Eftas uttalelse

Mandag 23. januar, 2012
- Allmenngjøring av tariffavtaler er en siste skanse for fagbevegelsen i kampen mot at innleide arbeidstakere fra andre land tilbys lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Allmenngjøring av tariffbestemmelsene i verftsindustrien, som ble innført i 2008, har imidlertid skapt strid. NHO og flere norsk verft har gått til rettssak for å få vedtaket fra den statlige tariffnemnda omstøtt. Talende for hvordan norsk rettsvesen fungerer i dag, valgte Borgarting lagmannsrett å be om råd fra Efta-domstolen før de behandlet anken. Mandag kom uttalelsen, der det heter at det er konkurransevridende å gi innleide arbeidere kompensasjon for reise, kost og losji. Efta mener EUs utstasjoneringsdirektiv legger begrensninger på hva slags krav man kan stille ved innleie av arbeidskraft fra andre EØS-land. Hvis Borgarting lagmannsrett følger denne fortolkingen, betyr det at arbeidsgiverne i praksis gis rett til å underbetale de utenlandske arbeiderne, fordi disse ikke blir kompensert for reiseutgifter og kostnader til kost og losji.
- Begrunnelsen for å innføre EUs utstasjoneringsdirektiv i 1996, minner ikke så lite om dagens argumentasjon for EUs vikarbyrådirektiv. Utstasjoneringsdirektivet ble innført for å sikre et forsvarlig lønnsnivå for arbeidstakere som er utstasjonert i et annet land. Det var slik direktivet ble begrunnet, både av EU-kommisjonen og av EUs lovgivere. Det er også slik det er framstilt etterpå - fram til Laval-dommen i 2007 og Rüffert-dommen fra 2008 stilte alt på hodet. Stikk i strid med den offisielle begrunnelsen ble det slått fast at et utenlandsk selskap har rett til å underby lønnsnivået som fastlegges gjennom tariffavtaler - dersom ikke tariffavtalene er allmenngjort.
- Norge har derfor allmenngjort tariffbestemmelsene på norske verft, men Efta-tolkning underminerer også dette. Fagbevegelsen har støttet EØS-avtalen fordi man har hatt rett til å opprettholde like lønnsforhold for alle som jobber i Norge og motarbeide sosial dumping. Allmenngjøring har vært det avgjørende virkemidlet. Nå kan også dette virkemidlet være i ferd med å bli innhentet av EU og EØS’ «dynamiske» lovanvendelse.










