Stifteren av Verdens økonomiske forum (WEF) i Davos, Klaus Schwab, hadde allerede dratt hardt i stormklokkene før Tysklands kansler Angela Merkel i går innledet årets utgave av kapitalismetreffet i det sveitsiske vintersportsstedet.

- Kapitalismen i dens nåværende form, har ingen plass i verden rundt oss. Faren for verden er at det politiske lederskapet er overveldet, sa gründeren Karl Schwab da han tirsdag kveld tok imot delegasjonene fra vel 40 land til årets stevne som går under det utfordrende plakaten: «Den store transformasjonen. Utvikling av nye modeller».

Dyster Schwab

Tittelen er utvilsomt formet ut fra Schwabs grubleriet over tingenes tilstand.

- Vi har et generelt moralsk gap, vi er ute av likevekt, vi har neglisjert investeringene i framtiden, vi har undergravd det sosiale fellesskapet og vi står i fare for fullstendig å miste tilliten hos framtidige generasjonene, sa Schwab til AFP før 73-åringen kom med følgende utfordring:

- Å løse problemene innenfor rammene av utdaterte og oppsmuldrende modeller, vil bare grave oss dypere ned i hullet. Vi er i tidsalderen for grunnleggende endringer som umiddelbart krever nye måter å tenke på i stedet for mer business-as-usual.

Det dreier seg med andre ord mer enn å gjenta fjorårets tema om vekst og nye arbeidsplasser når rammene som USA og EU-lederne har lagt for økonomien er tjue år med nedskjæringspolitikk og fortsatt profittbonanza for multinasjonale selskap og finansinstitusjonene for de av dem som overlever i bassenget med barrakudaer.

Tysklands kansler Angela Merkel gikk på talerstolen før Klassekampen gikk i trykk for verbalt å forsøke å demme opp for den økonomiske lavinen som raser nedover fjellsiden mot de vel 1600 industri- og banklederne og politikerne som deltar på årsmøtet.

Før hun åpnet stevnet, rakk Japan å melde inn sitt første handelsunderskudd siden 1980, vel 188 milliarder kroner for 2011, og fall i eksporten på 2,7 prosent. Japanske yen har vært tilfluktsvaluta for finansakrobatene på grunn av krisa i eurosonen.

Et halvt døgn etter kom kvartalstallene fra Storbritannia som viser at landets BNP sank med 0,2 prosent i siste firedel av fjoråret, etterfulgt av den standardiserte kommentaren «mer enn forventet».

Nedskjæringer uten vekst

Verdensbanken har høvlet ned vekstprognosen for verden som helhet fra 3,6 prosent for både 2012 og 2013 til 2,5 prosent og 3,1 prosent - og enda synes det for optimistisk med tanke på at det begynner å butte imot i Kina, ytterligere nedjusteringer i eurosonen i forrige uke og «under horisonten»-utsiktene i USA.

Det internasjonale pengefondet (IMF) varsler om en global resesjon i sin dagsferske rapport, selv med IMFs prognose som ligger høyere enn Verdensbanken: 3,3 prosent, ned fra fire prosent for bare tre måneder siden.

VB- og IMF-prognosene understreker til fulle at den brutale nedskjæringen i det offentlige ikke fyller løftene og begrunnelsen om den skal føre til vekst i økonomien, annet enn å sikre finanskapitalen på bekostning av samfunnene.

- Det økonomiske oppsvinget på verdensbasis som fra før er svakt, står i fare for å avta, konkluderer Oliver Blanchard, sjeføkonom i IMF.

- Ny positiv vekst er trolig utsatt til andre halvår, meddeler EUs økonomikommissær Olli Rehn (Finland), pådriver for de strengeste nedskjæringskravene som har blitt alleie for samtlige EU-land i den nye, grunnlovsstridige finansunionen.

Et annet krisetegn er at etterspørselen etter olje viser første tegn til nedgang siden finanskrisa gravla investeringsbanken Lehman Brothers 15. september 2008, med 300.000 fat om dagen i fjerde kvartal i fjor, ifølge International Energy Agency (IEA) - uten at det har ført til fall i prisene.

De sykliske krisene biter hverandre i halen og har frambrakt det Schwab beskriver som dyptpløyende systemkrise som ikke gir rom for reformer.

Kapitalens generalangrep

I stedet gjør de innhogg i velferdsstaten, med senking av lønningene, kutt i sosial velferd og pensjonsordninger og privatiseringer av stadig større deler av offentlig sektor for å «lempe køl» til kapitalens profitt i moderniseringens innpakking i form av blant annet vikarbyrådirektivet. EUs krisepolitikk truer 115 millioner mennesker med fattigdom, nær en firedel av befolkningen i de 27 medlemslandene, viste EU-kommisjonenes egen undersøkelse, som kommissæren for arbeidsmarked og sosialpolitikk, László Andor (Ungarn), la fram 15. desember.