Det er ikke hverdagskost at det lanseres bibliografier over litteraturen til forfattere som ennå ikke er fylt 45 år, men det er tilfellet med forfatteren Karl Ove Knausgård. En bibliografi er en referanseoversikt til tekster om og av en forfatter - først og fremst til vitenskapelig bruk. Knausgård-bibliografien er på 19 sider og inneholder et utvalg av de viktigste intervjuene med forfatteren, i tillegg til tekster av og om de personer som har vært berørt av «Min kamp»-prosjektet.

- Jeg har laget denne bibliografien i et forsøk på å få et overblikk i mylderet av tekster om Karl Ove Knausgård. Jeg håper den kan være nyttig både for forskere og journalister, sier Henrik Keyser Pedersen, fagreferent ved Universitetsbiblioteket i Oslo og anmelder i Klassekampens bokmagasin.

Mediestorm

For bibliografen har motivasjonen bak prosjektet vært å orientere seg i mediestormen rundt utgivelsen av storverket «Min kamp»:

- Det er skrevet utrolig mye om Knausgård, og forfatternavnet er ikke brukbart som søkeord i fritekstsøk. Derfor har jeg også måttet utelate mye av det jeg vil kalle «støy» fra bibliografien. Bøkene til Knausgård har generert mye forhåndsomtale og kulturjournalistikk som jeg har valgt å kutte ut.

- Har du gjort noen spennende funn under arbeidet?

- Ja, blant annet Karl Ove Knausgårds anmeldelse av Jan Kjærstads roman «Erobreren» i 1996. Knausgård slakter romanen på en belest og nonchalant måte. Når vi vet at Kjærstad har vært kritisk til «Min kamp», er det interessant å se anmeldelsen i lys av dette, det kan jo være at Kjærstad ikke har glemt anmeldelsen.

Fotball og djevelen

Også fotballskribenten Knausgård, som har fått utfolde seg på bloggen til Flamme Forlag, fortjener å nevnes, mener Keyser Pedersen.

- Disse tekstene utgjør nesten et eget felt i forfatterskapet, og jeg synes spesielt teksten Knausgård har skrevet om Drillo, «Han går med støvler for å skjule klovene,» er interessant. Her sammenlikner han Drillo med djevelen som har inngått en faustisk pakt med sine spillere.

Karl Ove Knausgård er kjent for å ha et ambivalent forhold til media, men ifølge Keyser Pedersen er ikke det en helt korrekt framstilling:

- Jeg har måttet utelate mange av intervjuene som er gjort med Knausgård fordi det finnes så mange. Det viser vel også at hans vilje til å snakke med mediene er ganske stor.

- Er bibliografien et tegn på at Knausgård nå blir kanonisert?

- Vi kommer nok ikke bort fra at dette er med på å kanonisere Karl Ove Knausgård som forfatter. Dette er også et Con Amore-prosjekt fra min side, sier Keyser Pedersen.

Akademisk interesse

Bibliografen kan fortelle at flere litteraturforskere har begynt å vise interesse for «Min kamp»-bøkene.

- Akademia har nå kastet seg over Knausgård, og i Danmark har for eksempel den anerkjente litteraturforskeren Poul Behrendt gjort narrative analyser av «Min kamp».

Tradisjonelt er en bibliografi et viktig arbeidsredskap for forskere som skal skaffe seg oversikt over tekster av og om en forfatter. Men Keyser Pedersen mener bibliografien også vil være til hjelp for andre interesserte, for eksempel journalister. Et kriterium for hvilke tekster som skulle med har vært tekster der en kjent kulturperson eller forfatter uttaler seg om Knausgård. Her trekker bibliografen blant annet fram intervjuet Klassekampen gjorde med forfatteren Jon Fosse om Knausgårds «Min kamp» som et eksempel.

- Det har også vært viktig at bidragene i bibliografien er gjort av noen med en selvstendig mening eller tolkning av forfatterskapet, sier Keyser Pedersen.