søndag lokaliserte til å være sterke fagforeninger, organiserte arbeidsgivere, sentral lønnsdannelse, jevnt og stabilt skattetrykk, en stor og sterk offentlig sektor, relativt stor grad av likhet i samfunnet, et regulert arbeidsliv, gode velferdsordninger og god omstillingsevne. Dette er noen trekk ved nordiske samfunn, men det er samtidig ting som er i endring. Offentlig sektor har for eksempel endret seg grunnleggende de siste 30 årene, og mye av det som før var statseide virksomheter er i dag selskaper som konkurrerer på lik linje med andre i markedet. Det regulerte arbeidslivet er under press, med et økende antall midlertidig ansatte og vikarer, med dårligere arbeidsbetingelser og lavere organisasjonsgrad. EU/EØS innebærer også et kontinuerlig press mot det organiserte arbeidslivet.
- «Den nordiske modellen» er i endring, og det norske samfunnet har forandret seg grunnleggende fra forrige århundreskifte, selv om noen av forutsetningene, den lavkirkelige protestantismen, lesekunnskapen blant allmuen og relativt små sosiale forskjeller, har røtter langt tilbake i tid. Det fundamentalt nye i forrige århundret var framveksten av en sterk arbeiderbevegelse. Resultatene av dens kamp preger fremdeles samfunnet. I motsetning til mange andre land var også fagbevegelsen enhetlig og ikke splittet opp etter politiske og religiøse skillelinjer. Arbeiderbevegelsens sterke stilling er selve grunnforutsetningen for den nordiske modellen. Derfor er det også urimelig når høyresida priser den nordiske modellen i høystemte ordelag, samtidig som den vil begrense fagbevegelsens innflytelse, ettersom det siste er den basale forutsetningen for det første.
