Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kvinner med barn er de som jobber minst blant norske forskere. Det gjør det vanskelig å nå til topps, og nå vil forskningsminister Toril Aasland machokulturen ved universiteter og høyskoler til livs.

– Det må være mulig å være kvinne, ha små barn, og samtidig være en ambisiøs forsker. Det er litt for mye machokultur i universitets- og høyskolesektoren, sier forskingsminister Tora Aasland.
I går fikk statsråden overlevert en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om tidsbruken til vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Den viser at kvinner med barn er de som arbeider minst, og de arbeider i mindre grad utenfor vanlig arbeidstid.
Samtidig viser rapporten at tidsbruk er avgjørende for karrieren. For å oppnå vitenskapelige posisjoner, må man arbeide mye utenfor vanlig arbeidstid. Aasland sier følgende om hva som skal til for å endre ubalansen mellom kjønnene:
– Vi har mange ulike tiltak på gang for å få flere kvinner inn i akademiske stillinger. Det beste virkemidlet, som ville være å øremerke stillinger for kvinner, får vi ikke lov til å bruke av EU. Men dersom flere kvinner skal få mulighet til å gjøre en forskerkarriere, er det viktig at ledelsen ved de enkelte institusjoner innser at kvinnelige forskere kan ha spesielle behov.
Konkurransekultur
Aasland peker på at det har satt seg en machokultur ved norske universitet og høyskoler, som gjør at forskere arbeider langt utover normal arbeidstid.
– Dette er nok en veldig konkurransedrevet kultur, og menn lar seg kanskje drive mer av konkurranse enn det kvinner gjør, sier hun. 
– Hvordan skal man få bukt med machokulturen ved norske forskningsinstitusjoner?
– Vi må helt klart få gjort noe med dette. Det er først og fremst et arbeid som må foregå i samspillet mellom ledelsen og de enkelte forskerne. Jeg tror det vil være viktig å gi de kvinnelige forskerne forutsigbarhet og trygghet i arbeidssituasjonen, og her har ledelsen ved hver enkelt institusjon et spesielt ansvar, sier Aasland.
AFI-rapporten er laget for Forskningsrådet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, og selv om den viser at norske forskere arbeider mye, jobber de ikke mer enn man gjorde for tolv år siden. Det er heller ikke slik at stadig mer av arbeidstida til norske forskere blir spist opp av administrative oppgaver og undervisning på bekostning av forskning.
Rapporten konkluderer med tida norske forskere bruker på undervisning har økt fra 30 prosent til 32 prosent. Men samtidig har tid brukt på administrative oppgaver sunket fra 17 prosent til tolv prosent.    
Tilrettelegging
Men skal man lykkes som forsker innen universitets- og høyskolesektoren, er det nødvendig å publisere mye. Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom lengden på de ansattes arbeidsdager og hvor mye de publiserer. Desto flere timer man arbeider i uka, desto mer publiserer man. Menn jobber i gjennomsnitt 48 timer i uka, mens kvinner jobber i gjennomsnitt 47 timer i uka. I Norge er en normal arbeidsuke på maksimalt 40 timer.
Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, er opptatt av kjønnsproblematikken i rapporten og bekymrer seg over forskningsrekrutteringen:
– Vi er helt avhengige av et system som legger til rette for at kvinner, i like stor grad som menn, når opp på alle nivåer innen forskningen, sier Hallén.
Han mener det må gjøres et systematisk arbeid for å øke kvinneandelen blant norske forskere:
– Vi må legge vekt at vi faktisk er tjent med å ha flere kvinner i forskingssektoren, sier Hallén.

– Viktig med en moderne mann

Blant de mange håpefulle som sikter mot en fast plass i akademikernes rekker finner vi Iselin Frydenlund, stipendiat ved Universitetet i Oslo. Med tre barn byr det på visse utfordringer.
– Spørsmålet er hvordan omsorgsbyrden er fordelt hjemme. Skal du overleve som kvinne med barn i akademia, bør du ha en moderne mann som tar stort omsorgsansvar hjemme. Og gjerne besteforeldre som bor i nærheten, sier Frydenlund.
For velger en akademikerspire å få barn, er det veksthemmende for karrieren i en viktig periode.
– Når man skal ansettes høyere opp i systemet, er det basert på hva du har prestert akademisk. De ser på lista over publikasjoner. Har du hatt flere foreldrepermisjoner, er den lista nødvendigvis kortere enn for menn som tar kortere permisjoner og kvinner som ikke har barn, sier Frydenlund.
Men heller ikke i akademia er det bare kvinnene som drar lasset hjemme.
– Jeg tror ikke så mange av mine mannlige stipendiatkolleger med barn sitter
seint heller, det er en moderne generasjon menn her som også går halv fire for å hente i barnehagen. Så jobber vi det inn på kveldstid. Men det er en stor utfordring at kvinner taper mest tid i den perioden vi skal bruke på å kvalifisere oss til faste stillinger, sier hun.
En annen utfordring er mobilitet. Selv driver hun feltbasert forskning i Asia, noe som krever sin logistikk og samarbeidsvilje med mann og tre barn.
– Også er det viktig å ha forskningsopphold ved ulike institusjoner, og å reise på konferanser. Det er ikke så lett å få til med familie, men det gjelder for både kvinner og menn, sier Frydenlund.


Fredag 19. september 2014
To store trykkerier er lagt ned, og 124 ansatte har mistet jobben så langt i år. Nå skal også Schibsted avgjøre om ett eller flere av konsernets trykkerier ­stenges.
Torsdag 18. september 2014
Norges anerkjennelse av dramatiker Peter Handke vil gjøre forsoningsarbeidet på Balkan vanskeligere. Det fastslår den serbiske menneskerettighetsforkjemperen Mariana Toma.
Onsdag 17. september 2014
Kunstnerorganisasjoner ber regjeringen bla opp 100 millioner kroner for å lønne kunstnere som stiller ut på statlig finansierte museer og gallerier. Et nytt prøveprosjekt er på vei.
Tirsdag 16. september 2014
Balkan-ekspert Svein Mønnesland er kritisk til dramatiker Peter Handkes uttalelser om Jugoslavia-krigene. Men han mener likevel Handke bør hedres med Ibsenprisen.
Mandag 15. september 2014
Det borgerlige byrådet i Oslo forventer nesten én milliard kroner av den blåblå regjeringen til nytt Munch-museum.
Lørdag 13. september 2014
Astrup Fearnley-museet gir null i betaling til kunstnerne som stiller ut på den kommende utstillingen «Europe, Europe.» – Skammelig og skandaløst, mener Unge Kunstneres Samfund og Norske Bildekunstnere.
Fredag 12. september 2014
Ibsenprisvinner Peter Handke er en viktig motstemme i diskusjonen om Balkankrigene, fastslår forfatter Jo Eggen. Han mener at kritikken mot forfatteren er urimelig.
Torsdag 11. september 2014
De minst lønnsomme utgivelsene blir skadelidende dersom det blir moms på bøker. Det slår en rapport fra Oslo Economics fast.
Onsdag 10. september 2014
At Ibsenprisen gis til Peter Handke, kan gjøre forsoning på Balkan vanskeligere. Det sier Bjørn Engesland i Helsingforskomiteen. For første gang går komiteen ut mot en kunstnerisk pris.
Tirsdag 9. september 2014
Peter Handke, vinneren av årets Ibsenpris, støtter folkemordene på Balkan. Det hevder forfatter Øyvind Berg, som krever at juryen trekker seg.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide