- Jeg er kritisk til at alle undervisningsinstitusjonene i Norge automatisk skal ha rett til å drive med forskning, sier Dag O. Hessen, professor i biologi ved Universitetet i Oslo.

I siste nummer av tidsskriftet Forskerforum uttaler Hessen at forskning ikke må bli kamuflert distriktspolitikk, og han er kritisk til å spre forskningen til små miljøer utover i landet.

- Det er ikke slik at noen læresteder skal nektes å søke om forskningsmidler, men jeg er skeptisk til en stor spredning av forskningsressurser, sier Hessen til Klassekampen.

- Blir norsk forskning i for stor grad styrt etter distriktspolitiske hensyn?

- Ja, jeg vil nok si at det er et element av det.

- Mye bra

Hessen understreker likevel at det foregår mye bra forskning på mindre høyskoler rundt om i landet:

- Forskningskvalitet er ikke avhengig av størrelse eller geografisk beliggenhet, og det eksisterer mange gode fagmiljøer rundt om i distriktene.

Han trekker fram at høyskolenes streben etter å etablere seg som forskningsinstitusjoner, kan medføre at de blir dårligere på undervisning.

- Mange høyskoler er svært gode på undervisningsdelen. Dersom de skal satse mer på forskning, er jeg redd dette føre til en utvanning høyskolenes undervisningfunksjon.

Med «høgskolereformen» i 1994 fikk høyskoler og universitet en felles lov som slo fast at all statlig høyskoleutdanning skulle bygge på det fremste innen forskning. Hessen mener høyskolene verken har en plikt eller rett til å drive forskning:

- Selv om alle skal undervise på grunnlag av forskningsresultater, kan ikke alle drive med egen forskning.

- Men er det ikke viktig at høyskolene har forskningsprogrammer for å sikre rekruttering av studenter?

- Jeg tviler på at forskningsvirksomhet har stor betydning når det gjelder å trekke til seg studenter. Derimot betyr det nok en hel del for å rekruttere gode fagfolk.

Hessens anliggende er å sikre kvaliteten på den norske forskningen:

- Det viktigste er at vi får forskning med høyere kvalitet. Dersom vi smører midlene tynt utover, oppnår vi kvantitet, men det er ikke det samme som kvalitet. Det blir mindre penger til forskning for alle.

Elitisme

Hessen har sitt daglige virke ved Universitetet i Oslo og er tilknyttet Center for Ecological and Evolutionary Synthesis, som er et elitemiljø innen biologisk forskning. Lite tyder på at Hessen og hans kolleger stiller sist i køen når forskningsmidler skal fordeles.

- Tror du noen vil oppleve utspillet ditt som provoserende?

- Jeg ser at dette har et elitistisk element, og at det kan oppfattes som om jeg vil trekke stigen opp etter meg. Men forskning skal være elitistisk, sier Hessen.

Det ligger med andre ord mye prestisje i å forske og å publisere resultater, og det kan men det er også slik at norske utdanningsinstitusjoner får tilført midler etter hvor mye publiserer. Det kan føre til at enkelte blir fristet til å publisere hyppig for å øke inntjeningen. Dermed kommer spørsmålet om forholdet mellom kvalitet og kvantitet i forskningen opp på ny:

- Det er en uheldig utvikling, og det blir sannsynligvis publisert altfor mye, bare for publiseringens skyld. Det handler ikke bare om høyskolene, men er et generelt problem blant norske utdanningsinstitusjoner, sier Hessen.