- Det var viktig for meg å skape en base i Trøndelag - på riktig, sier hun.

Klassekampen møter henne over en brunostskive på Trondheims folkebibliotek - åtte år etter at hun trakk seg som parlamentarisk leder i Senterpartiet.

Arnstad mener Midt-Norges aller største utfordring er kampen om å ikke bli en landsdel av filialer.

- For at funksjoner skal legges til Trondheim framfor Oslo, trengs det ikke bare like gode argumenter, de må være mye bedre. For distriktene i Trøndelag er det Trondheim som framstår som sentraliseringsmagneten. Men Trondheim har en parallell utfordring sammenliknet med Oslo. Kritisk masse forsvinner sørover, sier Arnstad, som selv er i Oslo nesten like ofte som hun er i trønderhovedstaden.

Hun bor ikke langt unna flyplassen Værnes. Reisetiden til Oslo sentrum er to timer. Det tar en time for henne å komme seg til sentrum i Trondheim også.

Ettertraktet

Arnstad er advokat, først og fremst. Men hver eneste gang sentrale posisjoner skal besettes i Sp, enten det er i partiledelsen eller i regjeringen, dukker navnet hennes opp. Hun er åpen for et comeback i politikken. Hun vet bare ikke når.

- Det kan godt hende at jeg ikke er ferdig med rikspolitikken. Men jeg liker ikke ordet comeback. Jeg har aldri gått ut av politikken. Politisk engasjement er ikke en bryter som bare kan skrus av eller på. Jeg har stått på stand for lokallaget mitt og vervet medlemmer til partiet de siste åtte årene også, sier hun.

I fjor ble Arnstad valgt til nestleder i fylkespartiet i Nord-Trøndelag. På Sps landsmøte i mars ønsket partileder Liv-Signe Navarsete henne, med et bredt smil, velkommen tilbake - som leder for Sps sykehusutvalg.

- Det er ingen som har klippekort i politikken. Vi får se hvilke muligheter som dukker opp, sier Arnstad.

- Evig kamp

Fram mot Sps neste landsmøte skal det Arnstad-ledede sykehusutvalget utrede alternativer til dagens foretaksmodell og komme med innspill til partiets programkomité.

- Politikere vedtar reformer, som vi får et eierforhold til, og som vi lett ser oss blinde på. Det må finnes bedre måter å løse organiseringen og finansieringen av sykehusene på enn den vi har i dag, sier Arnstad, som ikke vil tilbake til en modell med fylkeskommunal styring.

- Men den foretaksmodellen vi har i dag er designet for en evig kamp om ressursene sykehusene imellom. Vi ser det i Midt-Norge også. Samtidig er rekken av nye behandlingstilbud uendelig, mens evnen til å prioritere mellom dem ikke er god nok. Det er utmattende for dem som jobber i helseforetakene, og det tar oppmerksomheten bort fra viktigere ting.

- I tillegg er det slik at det er de samme pasientgruppene som taper ressurskampen hver eneste gang: Det er kronikerne og de med psykiske lidelser, de som ikke roper høyest, sier Arnstad.

- Mest av alt mener jeg vi trenger en debatt om hvilke tilbud det offentlige skal ha ansvaret for å finansiere. Den debatten er den ingen som har turt å ta siden Lønning-utvalget. Det er på høy tid, sier Arnstad.

Vil ha debatt

Da styret i Helse Midt-Norge i 2006 gikk inn for å legge ned tilbud knyttet til prøverørsbehandling ved St. Olavs Hospital, ble det ramaskrik. Det tok ikke mange dagene før daværende helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap), satte seg på flyet til bartebyen i nord for å sette skapet på plass.

- Hun gjorde prioriteringer på sykehustrappa og overprøvde det selvstendige ansvaret som helseforetakene faktisk har, sier Arnstad.

