I morgen er det et år siden opprøret i Egypt startet, og avsatte den daværende egyptiske presidenten, Hosni Mubarak.

I går møttes 498 parlamentsmedlemmer i landets første demokratiske valgte parlament noensinne. Det egyptiske parlamentsvalget startet i november, og ble avsluttet i januar. Valgdeltakelsen var rekordhøy på over 60 prosent.

Gårsdagens konstituerende sesjon startet med at alle medlemmer ble tatt for ed, en og en, der de lovet å «ivareta nasjonen og republikken, og ivareta folkets beste og respektere grunnloven og lovene i landet».

I det Klassekampen gikk i trykken skulle parlamentet velge parlamentspresident, to visepresidenter, samt velge inn medlemmer til parlamentskomiteene.

Ingen har flertall

Det muslimske brorskapets politiske parti, Frihet, og rettferdighetspartiet (FJP), som ble etablert etter at Mubarak falt, har sikret seg 235 seter og utgjør den største blokken i parlamentet, uten at de dermed har et klart flertall.

Brorskapet har, helt siden det ble grunnlagt av Hassan al-Banna i 1928, vært en sentral aktør i Egypt. De utgjorde også den største opposisjonen til Mubaraks regime. Offisielt var de forbudt under Mubarak, men i prinsippet fikk de lov til å operere innenfor en margin som skulle sikre Mubarak-regimets image som et demokratisk styre.

En fjerdedel av parlamentsplassene i 2005 gikk til medlemmer fra Brorskapet, som da stilte til valg som uavhengige kandidater.

Generelt beskrives Brorskapet som en moderat islamistisk bevegelse i Egypt.

Det ultrakonservative salafistiske partiet Noor fikk 121 seter i valget nå, mot 39 seter til det liberale Wafdpartiet og 35 til liberale alliansen al-Kotla, som består av Frie egyptere, Det sosialdemokratiske partiet, og Tagammu-partiet.

Et åpent parlament

Mohamed Habib, tidligere nestleder for Det muslimske brorskapet, har brutt med bevegelsen og dannet sitt eget parti, Nahda.

Han sier til Klassekampen at avstanden er stor mellom Brorskapet og de ultrakonservative salafistene, og ser ikke for seg noen allianse mellom de to islamistiske blokkene.

- Parlamentet er et sammensatt forum, selv om islamistene til sammen utgjør flertallet. sier han til Klassekampen.

Ifølge Habib vil det i dette parlamentet ikke bli inngått noen faste koalisjoner mellom partier, men han mener at det derimot «blir kortvarige og saksbasert allianser». De siste dagene har flere partiledere uttrykt det samme.

Kamp om presidentskapet

Brorskapets parti FJP nominerte sin nestleder, Saad al-Katatni, som parlamentspresident, og støtter en visepresident fra Noor og en fra Wafd, siden de er de to nest største partiene i parlamentet.

Det brøt ut kaos og krangling i parlamentet da to andre representanter uttalte at de stiller som motkandidater til Katatni.

Den fremste av disse kandidatene var Essam Sultan, nestleder i Wasatpartiet.

Mens kandidatene ba om ordet for å presentere seg selv, krevde FJP at ingen skulle få ordet, og at avstemningen skulle skje med en gang.

- Her er vi igjen, og de ønsker å utnevne en president for dette parlamentet, akkurat som NDP alltid utnevnte parlamentspresidenten uten motkandidater. Her står jeg i parlamentet etter revolusjonen og nektes ordet, skrek Sultan.

Etter en lengre kamp og kraftig krangling endte det med at de to kandidatene fikk et par minutter på å presentere seg før valget av parlamentspresidenten, mens fungerende parlamentspresident forsøkte å trygle seg til ro.

- Vi ønsker å sikre at parlamentspresidenten velges, og ikke utnevnes til posisjonen. Derfor stiller vi kandidat, sier Abu al-Ila Madi, lederen for Wasatpartiet, som selv ikke har kommet inn i parlamentet, til Klassekampen.