- Dette er en pisk man kan bruke mot dem som vil bedrive mer ekspansiv økonomisk politikk, sier Jonas Sjöstedt, leder i det svenske Vänsterpartiet og tidligere representant i EU-parlamentet, om EUs nye finanspakt.

Under EU-toppmøtet i Brussel mandag sa 25 av de 27 medlemslandene ja til å bli med i finanspakten. Bare Storbritannia, som allerede i desember flagget sin motstand, og Tsjekkia valgte å ikke erklære sin tilslutning.

Mens Storbritannia står beinhardt på sitt standpunkt, er det ventet at EU-toppene vil lykkes med å få med Tsjekkia på et seinere tidspunkt.

Strengere disiplin

Hensikten med pakten er å innføre strengere budsjettregler i unionen. Her er noe av innholdet:

n Medlemslandenes underskudd skal ikke overskride 0,5 prosent av landets årlige bruttonasjonalprodukt (BNP).

n Hvis et land har for stort underskudd, vil EU-kommisjonen og EUs råd kreve å få en spareplan på bordet.

n Dersom underskuddet overstiger tre prosent av BNP kan det innføres automatiske sanksjoner. EU-domstolen vil få makt til å straffe budsjettsyndere med en bot som tilsvarer opp til 0,1 prosent av landets BNP.

- I praksis blir det et forbud mot keynesiansk politikk [som at staten øker sine utgifter for å stimulere økonomien, red.anm.], og de som bryter forbudet kan straffes med milliardbøter, sier Sjöstedt til Klassekampen.

Jussprofessor Costas Douzinas ved University of London ser også med stor uro på utviklingen.

- Med denne nyliberalistiske forordningen tar man det som har vært et nøkkelaspekt i den politiske debatten de siste 20 årene, som å godta høyere inflasjon for å få ned arbeidsledigheten, og gjør det til et juridisk anliggende, sier han til Klassekampen.

- Budskapet er: Fra nå er dere forpliktet til å la folk sulte og bo på gata, slik de gjør i Aten. Det er en uhørt sosial berøvelse som nå skal omgjøres til et grunnlovsprinsipp, sier grekeren.

Sjöstedt reagerer på at pakten overfører mer makt til EU-kommisjonen og EU-domstolen i økonomiske saker.

- Den er også ensidig rettet inn mot budsjettnedskjæringer, sier han.

- Om dette skulle gjennomføres vil det forverre resesjonen og arbeidsledigheten, som er den store trusselen i EU. Dette er ingen god pakt, og jeg beklager at den svenske regjeringen går inn for den på tvers av folkeviljen.

Løser ikke krisa

Økonomiprofessor Costas Lapavitsas ved University of London tror konsekvensene av finanspakten vil variere sterkt mellom «utkant- og kjernestater», henholdsvis eksemplifisert av land som Hellas og Tyskland.

- Jeg tviler sterkt på om de sterke landene i det hele tatt vil følge reglene, og ser ikke for meg at sanksjonsmekanismene kommer til å gjelde dem. Da stabilitetspakten ble innført var Tyskland og Frankrike de første til å bryte den. Realiteten er at kjernestater selv bryter reguleringene, for så å bruke sin makt til å pålegge svakere stater reguleringer, sier Lapavitsas til Klassekampen.

- Tiltakene som nå insisteres og innføres, etter Tysklands befaling, er utformet for å takle en helt annen krise enn den man ser i EU i dag. Krisa skyldes ikke offentlig sektor eller underskudd, men snarere skjevhetene i landenes konkurranseevne, handelsbalanse og valutareserver. Denne skjevheten krever en annen økonomisk tilnærming og et brudd med nyliberalismen.

Costas Douzinas mener at EU ikke lider av et demokratisk underskudd, men snarere «et fravær av demokrati».

- Alle viktige beslutninger om Europas framtid tas nå på toppmøtenivå, av ledere som åpenbart dikteres av en liten gruppe anført av Tyskland, sier han.