Finanspakten
- Sverige og Danmark har akseptert EUs finanspakt, selv om ingen av landene er med i eurosamarbeidet. Fra både regjerings- og opposisjonshold argumenteres det med at det ikke er noe problem å godta de stramme kravene, fordi begge landene så allikevel oppfyller dem. EUs finanspakt setter et tak for hvor stort underskudd og hvor stor statsgjeld hvert enkelt land kan ha. Landene er allerede bundet av EUs vekst- og stabilitetspakt som har krav om at det årlige underskuddet ikke kan være mer enn tre prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) og statsgjelda høyst 60 prosent. Det strukturelle underskuddet, rensket for konjunktursvingninger, kan ikke være større enn 0,5 prosent. Kravene skal skrives inn i nasjonale grunnlover, eller tilsvarende lovgivning. De som synder mot kravene kan straffes og dømmes til bøter på opptil 0,1 prosent av BNP.
- Finanspakten opphever den politiske friheten på selve politikkens kjerneområde, budsjettpolitikken. Der vekslende politiske flertall før avgjorde hvilken økonomisk politikk et land skulle følge, nedfelles dette nå i lov. Sentrale elementer i keynesianismen gjøres samtidig ulovlig. Ifølge denne teorien bør staten i krisetider kompensere for manglende etterspørsel ved å la staten bruke mer enn det som kommer inn i skatteinntekter. Dermed økes underskuddet en periode, men skadevirkningene blir mindre, fordi sysselsettingen holdes oppe, noe som bidrar til å opprettholde skatteinngangen.
- Venstresida og sosialdemokratene har med vekslende hell gått inn for denne typen vekststimulerende tiltak i krisetider. EUs finanspakt gjør denne typen tradisjonell sosialdemokratisk politikk ulovlig, og tvinger landene til å føre en borgerlig finanspolitikk. Det hevdes at disse betingelsene likevel ikke er et problem, fordi kravene oppfylles av de nordiske landene, samtidig som man ikke ønsker å ha store underskudd. Men denne argumentasjonen omgår det prinsipielle hovedproblemet: Skal et land ha rett og frihet til å føre en sosialdemokratisk politikk - og ikke en borgerlig finanspolitikk - uten at man blir trukket for EU-domstolen og ilagt en økonomisk straff?
