- Vi har problemer med et konservativt Europa som bare sier «innsparing, innsparing, innsparing». Innsparing for alle i Europa er ikke løsningen - det er feil. Det vil ikke fungere. Det vil ikke hjelpe Hellas, og det vil føre resten av EU ut i økonomisk tilbakegang, sier Georgios Papandreou til Klassekampen.

Papandreou var i to år selve det politiske ansiktet til den økonomiske krisa i EU, som statsminister i Hellas fra 2009 til han ble presset ut høsten 2011. Nå advarer han EU mot å satse på å kutte seg videre ut av krisa.

- Hele Europa må bli mer konkurransedyktig og bedre utviklet. Måten å gjøre det på er ikke å kutte lønninger og få dem nærmere kinesiske eller indiske lønninger. Vi kan ikke konkurrere på det nivået. Vi må skape kvalitet. Det betyr bedre utdanning og bedre infrastruktur, sier han.

Må dele skylda

Klassekampen møter Papandreou i kontorene til det greske sosialdemokratiske partiet PASOK, som han fortsatt sitter som leder av. PASOK og Papandreou vant i sin tid valget i 2009 med solide 43,9 prosent av stemmene. Etter to år med krisehåndtering var han historisk upopulær, med godt over 70 prosent av velgerne mot seg. Selv mener han mange andre må ta skylda for krisa og følgene av den.

- Jeg arvet gjelda. I 2004 da jeg var utenriksminister var gjelda 180 milliarder. I 2009 da jeg ble valgt var gjelda 320 milliarder, sier han.

I tillegg til å klandre regjeringen som gikk forut for PASOK, mener han både EU og de internasjonale ratingbyråene har sin del av ansvaret for uføret.

- Ratingbyråene ga på den tida Hellas AAA-rating, så vi kunne låne fritt. Nå nedgraderer de oss uansett hva vi gjør. Vi var under tilsyn fra EU-kommisjonen, men tilsynet var åpenbart ikke veldig bra. Vi var med i euroen, og vi fikk lån på linje med andre. Å låne er ikke feil, så lenge man bruker pengene riktig. Men de lånte store summer, og brukte dem helt feil, til klientilisme, korrupsjon og sløsing. Til slutt ble det også en boble som sprakk, sier han.

Knallharde velferdskutt

Ifølge et notat den greske regjeringen forberedte til IMF-styret er det virkelig ikke småtterier det greske folket har måttet svelge etter at krisa brøt løs:

n I perioden 2010-2012 har lønningene i offentlig sektor blitt kuttet med til sammen mer enn 30 prosent. Overtidsbetalingen ble redusert med 20 prosent.

n Pensjonene ble kuttet med 10 prosent i 2010, og ytterligere fire prosent i 2011.

n I løpet av 2010 sa de opp 82.400 offentlig ansatte. Fram til oktober 2011 sa de opp ytterligere 50.000.

n Momsen ble økt med 20 prosent, og skatteratene skjerpet.

- Noen av kuttene er riktige. Men andre tiltak har skadet oss på en urettferdig måte, fordi vi måtte gjøre dem for å kutte underskuddet. Det er det som skjer når du er avhengig av store lån. Du må gjøre avtaler med kreditorene dine, og du har ikke mye manøvreringsrom. Så det er føles urettferdig, sier Papandreou.

Kritiserer medias rolle

Mange har spurt seg hvordan Hellas kunne fortsette å ta opp gigantlån langt hinsides det landet ville være i stand til å betjene. Papandreou mener noe av svaret ligger i et statsapparat med for dårlig innsyn og for lite åpenhet. De siste årene har det blitt gjennomført store åpenhetsreformer i offentlig forvaltning for å bøte på dette. Men også media må ta en del av ansvaret for krisa, mener han.

- Vi snakker mye om frie, demokratiske media, men vi må spørre hvem som eier media. Vi har 15 TV-stasjoner og tusen radiostasjoner. Mange er kjøpt av store selskaper og banker. Så vi har ikke egentlig frie media i Hellas, og det er et problem. De fungerer som lobbyister for bankene, sier han.

