Debatten har ikke forstummet etter at niqab-kledde Aisha Shezadi inntok avisspaltene. Men det er ikke bare VGs Elisabeth Skarsbø Moen som utforsker det heldekkende plaggets væren - i aviser og på nettet debatterer unge muslimer både om og i så fall hvorfor plagget har livets rett.

Debatten ble i denne runden sparket i gang av at Foreningen !les, i regi av Norsk Forfatter- og oversetterforening (NFF), tilbyr foredrag med niqab-kledde Aisha Shezadi. Shezadi har skrevet teksten «Du, jeg og niqab», som sitt bidrag til boka «Utilslørt. Muslimske råtekster».

Niqab eller ikke niqab? Man kan dele debatten inn i fire synspunkter.

* De som prinsipielt er mot niqab og er for totalforbud av religiøse klesplagg.

* De som er mot niqab fordi den representerer en konservativ retning i islam.

* De som selv har valgt å gå med niqab, og forsvarer det i offentligheten.

* Muslimer som tar avstand fra niqab, og mener Shezadis bokturné er uheldig promotering av muslimer.

Håper på forståelse

Leyla Hasic har nylig begynt å bruke niqab. I forrige uke trykket Aftenposten hennes harmdirrende kronikk «Hvor er min rett til å praktisere islam?» der hun beskylder kritikerne av hennes valg for å være «det virkelige moralpolitiet». Hun skriver: «Dere kommer til oss og forventer at vi skal ta avstand fra det ene og det andre, for at det skal samsvare med deres moraler. Dere er blitt det dere alltid har fordømt.»

Til Klassekampen sier hun at hun håper debatten kan frambringe forståelse.

- Jeg håper denne debatten skal ha en effekt. Folk sier til meg «du krever respekt». Det gjør jeg ikke - respekt er noe som må opparbeides og fortjenes. Du kan ikke respektere meg uten å kjenne meg. Men jeg håper vi kan komme til en forståelse der mitt og andres valg aksepteres.

- Sausete debatt

Tina Shagufta Kornmo, aktiv samfunnsdebattant, muslim og leder av nettverket Lim (Likestilling, Inkludering, Mangfold) mener niqabdebatten er på villspor fordi den blander flere elementer.

- Jeg kan ikke se at vi kommer noe videre med den måten vi diskuterer på. Niqab-debatten sauses sammen med diskusjoner om ekstremisme og terrorisme, fordi fanebærerne i den førstnevnte også er folk som har hevdet ekstreme standpunkter i sosiale medier, sier hun.

- Jeg skjønner godt at folk blir forvirret. Begge debattene må tas, men de bør ikke blandes sammen.

Kornmo mener også at forsvarerne av niqab må tåle å bli debattert.

- Jeg opplever at niqabjentene krever aksept uten debatt. Det mener jeg er feil. Vi lever i et samfunn regulert av gitte normer, og ville reagert tilsvarende om folk gikk veldig lettkledde omkring. Skal vi utvide normbegrepet vårt for en liten promille av befolkningen? Uten debatt?

Kornmo sier en slik dreining først og fremst vil gagne dem som gjør seg til talspersoner.

- For mange av frontkjemperne i niqabdebatten handler det om retten til å velge uten å bli stigmatisert. Det er legitimt å ikke ønske seg stigmatisert, men de kan ikke kreve at vi derfor ikke skal diskutere praksiser og plagg som for noen er forbundet med tvang. For mange er denne valgfriheten de snakker om ikke reell, og det kan vi ikke overse.

- Feil strategi

Kornmo mener også at strategien til Aisha Shesadi virker mot sin hensikt.

- Niqab er for mange etniske nordmenn helt uforståelig. Når Aisha Shezadi sier «se meg, men likevel ikke», tror jeg skaper mer avstand enn et hun tror.

Kornmo mener mange av niqabforkjemperne overser at mange etniske nordmenns sterke reaksjon er historisk betinget.

- I Norge har man kjempet for like rettigheter for kvinner og menn, for å fjerne skammen fra seksualitet, og for at religion skal være privat og ikke offentlig. Det gjør at slike nye strømninger for mange blir vanskelig å forstå.

- Ikke et problem

Samfunnsforsker Olav Elgvin mener debatten om niqab ofte ikke forholder seg til reelle problemstillinger.

- Det er kanskje mellom 10 og 20 av de 150.000 muslimene i Norge som går med niqab, og det er ikke en viktig del av islam i Norge. Derfor er det ikke et stort problem i dag. Man kan diskutere om det var riktig eller feil å sende Shezadi på skoleturné, men utover det er debatten om vi skal tillate niqab eller ikke i Norge for lite konkret, sier han.

Elgvin tror muslimer som støtter bruken av niqab nå føler seg sviktet av muslimer som har tatt avstand fra niqab, og han mener diskusjonene vi nå ser er en bieffekt av diskusjonen om det var riktig av NFF å sende henne på skolebesøk eller ikke.

- Det var ikke mange som reagerte på at hun holdt foredrag før det ble kjent at hun var med i Facebook-gruppa mot Norges tilstedeværelse i Afghanistan, og hva som ble skrevet der. Før dette var også debatten om niqab lite oppe i media. Jo mer bråk det blir rundt niqab, desto flere vil antakelig velge å bruke det. Det er et form for opprør blant noen få unge konservative muslimer.

Han tror grunnen til at det blir så mye oppstyr er at dette er noe som oppleves fremmed og at det trigger en verdikonflikt blant nordmenn, fordi man er opptatt av kvinners frihet og likestilling.

- Men de fleste som går i niqab har valgt det selv, og så lenge de velger det selv er det lite man kan gjøre med det. Det er ikke mange som liker niqab i Norge, verken blant muslimer eller ikke-muslimer. Men det er ikke noen nødvendig sammenheng mellom bruk av niqab og ekstrem islamisme, sier Elgvin. Mer kunnskap om hvorfor muslimske jenter velger å bruke niqab og hva de legger i det, mangler i debatten, mener Elgvin.

- Om en dame i niqab velger å søke på en jobb, da har vi en reel problemstilling. Hvordan møter vi niqab i undervisningssituasjoner og i arbeidslivet? Den diskusjonen må vi ta.