Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kvinner med barn er de som jobber minst blant norske forskere. Det gjør det vanskelig å nå til topps, og nå vil forskningsminister Toril Aasland machokulturen ved universiteter og høyskoler til livs.

– Det må være mulig å være kvinne, ha små barn, og samtidig være en ambisiøs forsker. Det er litt for mye machokultur i universitets- og høyskolesektoren, sier forskingsminister Tora Aasland.
I går fikk statsråden overlevert en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om tidsbruken til vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Den viser at kvinner med barn er de som arbeider minst, og de arbeider i mindre grad utenfor vanlig arbeidstid.
Samtidig viser rapporten at tidsbruk er avgjørende for karrieren. For å oppnå vitenskapelige posisjoner, må man arbeide mye utenfor vanlig arbeidstid. Aasland sier følgende om hva som skal til for å endre ubalansen mellom kjønnene:
– Vi har mange ulike tiltak på gang for å få flere kvinner inn i akademiske stillinger. Det beste virkemidlet, som ville være å øremerke stillinger for kvinner, får vi ikke lov til å bruke av EU. Men dersom flere kvinner skal få mulighet til å gjøre en forskerkarriere, er det viktig at ledelsen ved de enkelte institusjoner innser at kvinnelige forskere kan ha spesielle behov.
Konkurransekultur
Aasland peker på at det har satt seg en machokultur ved norske universitet og høyskoler, som gjør at forskere arbeider langt utover normal arbeidstid.
– Dette er nok en veldig konkurransedrevet kultur, og menn lar seg kanskje drive mer av konkurranse enn det kvinner gjør, sier hun. 
– Hvordan skal man få bukt med machokulturen ved norske forskningsinstitusjoner?
– Vi må helt klart få gjort noe med dette. Det er først og fremst et arbeid som må foregå i samspillet mellom ledelsen og de enkelte forskerne. Jeg tror det vil være viktig å gi de kvinnelige forskerne forutsigbarhet og trygghet i arbeidssituasjonen, og her har ledelsen ved hver enkelt institusjon et spesielt ansvar, sier Aasland.
AFI-rapporten er laget for Forskningsrådet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, og selv om den viser at norske forskere arbeider mye, jobber de ikke mer enn man gjorde for tolv år siden. Det er heller ikke slik at stadig mer av arbeidstida til norske forskere blir spist opp av administrative oppgaver og undervisning på bekostning av forskning.
Rapporten konkluderer med tida norske forskere bruker på undervisning har økt fra 30 prosent til 32 prosent. Men samtidig har tid brukt på administrative oppgaver sunket fra 17 prosent til tolv prosent.    
Tilrettelegging
Men skal man lykkes som forsker innen universitets- og høyskolesektoren, er det nødvendig å publisere mye. Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom lengden på de ansattes arbeidsdager og hvor mye de publiserer. Desto flere timer man arbeider i uka, desto mer publiserer man. Menn jobber i gjennomsnitt 48 timer i uka, mens kvinner jobber i gjennomsnitt 47 timer i uka. I Norge er en normal arbeidsuke på maksimalt 40 timer.
Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, er opptatt av kjønnsproblematikken i rapporten og bekymrer seg over forskningsrekrutteringen:
– Vi er helt avhengige av et system som legger til rette for at kvinner, i like stor grad som menn, når opp på alle nivåer innen forskningen, sier Hallén.
Han mener det må gjøres et systematisk arbeid for å øke kvinneandelen blant norske forskere:
– Vi må legge vekt at vi faktisk er tjent med å ha flere kvinner i forskingssektoren, sier Hallén.

– Viktig med en moderne mann

Blant de mange håpefulle som sikter mot en fast plass i akademikernes rekker finner vi Iselin Frydenlund, stipendiat ved Universitetet i Oslo. Med tre barn byr det på visse utfordringer.
– Spørsmålet er hvordan omsorgsbyrden er fordelt hjemme. Skal du overleve som kvinne med barn i akademia, bør du ha en moderne mann som tar stort omsorgsansvar hjemme. Og gjerne besteforeldre som bor i nærheten, sier Frydenlund.
For velger en akademikerspire å få barn, er det veksthemmende for karrieren i en viktig periode.
– Når man skal ansettes høyere opp i systemet, er det basert på hva du har prestert akademisk. De ser på lista over publikasjoner. Har du hatt flere foreldrepermisjoner, er den lista nødvendigvis kortere enn for menn som tar kortere permisjoner og kvinner som ikke har barn, sier Frydenlund.
Men heller ikke i akademia er det bare kvinnene som drar lasset hjemme.
– Jeg tror ikke så mange av mine mannlige stipendiatkolleger med barn sitter
seint heller, det er en moderne generasjon menn her som også går halv fire for å hente i barnehagen. Så jobber vi det inn på kveldstid. Men det er en stor utfordring at kvinner taper mest tid i den perioden vi skal bruke på å kvalifisere oss til faste stillinger, sier hun.
En annen utfordring er mobilitet. Selv driver hun feltbasert forskning i Asia, noe som krever sin logistikk og samarbeidsvilje med mann og tre barn.
– Også er det viktig å ha forskningsopphold ved ulike institusjoner, og å reise på konferanser. Det er ikke så lett å få til med familie, men det gjelder for både kvinner og menn, sier Frydenlund.


Fredag 19. desember 2014
Nettavisen er felt to ganger for brudd på god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) gir avisa påpakning for å bryte ned skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.
Torsdag 18. desember 2014
Protestfestivalen har falt ut av Kultur­rådets støtteordning. – Er vi uheldig kan vi gå konk, sier festivalsjef Svein Inge Olsen.
Onsdag 17. desember 2014
Arbeiderpartiet vil gjøre det vanskeligere å tyvtitte på NRK. – En lisens som følger husstander vil sikre NRK stabile inntekter, sier Arild Grande (Ap).
Tirsdag 16. desember 2014
Søndag ble flere journalister arrestert i Tyrkia. Ytringsfrihetens kår i landet blir stadig dårligere, slår en fersk rapport fra Norsk PEN fast.
Mandag 15. desember 2014
15 aviser må dele på 3,5 millioner kroner. Det er resultatet etter den første tildelingen av digital pressestøtte fra Medietilsynet.
Lørdag 13. desember 2014
Regjeringen må kreve at kulturen holdes utenfor de nye frihandelsavtalene som er på vei, sier Fagforbundet. I verste fall kan norsk kulturliv miste statsstøtte.
Fredag 12. desember 2014
Europas kulturorganisasjoner frykter at nye frihandelsavtaler skal rive vekk økonomisk støtte og vern av nasjonalt kulturliv.
Torsdag 11. desember 2014
Antallet eldre kunstnere som søker støtte fra Bildende kunstneres hjelpefond, har økt kraftig. Kvinner er overrepresentert.
Onsdag 10. desember 2014
Kvinner i alderen 40–66 år dominerer utlånsstatistikken for e-bøker.
Tirsdag 9. desember 2014
Kulturrådet vil gjøre e-bøker til en permanent del av statens innkjøp til bibliotekene. Forlagene kan få dobbelt så mye betalt for e-bøkene som for papirbøker.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide

­
­