- Charles Dickens trodde på litteraturens kraft til å forandre samfunnet, sier Tore Rem, professor i engelsk litteratur ved Universitetet i Oslo.

I dag er det 200 år siden den engelske forfatteren Charles Dickens ble født. Norske lesere kjenner Dickens gjennom romaner og fortellinger som «Oliver Twist», «En julefortelling» og «David Copperfield». Men mange kjenner også Dickens’ romanskikkelser fra tv-serier og barnebokversjoner av romanene.

Bøkene er ofte fylt med autoritære figurer, som rektor Creakle i «David Copperfield», eller utstøtte barn, som Oliver Twist fra boka med samme navn. De litterære skikkelsene tråkker ofte rundt i Londons skitne gater omhyllet av tåke, og det er knapt nok aristokratiet som først og fremst inter I perioder, for det meste ikke. esserte Dickens.

- Charles Dickens følte en forpliktelse til å skrive litteratur for folket, og gjennom sin populære appell og sin publikasjonsform nådde han videre enn noen av samtidens forfattere, sier Rem.

For folk flest

Dickens ble utvilsomt lest av mange, og han var en av sin tids største berømtheter. Sentrale tema i romanene var forholdet mellom fattige og rike, mektige og undertrykte, og det berørte mange:

- Bøkene er spekket med patos, og tekstene kretser ofte omkring urettferdighet og skjeve maktforhold. De bærer på en lengsel etter det gode i menneskene. Troen på at romanen kunne utgjøre en forskjell, er et premiss som ligger under hele veien.

Menneskene Dickens skildret kom fra ulike samfunnslag:

- Dickens hadde alltid blikk for utsatte og marginaliserte grupper, for barnet, selvsagt, og mer generelt for dem i utkanten av samfunnet, og i dets undergrunn, sier Rem.

Sosialt engasjement

Samfunnsengasjementet er altså et framtredende trekk ved Dickens. Han fulgte samfunnsutviklingen tett, han hadde arbeidet som journalist og ble siden redaktør for to tidsskrifter.

Utover på 1800-tallet begynte myndighetene i større grad å underkaste ulike deler av samfunnslivet kartlegging og statistiske undersøkelser. Man kan godt betrakte Dickens’ romankunst som en del av dette prosjektet:

- Romanene hans inngår helt klart i et kartleggingsprosjekt, men han beskriver det britiske samfunnet med andre midler enn statistikerne. Han er opptatt av hva litteraturen kan gjøre, og er klar på at romanen ikke er et dokument, men diktning. Språket er hans gjenstand. Han karikerer og blåser opp sine litterære skikkelser, han intensiverer, han spisser til tematikken med humor og satire.

Dickens sto ikke på barrikadene med ropert for å framsette sine synspunkter. Han insisterte på at bøkene skulle være litteratur, og trodde på deres evne til å omforme virkeligheten:

- Som en motstand mot tidas dominerende nyttefilosofi og instrumentalisme, insisterte Dickens på betydningen av «fancy», fantasi. For ham var omformingen av virkeligheten helt sentral. Han mente fantasi og kreativitet var nødvendig for å overleve.

- Var bøkene til Dickens med på å påvirke samfunnet politisk?

- Bøkene virket debattskapende, ikke minst da han gikk til angrep på rettssystem og byråkrati. Og på et korrupt, og i perioder, et urettferdig system som manifesterte seg i gjenkjennelige institusjoner. De forandret nok ikke samfunnet direkte, men det virket utvilsomt bevissthetsskjerpende. Millioner av lesere fikk om ikke annet et blikk for nøden.

Romanene hadde altså evnen til både å underholde og å skape engasjement:

- Dickens identifiserte samfunnets skyggesider, og han brukte litteraturen til å styre oppmerksomheten i den retningen.

Skjevheter og skyggesider

Og det engelske samfunnets skjevheter kom blant annet til uttrykk gjennom litterære skikkelser som Oliver Twist, den foreldreløse gutten som vokste opp på et fattighus. Boka var en del av et mer generelt angrep på den nye fattiglovgivningen i England.

Rem mener samfunnsengasjementet til Dickens kommer klarest til uttrykk gjennom hans blikk for de utstøtte, og han hevder at Dickens hadde en klar ideologisk forpliktelse. Dickens levde og virket i et samfunn preget av hardbarket nyttetenkning og økonomisk frihandelspolitikk.

- Dickens viser fram noen av blindsonene i en ensidig liberalistisk tankegang. Dette får også utslag i forfatterskapet hans, som i starten var nokså individorientert, men som etter hvert går over til å få sterkere preg av å være systemkritikk.

Denne tendensen blir tydelig i de seinere romanene til Dickens som «Bleak House» og «Vår felles venn», hvor samfunnet som helhet blir kritisert. Dickens går til angrep på sentrale samfunnsinstitusjoner. Retten, fengslet og det ugjennomtrengelige byråkratvesenet han kaller «The Circumlocution Office», blir symboler for samfunn og eksistens.

- Hvorfor skal vi lese Dickens i dag?

- Det er mange ulike grunner selvsagt. Dickens var en stor språkkunstner, og en av det engelske språks største humorister. Han opererer med en opprørsk og undergravende språklig kraft som hele tida stiller spørsmål ved etablerte sannheter, ved autoritetenes posisjoner, sier Rem, som også trekker fram en annen grunn til at Dickens har beholdt sin aktualitet:

- I stor grad befinner vi oss innenfor det samme historiske paradigmet som Dickens levde under. Konsekvensen av liberalistiske ideer om nyttetenkning og markedsøkonomi er synlige for oss også.

Og noen av problemstillingene det er snakk om, virker utvilsomt velkjente:

- Dickens befant seg i et samfunn som reindyrket kapitalismen, med nyrike mennesker, økonomiske bobler og sterke og økende klasseforskjeller.

Han tematisering av forholdet mellom ulike samfunnsgrupper, mellom overklasse og underklasse, mellom utstøtte og mektige, synes fortsatt å være aktuelle:

- Å utforske konsekvensene av vår felles menneskelighet, synes fremdeles å være et både godt og viktig prosjekt, sier Rem.