EU er et eliteprosjekt

Den direkte foranledningen til at Papandreou måtte gå av i høst, og ble erstattet av Lucas Papademos, var at Papandreou foreslo å legge avtalen mellom Hellas og kreditorene om ytterligere innsparingstiltak i bytte mot økonomisk støtte, ut til folkeavstemning i Hellas. Forslaget ble møtt med massiv kritikk, både internt og fra andre EU-land, spesielt Frankrike. Papandreou mener fortsatt folkeavstemninga var en god idé.

- Franskmennene er redde for folkeavstemninger, det samme er mange konservative regjeringer. Ett av EUs problemer er at vi fortsatt er et eliteprosjekt, heller enn et folkeprosjekt. Vi må bli et folkeprosjekt. Jeg følte at dette var en måte å gjøre det på, og å si til markedene at de måtte respektere folkeviljen. Dette kunne ikke bare være en teknokratisk avgjørelse, sier han.

Grekerne skal snart (trolig i april) til urnene igjen, for å velge nytt parlament. Men uansett hva velgerne måtte ha å si, er mye av kuttpolitikken fastlagt, sier Papandreou.

- Uansett hvilken regjering vi får, finnes det et program som vi må følge, med mindre det greske folket ønsker å forlate euroen, noe jeg ikke tror de vil. Ingen partier har gått inn for å gå ut av euroen, selv om noen er mot programmet. Men du kan ikke skille mellom de to, så det er ikke noe troverdig alternativ.

Kan ikke forlate euroen

Mange har tatt til orde for at Hellas vil bli tvunget til å forlate euroen, og få en egen nasjonal valuta. En del på venstresida har også sagt at det vil være en gunstig ting, siden de da vil kunne reforhandle gjelda, og bli mer konkurransedyktige. Det tror ikke Papandreou.

- De med euro ville ta ut sine penger - banksystemet ville kollapse. For det andre ville gjelda øke. Den ville måtte betales i euro, men vi ville ha drakmer, så vi ville trolig gå konkurs. Så sier noen at vi kunne solgt våre varer billigere. Det er bare delvis sant. Vi er sterkt koplet. Greske appel siner blir kanskje billigere, men hva med gjødsel og maskiner, eller energi, som vi importerer? Det samme gjelder industrien, sier han.

Mangelen på demokrati gjelder ikke bare i Hellas eller EU, men er et globalt fenomen, sier Papandreou.

Internasjonalt problem

- Økonomien forskyves fra i-landene til de voksende u-landene. Men også fra nasjonene, over til det vi kan kalle rik-i-stan. Det er mye penger som går opp i stratosfæren i systemet, og er utenfor kontroll og utenfor skattlegging. Men de kommer inn og kan kjøpe media og selskaper og gjøre som de vil. Mye makt konsentreres i få hender, og det er et stort demokratisk problem.

- Du peker på demokratisering som løsning, men i dag er vel bevegelsen motsatt - EU sentraliseres, sentralbanken får mer makt, og tanken om folkeavstemning blir skutt ned?

- Det var vel mer et utsagn enn et spørsmål, men jeg er enig.

- Så hva kan gjøres?

- Vi må slåss for demokrati. Hvorfor kan vi ikke velge sjefen for Europarådet? Det ville være noe helt annet om Van Rompuy var folkevalgt av Europas befolkning. Den formelle makta kunne være den samme, men han ville da ha status nok til å kunne snakke med Merkozy, som mange kaller dem, eller til andre, og si hva Europas folk vil. Nå må han være mer som et trafikklys. Over hele planeten har vi liknende problemer - arbeidsløshet, miljø, migrasjon, finanskrise - men hvem kan regulere? Ingen nasjon kan regulere dette, og vi har ikke et demokrati på globalt nivå. Mange føler at det politiske systemet ikke fungerer. Det er ikke fordi politikere lyver, men nasjonale politikere har ikke så mye makt, enten fordi avgjørelsene er globale, eller på grunn av konsentrasjon av rikdom og eiendom. Vi må myndiggjøre samfunnet, få sterkere politisk styring globalt og mer regulering, men også styrke nasjonene og lokalsamfunnene.