- USA må overbevise sine allierte om at de vil beholde samme antall jagerfly og krigsskip i regionen for å balansere og demme opp for en voksende kinesisk militærmakt, sier Robert D. Kaplan til Klassekampen.

Amerikaneren er forfatter og journalist. Han er en framtredende utenrikspolitisk analytiker i USA og har fungert som rådgiver for forsvarsminister Robert Gates. I 2010 skrev han boka «Monsoon» hvor han løfter fram regionen rundt Det indiske hav som stedet hvor den globale framtida skal avgjøres. Med store deler av verdens befolkning, store ressurser, avgjørende transportruter og Kinas vekst, vil regionen bli den nye hovedscenen på den globalpolitiske arena.

På denne scenen gjør Barack Obama og USA nå det de kan for å plassere seg. 5. januar presenterte presidenten USAs nye forsvarsstrategi, som flytter supermaktens militære oppmerksomhet fra Irak og Afghanistan til Asia og Stillehavet. Motivasjonen er klart uttalt: Å demme opp for Kinas økende militærmakt i regionen.

Nervøse kinesere

Slike strategiske trekk går ikke upåaktet hen i Kina. Kinesiske generaler har reagert med å snakke om et USA som returnerer til «en kald krig-mentalitet». Kaplan, som er i Norge for å delta på en konferanse i regi av UD, mener kineserne er pent nødt til å venne seg til et USA med sterkere tilstedeværelse i regionen.

- USA sier: Vent litt, dette er vårt interesseområde. Hva så om det ikke er geografisk nærme oss? Dette er hvor vi gjør mesteparten av vår handel, dette er hvor de viktigste sjøveiene finnes, dette er hvor globaliseringen slik vi kjenner den skal beskyttes militært, sier Kaplan.

Kaplan mener det er uunngåelig at kineserne reagerer på USAs lovnader om tyngre tilstedeværelse i regionen.

- Kineserne ser det som hegemonisk når USA kommer halvveis fra den andre siden av kloden inn i deres områder med sine krigsskip, sier han.

Slikt passer ikke inn i Kinas geografiske verdenssyn.

- Som kineser ser du på det vestlige Stillehavet, det nordøstlige Asia med Korea og Japan og det sørkinesiske havet som ditt område. Dette bør du rettmessig dominere fordi det er geografisk nærme, sier Kaplan.

En slik dominans vil utfordres kraftig av USA nye forsvarsstrategi. Det klinger dårlig i ørene på kinesere som har lang historisk erfaring med vestlig innblanding.

- Hvis du er en kinesisk strateg og et produkt av kinesisk historie, så vet du at du kommer fra en stor og gammel verdenssivilisasjon. Men de siste 200 årene har du blitt voldtatt av vestlige makter. Derfor er du veldig sensitiv og nervøs for din egen suverenitet, og kontroll over egne territorier, sier Kaplan.

Et imperium i emning?

Kineserne sitter på sin side heller ikke stille. De siste årene har de satt sammen et «perlekjede» av havner langs det indiske hav, blant annet i den pakistanske byen Gwadar. USA-allierte India ser med stor misnøye på denne utviklingen og frykter at Kina har militære hensikter.

- Hvis du spør kineserne hva intensjonen bak alle havnene de bygger i regionen er, vil de si at dette er reine kommersielle prosjekter, bygget av kinesiske selskaper som vil tjene penger, og at det ikke er drevet av «en stor plan».

Kaplan tror likevel Indias bekymring er velbegrunnet.

- Dette er slik alle imperier begynner. Det venetianske imperiet begynte som en manøver for å kunne etablere kommersielle kolonier. Det ekspanderte dit hen hvor Venezia dominerte hele det østlige Middelhavet.

- Sannheten er at Kina har interesser som må beskyttes over hele verden. Og der hvor det finnes interesser vil til slutt kommersiell og militær makt følge, sier amerikaneren.

Kaplan mener dette vil kunne fyre opp under den geografiske og filosofiske konflikten mellom USA og Kina. Hvilket utfall konflikten får er det vanskelig å spå. Men en ting er sikkert:

- Hard makt har ikke gått av moten.

- Uforutsette ting skjer. Ingen kunne ha forutsett første eller andre verdenskrig, eller Vietnamkrigen eller Koreakrigen. Det betyr at vi også i framtida vil ha store kriger som ingen kan forutse, sier Kaplan.