Facebook
Twitter
Digg
Skriv ut
Kvinner med barn er de som jobber minst blant norske forskere. Det gjør det vanskelig å nå til topps, og nå vil forskningsminister Toril Aasland machokulturen ved universiteter og høyskoler til livs.

– Det må være mulig å være kvinne, ha små barn, og samtidig være en ambisiøs forsker. Det er litt for mye machokultur i universitets- og høyskolesektoren, sier forskingsminister Tora Aasland.
I går fikk statsråden overlevert en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om tidsbruken til vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Den viser at kvinner med barn er de som arbeider minst, og de arbeider i mindre grad utenfor vanlig arbeidstid.
Samtidig viser rapporten at tidsbruk er avgjørende for karrieren. For å oppnå vitenskapelige posisjoner, må man arbeide mye utenfor vanlig arbeidstid. Aasland sier følgende om hva som skal til for å endre ubalansen mellom kjønnene:
– Vi har mange ulike tiltak på gang for å få flere kvinner inn i akademiske stillinger. Det beste virkemidlet, som ville være å øremerke stillinger for kvinner, får vi ikke lov til å bruke av EU. Men dersom flere kvinner skal få mulighet til å gjøre en forskerkarriere, er det viktig at ledelsen ved de enkelte institusjoner innser at kvinnelige forskere kan ha spesielle behov.
Konkurransekultur
Aasland peker på at det har satt seg en machokultur ved norske universitet og høyskoler, som gjør at forskere arbeider langt utover normal arbeidstid.
– Dette er nok en veldig konkurransedrevet kultur, og menn lar seg kanskje drive mer av konkurranse enn det kvinner gjør, sier hun. 
– Hvordan skal man få bukt med machokulturen ved norske forskningsinstitusjoner?
– Vi må helt klart få gjort noe med dette. Det er først og fremst et arbeid som må foregå i samspillet mellom ledelsen og de enkelte forskerne. Jeg tror det vil være viktig å gi de kvinnelige forskerne forutsigbarhet og trygghet i arbeidssituasjonen, og her har ledelsen ved hver enkelt institusjon et spesielt ansvar, sier Aasland.
AFI-rapporten er laget for Forskningsrådet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, og selv om den viser at norske forskere arbeider mye, jobber de ikke mer enn man gjorde for tolv år siden. Det er heller ikke slik at stadig mer av arbeidstida til norske forskere blir spist opp av administrative oppgaver og undervisning på bekostning av forskning.
Rapporten konkluderer med tida norske forskere bruker på undervisning har økt fra 30 prosent til 32 prosent. Men samtidig har tid brukt på administrative oppgaver sunket fra 17 prosent til tolv prosent.    
Tilrettelegging
Men skal man lykkes som forsker innen universitets- og høyskolesektoren, er det nødvendig å publisere mye. Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom lengden på de ansattes arbeidsdager og hvor mye de publiserer. Desto flere timer man arbeider i uka, desto mer publiserer man. Menn jobber i gjennomsnitt 48 timer i uka, mens kvinner jobber i gjennomsnitt 47 timer i uka. I Norge er en normal arbeidsuke på maksimalt 40 timer.
Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, er opptatt av kjønnsproblematikken i rapporten og bekymrer seg over forskningsrekrutteringen:
– Vi er helt avhengige av et system som legger til rette for at kvinner, i like stor grad som menn, når opp på alle nivåer innen forskningen, sier Hallén.
Han mener det må gjøres et systematisk arbeid for å øke kvinneandelen blant norske forskere:
– Vi må legge vekt at vi faktisk er tjent med å ha flere kvinner i forskingssektoren, sier Hallén.

– Viktig med en moderne mann

Blant de mange håpefulle som sikter mot en fast plass i akademikernes rekker finner vi Iselin Frydenlund, stipendiat ved Universitetet i Oslo. Med tre barn byr det på visse utfordringer.
– Spørsmålet er hvordan omsorgsbyrden er fordelt hjemme. Skal du overleve som kvinne med barn i akademia, bør du ha en moderne mann som tar stort omsorgsansvar hjemme. Og gjerne besteforeldre som bor i nærheten, sier Frydenlund.
For velger en akademikerspire å få barn, er det veksthemmende for karrieren i en viktig periode.
– Når man skal ansettes høyere opp i systemet, er det basert på hva du har prestert akademisk. De ser på lista over publikasjoner. Har du hatt flere foreldrepermisjoner, er den lista nødvendigvis kortere enn for menn som tar kortere permisjoner og kvinner som ikke har barn, sier Frydenlund.
Men heller ikke i akademia er det bare kvinnene som drar lasset hjemme.
– Jeg tror ikke så mange av mine mannlige stipendiatkolleger med barn sitter
seint heller, det er en moderne generasjon menn her som også går halv fire for å hente i barnehagen. Så jobber vi det inn på kveldstid. Men det er en stor utfordring at kvinner taper mest tid i den perioden vi skal bruke på å kvalifisere oss til faste stillinger, sier hun.
En annen utfordring er mobilitet. Selv driver hun feltbasert forskning i Asia, noe som krever sin logistikk og samarbeidsvilje med mann og tre barn.
– Også er det viktig å ha forskningsopphold ved ulike institusjoner, og å reise på konferanser. Det er ikke så lett å få til med familie, men det gjelder for både kvinner og menn, sier Frydenlund.


Torsdag 24. juli 2014
Berre ein av fire kunstnarar som får plass på dei viktigaste galleria våre er kvinner. Veldig trist, meiner Johanne Nordby Wernø i Unge Kunstneres Samfund.
Onsdag 23. juli 2014
Jan Eggum er en av flere som i høst bokdebuterer i sjangeren sosiale medier.
Tirsdag 22. juli 2014
AUF og støttegruppa etter 22. juli vil ikke ha minnekunst i Regjeringskvartalet før 2016. Derimot bør et informasjonssenter for terrorhandlingene stå klart om ett år, mener de.
Mandag 21. juli 2014
Amazon inntar nå strømmemarkedet for e-bøker og lydbøker. – Vi er klare til å ta opp kampen, sier Anders Storbråten i norskutviklede Ereadz.
Lørdag 19. juli 2014
Operasangere krever at Kulturdepartementet gjør noe med den fastsatte pensjonsalderen på 52 år. I dag hyrer Operaen pensjonister for å fylle roller.
Fredag 18. juli 2014
Amedia ville ikke selge mediehuset DittOslo til et selskap utenfor konsernet. Det til tross for at det kunne ha reddet flere aviser og arbeidsplasser.
Torsdag 17. juli 2014
Det er vanskelig å kombinere et miljøbudskap med å sponses av oljebransjen, mener Jonas Prangerød. Derfor vil ikke Øyafestivalen inngå samarbeid med oljeselskaper.
Onsdag 16. juli 2014
Minst 20 norske festivaler sponses av oljeselskaper. Moldejazz er såkalt miljøfyrtårn, men har samtidig Shell som hovedsponsor.
Tirsdag 15. juli 2014
Sandefjords Blad har lyktes godt med å ta seg betalt for journalistikk på nettet. Nå må betalingsmuren dumpes når avisa skal dele nettdesk med fem andre Amedia-aviser.
Mandag 14. juli 2014
Frankrike har vedtatt en «anti-Amazon-lov», tyske bokhandlere krever selskapet gransket og EU sjekker skatteunndragelser. Nå vil Den europeiske bokføderasjonen stanse nettkjempens framferd i bokmarkedet.
­

TV-guiden er levert av TimeFor.TV

TV-guide