- Marta Steinsvik var en sterk og selvstendig stemme i samfunnsdebatten.

Det sier forfatter Ingeborg Solbrekken, som har skrevet biografien «Kors og Kårde - Marta Steinsvik liv og virke 1877-1950». Boka skildrer det mangfoldige livet til Steinsvik, som var skribent, oversetter, kvinnesakskvinne, samfunnsrefser og mye mer. I 1921 talte hun som første norske kvinne fra prekestolen under gudstjeneste - til sterke reaksjoner. Og hun argumenterte mot at kvinner, ifølge skapelsesordningen, skulle være underordnet både i kirke og samfunn.

Solbrekken mener Steinviks liv et fint utgangspunkt for å forstå det som foregikk i det offentlige ordskiftet i Norge første halvdel av det 20. århundre.

- Marta Steinsvik har vært en våre viktigste systemkritikere. Hun hadde ikke noe spesielt politisk orientering, samvittigheten var hennes ståsted, sier biografen.

Anarkistisk miljø

At Marta Steinsvik ikke baserte seg på et bestemt politisk syn, har sannsynligvis sin årsak i at hun hadde en dyp skepsis mot å underlegge seg autoriteter. Hun var nemlig oppfostret i det anarkistiske miljøet rundt framtredende figurer som Arne Garborg og ikke minst ektemannen Rasmus Steinsvik.

- Hun erklærte seg aldri som anarkist, men hadde sterk skepsis til ytre tvang, lover og fastlagte systemer. Marta Steinsvik lærte å granske de som inntok autoritære posisjoner, og hun satte ofte samfunnsautoritetene på prøve, sier Solbrekken.

Steinsvik hadde blant annet feider med rettsvesenet og psykiatrien:

- Hun satte spørsmålstegn ved psykiatriens store definisjonsmakt - og ble også diagnostisert som sinnssyk to ganger av den markante legen og samfunnsmedisineren Johan Scharffenberg.

Feministen Steinsvik

Et av områdene hvor Marta Steinsvik har hatt stor politisk innflytelse, er kvinnesaken. Og hun skal ha mye av æren for at Stortinget åpnet opp for kvinnelige prester i 1938:

- Steinsvik hadde et stort oppgjør med kirkens kvinnesyn. Det var i Grønland kirke i Oslo hun som første kvinne holdt preken, forteller biografen. En annen fanesak for Steinsvik, var målsaken. Den aktive skribenten bidro med stoff til avisa «Den 17de Mai», som så dagens lys i 1894. Avisa var et viktig organ for tilhengerne av nynorsk, eller landsmål, som man den gangen:

- Steinsvik oversatte enorme mengder av utenlandsk litteratur til landsmål, og hun har spilte en betydelig rolle i å utvikle og etablere landsmålet som et litterært språk.

Steinsvik oversatte fra en rekke ulike språk, og mange av oversettelsene ble publisert som føljetonger i «Den 17de Mai». Hun skal ha oversatt ikke mindre enn 63 romaner og fortellinger for avisa, blant annet oversatte hun romanen «Zarens kurer» av den franske forfatteren Jules Verne.

New Age og antisemittisme

Steinsvik fanget også opp en rekke tendenser i sin samtid. Hun var opptatt av antroposofien med sin spiritualistiske verdensoppfatning, og hun ble forelsket i antroposofiens grunnlegger, Rudolf Steiner. Etter hvert ble hun også mer interessert i mystikk og okkultisme, også kalt teosofi. Eller det som vi i dag ville betegnet som «new age». Solbrekken forteller at teosofien, som for øvrig flere åndsmennesker i Norge var knyttet til på denne tida, i høy grad var med på å forme hennes livssyn.

En annen, og mindre heldig, tidsstrømning Steinsvik fattet interesse for, var innholdet i det antisemittiske verket «Sions vises protokoller», som gir seg ut for å være et bevis på jødenes ønske om verdensherredømme.

- Steinsvik trodde på innholdet i disse protokollene, og hun holdt foredrag rundt om i landet på begynnelsen av 1920-tallet basert på dem. Dermed var hun også med på å spre antisemittiske holdninger, men jeg vil ikke si at hun var en jødehater. Dette var ikke et tema hun tok opp seinere, og rasespørsmålet interesserte henne ikke, sier Solbakken.

- Marta Steinsvik synes å ha vært både høy og lavt i norsk samfunnsliv gjennom mange år. Hva er grunnen til at hun likevel er ukjent for mange?

- Hun etterlot ikke noe stort og omfattende verk, men skrev snarere kortere tekster og avisinnlegg - og da blir man fort en døgnflue. Men vi skal heller ikke underslå kjønnsperspektivet: Fordi hun var kvinne, ble hun ikke tatt alvorlig i sin samtid.

For frimodig?

Solbrekken trekker også fram at boka «Frimodige ytringer» fra 1946 kan ha vært med på å henvise Steinsvik til glemselen. I boka går hun nemlig til kraftig angrep på det norske landssvikoppgjøret etter krigen.

- «Frimodige ytringer» kan betraktes som en av de modigste publikasjonene i moderne norsk historie. Her forteller Steinsvik om overgrep mot landssvikfanger i fengsler og fangeleirer. I etterkant av utgivelsen mottok hun også en rekke trusselbrev, og jeg tror denne boka har virket så provoserende på enkelte at det har vært medvirkende til at hun delvis er blitt glemt.

Nå er Marta Steinsvik aktuell på ny, og biografen oppsummerer hennes historiske rolle på følgende måte:

- Hun var aktiv på mange ulike felt samtidig, men alltid opptatt av å angripe alle former for maktkonsentrasjon i samfunnet.