Norge lar bistandsbudsjettet stå for 40 prosent av finansieringen av alle asylmottak i landet. Dette kan Norge gjøre fordi OECDs retningslinjer tillater at enkelte utgifter knyttet til opphold for flyktninger i Norge og returnering av flyktninger meldes inn som bistand. Dette gjelder opphold av flyktninger hvis hjemland kvalifiserer som mottaker av offisiell utviklingshjelp (Overseas Development Assistance, Oda). Både Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet nyter godt av de såkalte Oda-midlene, men den absolutte vinneren er Kommunal- og regionaldepartementet, som altså får finansiert en vesentig del av sine utgifter med asylmottakene med såkalte Oda-midler. I perioden 1998-2004 har 5,2 milliarder kroner av disse midlene gått til norske asylmottak – et beløp som altså registreres hos Utenriksdepartementet, under programområde «Internasjonal bistand». – Norge gjør jo dette fordi de kan, fordi man som OECD-land kan registrere bistand til flyktninger på egen jord som utviklingshjelp, mener Arnfinn Nygaard, koordinator for Rorg-samarbeidet, som driver opplysningsarbeid i Norge om utviklingsspørsmål. Han avviser at denne typen hjelp, med litt fantasi, kan defineres som bistand til fattige. – Nei, dette er en tilsnikelse mot det vi oppfatter som en fornuftig bruk av ordet bistand.Bistand til mottakeneMer konkret: I 2005 budsjetterer Utenriksdepartementet med 713.991.000 kroner i bistand til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Det meste av dette – 546,6 millioner kroner – skal gå til asylmottakene.Hos Kommunal- og regionaldepartementet får Klassekampen opplyst at 80 prosent av alle flyktninger i norske mottak kommer fra Oda-land og at bistandsmidlene brukes til å dekke disse personenes første år i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet kan videre opplyse at 40 prosent av utgiftene Norge har med de statlige asylmottakene dermed kan oppføres som Oda-penger. Det er bare på papiret at dette er bistandspenger. Utenriksdepartementet overlater til KRD å forvalte Oda-midlene. Dette kan de gjøre så lenge pengene følger personen/flyktningen, som altså kommer fra et fattig land. Det holder ikke, mener Nygaard.– Dette er jo personer som kommer hit for å søke asyl mot forfølgelse i sitt hjemland. Pengene går jo ikke til å utvikle det landet de kommer fra. Dette har jo ingenting med utvikling å gjøre, gjentar Nygaard.Det resterende beløpet bistand som ytes til de tre departementene går blant annet til språkopplæring, integrering og transport ved frivillig hjemvendelse. Det gis også tilskudd for frivillig hjemvendte.Norge en verstingNygaard har inntrykk av at Norge er en av «verstingene» til å forkle slike utgifter som bistand. En rapport fra hjelpeorganisasjonen ActionAid bekrefter langt på vei det inntrykket. Norge er langt fra alene om å utnytte OECDs regelverk om hvordan man beregner bistandsbudsjettet. Verst i klassen er Frankrike, hvor seks prosent av budsjettutgiftene brukes til mottak av flyktninger. Australia, som de siste årene har blitt kritisert for sine inhumane interneringsleire for flyktninger som kommer fra Asia, bruker fem prosent av sine bistandsbudsjetter på asylmottak.Blant samtlige OECD-land brukes gjennomsnittlig to prosent av all «internasjonal bistand» på mottak av flyktninger internt i giverlandene. Tall fra Utenriksdepartementet avslører at også Norge har figuret blant verstingene, både i 2000, 2001, 2002 og 2003 var Norge over denne prosentandelen, men de to siste årene har prosentandelen gått ned. Budsjettposten har krympet fordi Norge tar imot færre flyktninger og fordi stadig flere av asylsøkerne sendes raskere ut av landet. Ifølge Flyktningehjelpen har mottakene lagt ned 2000 plasser de siste to årene, samt skåret ned på utgiftene til de som oppholder seg der. I Inneværende budsjettår regner Utenriksdepartementet med å bruke rundt 4,2 prosent av bistandsbudsjettet, eller bortimot 714 millioner til flyktningtiltak, men dette budsjettposten blir ofte overskredet ettersom man ikke kan forutse hvor mange Oda-flyktninger som kommer til landet.@sitat:«Dette er en tilsnikelse mot det vi oppfatter som en fornuftig bruk av ordet bistand»arnfinn nygaard, rorg@

Norge lar bistandsbudsjettet stå for 40 prosent av finansieringen av alle asylmottak i landet. Dette kan Norge gjøre fordi OECDs retningslinjer tillater at enkelte utgifter knyttet til opphold for flyktninger i Norge og returnering av flyktninger meldes inn som bistand. Dette gjelder opphold av flyktninger hvis hjemland kvalifiserer som mottaker av offisiell utviklingshjelp (Overseas Development Assistance, Oda). Både Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet nyter godt av de såkalte Oda-midlene, men den absolutte vinneren er Kommunal- og regionaldepartementet, som altså får finansiert en vesentig del av sine utgifter med asylmottakene med såkalte Oda-midler. I perioden 1998-2004 har 5,2 milliarder kroner av disse midlene gått til norske asylmottak – et beløp som altså registreres hos Utenriksdepartementet, under programområde «Internasjonal bistand». – Norge gjør jo dette fordi de kan, fordi man som OECD-land kan registrere bistand til flyktninger på egen jord som utviklingshjelp, mener Arnfinn Nygaard, koordinator for Rorg-samarbeidet, som driver opplysningsarbeid i Norge om utviklingsspørsmål. Han avviser at denne typen hjelp, med litt fantasi, kan defineres som bistand til fattige. – Nei, dette er en tilsnikelse mot det vi oppfatter som en fornuftig bruk av ordet bistand. Bistand til mottakeneMer konkret: I 2005 budsjetterer Utenriksdepartementet med 713.991.000 kroner i bistand til Kommunal- og regionaldepartementet (KRD). Det meste av dette – 546,6 millioner kroner – skal gå til asylmottakene.Hos Kommunal- og regionaldepartementet får Klassekampen opplyst at 80 prosent av alle flyktninger i norske mottak kommer fra Oda-land og at bistandsmidlene brukes til å dekke disse personenes første år i Norge. Kommunal- og regionaldepartementet kan videre opplyse at 40 prosent av utgiftene Norge har med de statlige asylmottakene dermed kan oppføres som Oda-penger. Det er bare på papiret at dette er bistandspenger. Utenriksdepartementet overlater til KRD å forvalte Oda-midlene. Dette kan de gjøre så lenge pengene følger personen/flyktningen, som altså kommer fra et fattig land. Det holder ikke, mener Nygaard.– Dette er jo personer som kommer hit for å søke asyl mot forfølgelse i sitt hjemland. Pengene går jo ikke til å utvikle det landet de kommer fra. Dette har jo ingenting med utvikling å gjøre, gjentar Nygaard.Det resterende beløpet bistand som ytes til de tre departementene går blant annet til språkopplæring, integrering og transport ved frivillig hjemvendelse. Det gis også tilskudd for frivillig hjemvendte. Norge en verstingNygaard har inntrykk av at Norge er en av «verstingene» til å forkle slike utgifter som bistand. En rapport fra hjelpeorganisasjonen ActionAid bekrefter langt på vei det inntrykket. Norge er langt fra alene om å utnytte OECDs regelverk om hvordan man beregner bistandsbudsjettet. Verst i klassen er Frankrike, hvor seks prosent av budsjettutgiftene brukes til mottak av flyktninger. Australia, som de siste årene har blitt kritisert for sine inhumane interneringsleire for flyktninger som kommer fra Asia, bruker fem prosent av sine bistandsbudsjetter på asylmottak.Blant samtlige OECD-land brukes gjennomsnittlig to prosent av all «internasjonal bistand» på mottak av flyktninger internt i giverlandene. Tall fra Utenriksdepartementet avslører at også Norge har figuret blant verstingene, både i 2000, 2001, 2002 og 2003 var Norge over denne prosentandelen, men de to siste årene har prosentandelen gått ned. Budsjettposten har krympet fordi Norge tar imot færre flyktninger og fordi stadig flere av asylsøkerne sendes raskere ut av landet. Ifølge Flyktningehjelpen har mottakene lagt ned 2000 plasser de siste to årene, samt skåret ned på utgiftene til de som oppholder seg der. I Inneværende budsjettår regner Utenriksdepartementet med å bruke rundt 4,2 prosent av bistandsbudsjettet, eller bortimot 714 millioner til flyktningtiltak, men dette budsjettposten blir ofte overskredet ettersom man ikke kan forutse hvor mange Oda-flyktninger som kommer til landet.@sitat:«Dette er en tilsnikelse mot det vi oppfatter som en fornuftig bruk av ordet bistand»arnfinn nygaard, rorg@