Amal A. Wahab (tekst) og Muhammed al-Garnousy (foto), Kairo

En stille frykt som er til å ta og føle på sprer seg nå i Kairos gater. Onsdag ble 74 mennesker drept i opptøyer som brøt ut da tilhengere av laget al-Ahly ble angrepet etter en kamp i middelhavsbyen Port Said.

Al-Ahly er Egypts mest berømte lag, og har vunnet Afrikacupen hele seks ganger. Laget var også det første i landet til å få en organisert supporterklubb, Ultras Ahly, med titusener av medlemmer.

Tradisjonelt har det vært anspent mellom Port Said-laget al-Masry og Kairo-laget al-Ahly. Det er alltid en stor begivenhet å spille mot al-Ahly i Egypt, og deres kamper er alltid ekstra sikret.

For første gang i historien var ikke guvernøren for Port Said til stede under kampen, og byen som i alle år har blitt gjort om til en festning i forbindelse med fotballkamper med al-Ahly, var onsdag nesten tom for sikkerhetsstyrker.

Raser mot militærråd

Den 24. januar i år vedtok feltmarskalk Hussein al-Tantawi fra det regjerende militærrådet (Scaf) at unntaksloven bare skulle brukes mot det han kalte «pøbelvirksomhet». De påfølgende dagene fram til i går har Egypt aldri sett så mange væpnede ran, gisseltaking og kidnapping som nå. Mange anklager makthaverne for å stå bak uroen for å kunne tviholde på makten.

Drosjesjåføren Mohamed Ibrahim (42) tror ikke nødvendigvis på at hendelsene er planlagt, fordi lagene lenge har «hatet hverandre». - Men det som er bekymringsverdig er fraværet av sikkerhetspolitiet. Det er mange som ønsker å destabilisere Egypt, ikke minst eksterne krefter. Vi har ikke råd til å be Scaf gå nå. Hvem skal beskytte oss, spør han overfor Klassekampen.

Nadime Yousef (22), tannlegestudent, er mer nådeløs.

- Ledelsen i landet blir mer og mer panisk når det nå nærmer seg dagen da de skal gi fra seg makten, enten det er politiet, hæren eller tilhengere av den tidligere presidenten, sier hun til Klassekampen.

Yousef legger til at «planen nok er nettopp at folk skal si det Ibrahim sier og tviholde på Scaf».

Hun og flere andre Klassekampen har snakket med frykter en gjentakelse av pøbelvirksomheten i fjor. Ubekreftede meldinger om at pøbler er på vei til bydeler florerer, og på folkemunne snakkes det om faren for «pøbelangrep», og flere belager seg på å danne borgervernsgrupper slik som i januar i fjor.

«Kamelslaget»

I går var det et år siden pøbler ble satt inn mot demonstranter på Tahrir-plassen, i det som er blitt kalt «Kamelslaget». Den gang spilte Ultras Ahly en helt sentral rolle, sammen med ungdomsorganisasjonen til Det muslimske brorskapet, for å beskytte demonstrantene på Tahrir-plassen. Pøblene måtte den gang gå hjem med halen mellom beina. Tahrir-plassen var inntatt en gang for alle. Kamelslaget, og demonstrantenes okkupasjon av Tahrir-plassen ble helt avgjørende for avsettelsen av Hosni Mubarak.

- Det er Scaf som er ansvarlig for det som har skjedd. Ny president må velges omgående, og det kommer ikke lenger på tale med en «trygg utgang» for Scaf. Alle som er involvert i drap av egyptere må stilles for retten, enten de er fra hæren eller ikke, sa Mohamed Abu Hamed, parlamentsmedlem for Frie Egyptere, i det ekstraordinære parlamentsmøtet i går.

Tvang igjennom tv-sending

Parlamentspresidenten, Saed al-Katatni, erklærte i starten av gårsdagens ekstraordinære sesjon at direktesendingen av sesjonen skulle stanses og sendes som opptak seinere. Da kokte det over i parlamentet. Til slutt ble han tvunget til å ta en avstemning, og samtlige stemte for at sesjonen skulle tv-overføres.

- Hendelsene er nøye planlagt. Vi har oss selv å takke, så lenge Mubarak og hans folk ikke blir dømt. Sammen med Sikkerhetskomiteen krever vi at Riksadvokaten må gå. Han har bidratt til at rettssaken mot Mubrak er et sirkus, sa leder for Ungdomskomiteen, Osama Yaseen, under sesjonen.

Den egyptiske statsministeren, Kamal al-Ganzouri, innfridde de andre kravene og avsatte politimesteren og guvernøren i Port Said. Medlemmene av det egyptiske fotballforbundet ble også avsatt.

- Det hjelper ikke å avsette en guvernør, så lenge en ny en vil ansettes fra samme hold. Vi må kunne kalle inn Scaf-medlemmene. Dersom de ikke ønsker det, ber vi dem overlate makten til oss. Vi må forme en nasjonal samlingsregjering. En slik regjering vil vanskelig kunne kontrolleres av Scaf, fordi den vil ha folket i ryggen, sa han.