- Jeg er for mer politisk styring. Men da må det skje ut fra noen fastlagte spilleregler, og ikke på grunnlag av det som fra dag til dag er på forsiden av avisene. Vi kan ikke fraskrive oss og tilrive oss politisk styring ut fra det som er mest bekvemt.

Ultralyd

- Hvilke sykehustjenester mener du at det offentlige ikke trenger å ta regningen for?

- For å nevne ett eksempel blir det nå trolig innført gratis tidlig ultralyd for alle gravide. Det vil kreve en dobling, kanskje en tredobling av kapasitet for å gjennomføre disse undersøkelsene. Det er ingen grunn til å tro at helseforetakene får tilført mer penger av den grunn og da må det gjøres prioriteringer. Spørsmålet blir da hvor ressursene skal tas fra og hvilke tilbud som eventuelt skal nedprioriteres, sier Arstad.

Spørsmålet om tidlig ultralyd er bare én av mange saker som også har skapt splittelse i den rødgrønne regjeringen. Men den tidligere olje- og energiministeren fra Skatval deler ikke syn med dem som spår regjeringssamarbeidets død før valget i 2013.

- Da må det skje noe helt eksepsjonelt, sier hun.

Må samarbeide

- Jeg er tilhenger av det rødgrønne samarbeidet og var selv med på å forhandle fram Soria Moria og oppfattet at vi ville veldig mye. Vilje og fornyelse er en betingelse for et slikt samarbeid også framover. Spørsmålet må stilles med jevne mellomrom: Vil vi nok?

Arnstad mener de rødgrønne partiene ikke har noe valg - ikke heller ved valget i 2013.

- Skal vi slippe å se at Høyre og Frp havner i regjering, så finnes det ikke noe alternativ. Så må KrF og Venstre velge hvilken side de vil stå på.

- Har ikke Venstre allerede valgt?

- Jeg er vokst opp med et Venstre i Nord-Trøndelag, som ikke var lyseblått, men tvert imot ganske radikalt og veldig grønt. Det forundrer meg at det ikke er en større intern debatt om det viktige veivalget det nå ser ut til at de har tatt, sier Arnstad.

Lykkelig som liten

- Hvordan skal Senterpartiet greie å vokse til gamle høyder, som lillebror i en samarbeidsregjering?

- Det er ikke alltid å være størst mulig som er målet. Alle parti kan ikke bli 20 prosentpartier. Noen ganger er det viktigst å være sterk nok til å kunne kjempe for de samfunnsinteressene vi mener er viktige. Sp skal være distriktenes talerør, først og fremst, sier Arnstad, som mener partiet tross alt får langt mer ut av det rødgrønne regjeringssamarbeidet enn samarbeidet med Høyre på 80-tallet.

Selv om en annen nordtrønder, landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp), langt fra har fått bare klapp på skuldra fra bønder i hjemfylket etter at landbruksmeldingen ble lagt fram.

- Hvor mye han har vunnet, må også ses i sammenheng med oddsen for å få gjennomslag, sier Arnstad, som åpenbart ikke bare er Sps drømmedame.

Styrevervgrossisten

Arnstad er styreleder ved NTNU og i Statskog, og sitter i styret i blant annet Polaris Media, Aker Seafoods og ikke minst Statoil. Hun skjønner ikke helt hvorfor miljøbevegelsen har latt seg hisse opp over partifelle Ola Borten Moes oljekåthet.

- Han sier ikke noe annet enn det jeg gjorde som olje- og energiminister for ti år siden, og da produserte vi atskillig mer olje enn vi gjør nå. Men det er en annen setting. Overgangen fra olje og gass til grønn energi kommer, men ikke så brått som miljøbevegelsen ønsker seg. Vi vil få en glidende overgang. Vi bør erkjenne at det ikke blir noen oljeleting i Lofoten og Vesterålen, men jeg syns ikke det er veldig kontroversielt å mene at det skal letes og utvinnes i de områdene der vi allerede har åpnet for det.