«Dette ville Brecht ha likt.» «Teateret har truffet en dyster tidsånd godt». «Brecht iscenesatt som den klassikeren han engang er».

Det er den tyske dramatikeren Bertholt Brechts store vår på norske teatre, med oppsetninger av «Det gode menneske fra Sezuan» på Det Norske Teatret i Oslo, «Mor Courage» på Den Nasjonale Scene i Bergen og «Arturo Ui» på Trøndelag Teater i Trondheim. Og teaterkritikerne har i det store og det hele hilst nyoppsetningene hjertelig velkomne.

Norge som angrepsnasjon

Hvor stor politisk vilje ligger det i teatrenes repertoarvalg? Blant dem som har gått lengst i å kople Brechts stoff direkte inn mot en politisk virkelighet i dag, er teatersjef ved Den Nasjonale Scene i Bergen, Agnete Haaland. Der hovedpersonen Anna Fierling i Brechts tekst «Mor Courage og barna hennes» følger soldatene med handlevogn under trettiårskrigen på 1600-tallet, er stykket i Marit Moum Aunes regi blitt forflyttet til en mer universell, samtidig krigføring. «Hadde Brecht levd i dag, ville han kanskje ha skildret Mor Courage på Gaza, eller i Afghanistan, i Irak eller på bakken i Libya», skriver Haaland i en kronikk i Bergens Tidende.

Vil sette dagsorden

- Hvorfor er det viktig for deg som teatersjef å gå såpass langt inn i samtidas krigskompleks som du gjør i kronikker og intervjuer, ved å understreke at Norge er en angrepsnasjon og våpenprodusent?

- Jeg mener det å være relevant for sin egen samtid, er noe av det viktigste teaterkunsten kan gjøre. En stor del av min jobb er å være med på å sette dagsorden, og skape debatt. Hvorfor har vi ellers kunst, hvis det ikke skal skape en debatt? Jeg har tenkt at repertoaret mitt handler mye om valg man tar og konsekvensene av dem. Og Mor Courage er en regelrett krigsprofittør, hun gjør hva hun kan for å overleve en krig. Som det blir sagt: den som skal leve av krigen, må også ha noe å gi den.

- Mener du det fins en analogi mellom Mor Courage og Norge som krigsnasjon?

- Jeg stiller spørsmålstegn ved hva Norge holder på med. Så får publikum selv reflektere rundt de valgene vi tar og konsekvensene av dem.

Minerva provosert

Men på høyresidas tidsskrift Minervas nettsider har redaktør i Frekk forlag og Kunstforum Nicolai Strøm-Olsen gått løs på norsk teaterlivs blide syn på Brecht. Strøm-Olsen mener verken teatrene eller anmelderne tar stilling til det politiske innholdet i Brechts stykker, som etter Strøm-Olsens syn er forkvaklet.

- Dersom man for eksempel hadde laget sceneversjoner av bøkene til Ayn Rand, er jeg ikke i tvil om at vi ville fått en grundig debatt om det politiske innholdet i stykket. Det er en liknende debatt jeg etterlyser om Brechts stykker, sier han til Klassekampen.

- Intellektuell slapphet

- Og hva mener du er grunnen til at den politiske debatten uteblir?

- Det tror jeg delvis skyldes en intellektuell slapphet hos anmelderne, delvis at Brecht er blitt en kanonisert forfatter. Jeg forstår ikke at teateranmeldere uten videre bare tar til etterretning at Brecht nå spilles på tre norske scener uten å reflektere over det etiske innholdet i stykkene.

Agnete Haaland forstår ikke innvendingen.

- Jeg mener det vi spør om, hva krig gjør med et menneske, er høyst relevant.

- Er det en fare for at det først og fremst er venstresida som oppsøker Brechts stykker og at det oppstår en konsensus rundt dem i teatersalen?

- Er det tilfelle? Jeg vet ikke. Jeg opplever at norsk kulturliv er veldig sammensatt, sier Haaland.