Kvinner med barn er de som jobber minst blant norske forskere. Det gjør det vanskelig å nå til topps, og nå vil forskningsminister Toril Aasland machokulturen ved universiteter og høyskoler til livs.
– Det må være mulig å være kvinne, ha små barn, og samtidig være en ambisiøs forsker. Det er litt for mye machokultur i universitets- og høyskolesektoren, sier forskingsminister Tora Aasland. I går fikk statsråden overlevert en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) om tidsbruken til vitenskapelig ansatte i universitets- og høyskolesektoren. Den viser at kvinner med barn er de som arbeider minst, og de arbeider i mindre grad utenfor vanlig arbeidstid. Samtidig viser rapporten at tidsbruk er avgjørende for karrieren. For å oppnå vitenskapelige posisjoner, må man arbeide mye utenfor vanlig arbeidstid. Aasland sier følgende om hva som skal til for å endre ubalansen mellom kjønnene: – Vi har mange ulike tiltak på gang for å få flere kvinner inn i akademiske stillinger. Det beste virkemidlet, som ville være å øremerke stillinger for kvinner, får vi ikke lov til å bruke av EU. Men dersom flere kvinner skal få mulighet til å gjøre en forskerkarriere, er det viktig at ledelsen ved de enkelte institusjoner innser at kvinnelige forskere kan ha spesielle behov. Konkurransekultur Aasland peker på at det har satt seg en machokultur ved norske universitet og høyskoler, som gjør at forskere arbeider langt utover normal arbeidstid. – Dette er nok en veldig konkurransedrevet kultur, og menn lar seg kanskje drive mer av konkurranse enn det kvinner gjør, sier hun. – Hvordan skal man få bukt med machokulturen ved norske forskningsinstitusjoner? – Vi må helt klart få gjort noe med dette. Det er først og fremst et arbeid som må foregå i samspillet mellom ledelsen og de enkelte forskerne. Jeg tror det vil være viktig å gi de kvinnelige forskerne forutsigbarhet og trygghet i arbeidssituasjonen, og her har ledelsen ved hver enkelt institusjon et spesielt ansvar, sier Aasland. AFI-rapporten er laget for Forskningsrådet på bestilling fra Kunnskapsdepartementet, og selv om den viser at norske forskere arbeider mye, jobber de ikke mer enn man gjorde for tolv år siden. Det er heller ikke slik at stadig mer av arbeidstida til norske forskere blir spist opp av administrative oppgaver og undervisning på bekostning av forskning. Rapporten konkluderer med tida norske forskere bruker på undervisning har økt fra 30 prosent til 32 prosent. Men samtidig har tid brukt på administrative oppgaver sunket fra 17 prosent til tolv prosent. Tilrettelegging Men skal man lykkes som forsker innen universitets- og høyskolesektoren, er det nødvendig å publisere mye. Rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom lengden på de ansattes arbeidsdager og hvor mye de publiserer. Desto flere timer man arbeider i uka, desto mer publiserer man. Menn jobber i gjennomsnitt 48 timer i uka, mens kvinner jobber i gjennomsnitt 47 timer i uka. I Norge er en normal arbeidsuke på maksimalt 40 timer. Arvid Hallén, direktør i Forskningsrådet, er opptatt av kjønnsproblematikken i rapporten og bekymrer seg over forskningsrekrutteringen: – Vi er helt avhengige av et system som legger til rette for at kvinner, i like stor grad som menn, når opp på alle nivåer innen forskningen, sier Hallén. Han mener det må gjøres et systematisk arbeid for å øke kvinneandelen blant norske forskere: – Vi må legge vekt at vi faktisk er tjent med å ha flere kvinner i forskingssektoren, sier Hallén.