Fastpris på nye bøker vil kunne svekke konkurransen mellom aktørene i bokbransjen, samt hindre utvikling og kreativitet.

Det hevder Ove Skaug Halsos, partner i Oslo Economics, konsulentselskapet som i høst fikk i oppdrag å utrede de litteraturpolitiske virkemidlene på oppdrag fra Kulturdepartementet. Det er med en norsk boklov i tankene kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) har bestilt to rapporter som evaluerer henholdsvis norsk og europeisk litteraturpolitikk. Flere europeiske land har i dag boklov, som blant annet sikrer faste priser på bøker - fordi bøker er en vare med kulturell verdi.

Mandag havnet den første rapporten på Huitfeldts skrivebord. Konklusjonen er at bokbransjens ønske om fortsatt fastpris på norske bøker ikke nødvendigvis er optimalt.

Ingen plikt

- Vi mener forlagene bør ha anledning til å sette en fastpris, men at den ikke bør være en plikt, sier Halsos.

- Har vi fortsatt en fastprisavtale hvis bokbransjen ikke er pliktig til å følge den?

- Ja, vi mener det. En fastpris er per definisjon et forlags rett til å sette en fast pris. Også i dagens ordning setter forlagene prisene forskjellig, og er bare pliktige til å følge den samme prisen en viss tid. Det vi har vanskelig for å forstå, er bransjens argumentasjon for at bokhandlene vil svekkes når man tar bort plikten til fastpris. I Norge er det tross alt de store forlagene som eier bokhandlerkjedene, så jeg ser ikke at forlagene vil være tjent med å endre sin prising.

Styrket målene

Men samtidig som rapporten delvis går inn for å liberalisere fastprissystemet, heter det at bokbransjen er styrket fra 2005 til i dag. Og at Norge oppnår litteraturpolitiske mål bedre enn Sverige og Danmark. Sammenhengen mellom måloppnåelsen og de statlige virkemidlene på litteraturområdet, er det imidlertid vanskelig å fastslå, ifølge rapporten.

- Hvis ting går så bra, hvorfor vil dere endre på noe?

- Vi er blitt bedt av Kulturdepartementet om å se på mulige endringer, og hvis man først skal gjøre noen endringer i norsk bokbransje, er det fastprisen som peker seg ut, i tillegg til at en del kan gjøres for å styrke faglitterær produksjon. Vi sier dette fordi vi ble bedt om det. Det er en del av mandatet, sier Skaug Halsos, som har sett utredningsarbeidet først og fremst som en økonomisk, ikke en kulturell oppgave.

Undrer

Geir Berdahl, styreleder i Forleggerforeningen, stiller seg undrende til forholdet mellom premisser og konklusjon i utredningen:

- Det står mye positivt om norsk bokbransje i rapporten. Alt fungerer utmerket; det er god konkurranse, de store aktørenes markedsandel er ikke for dominerende, det utgis bøker av høy kvalitet, norsk bokhandel er sterk, boksalget godt - og bedre enn i Sverige og Danmark, som har fripris.

- Men …?

- Så mener Oslo Economics altså at endringer må til. På den ene siden sier de at fastpris er bra, men jeg leser dette som at noen av utrederne prinsipielt er mot fastpris. Man får følelsen av at liberalisering av bokbransjen bør være representert i utredningsarbeidet, litt for syns skyld. Hvorfor endre noe som fungerer?

- For dem som ønsker fastpris er denne rapporten et tilbakeskritt?

- Ja, de som ønsker fortsatt fastpris gjennom en bokavtale og de som ønsker boklov har grunn til å være skuffet. Fastprisen er en av de viktigste bærebjelkene i norsk litteraturpolitikk. Tar du bort den, faller mye sammen: Vi vil se bokhandeldød, normalkontrakten mellom forfatter og forlag kan forsvinne. Det kollektive og solidariske som preger norsk bokbransje i dag vil bli borte.

Danske tilstander

Berdahl advarer mot «danske tilstander»: I Danmark innførte man en periode med valgfritt fastprissystem, lik det som Oslo Economics nå anbefaler, noe som på sikt førte til fripris.

- Det trenger ikke skje i Norge, hevdes det, men den kapitalistiske dynamikken er sånn at dersom det ikke finnes håndfaste regler, så blir resultatet fripris.

Berdahl er imidlertid ikke så bekymret. Han velger å tro at kulturministeren vil det som gagner norsk litteratur og språk.

- Oslo Economics forslag vil svekke dagens litteraturpolitikk, men vi må huske at det kommer en utredning til, som går nøyere inn i en eventuell fastprislov, sier han.

Anne Oterholm, leder i Forfatterforeningen, deler Berdahls undring:

- For en som er vant til å lese tekst, er det ingen logikk her. Først sier Oslo Economics at måloppnåelsen er større i Norge enn i Danmark, og så konkluderer de: Ja, vi vil bli som Danmark. Det er ulogisk, sier Oterholm, som ikke ser denne rapporten som noen konklusjon, bare et verktøy til videre diskusjon.

Bredt grunnlag

Kulturminister Anniken Huitfeldt sier til Klassekampen at hun er fornøyd med Oslo Economics sin rapport - men at hun avventer den andre utredningen, som ventes den 15. februar. Her vil medievitere ved Universitetet i Oslo gjennomgå litteraturpolitikken i Europa.

- Dermed vil vi ha et bredt grunnlag for det videre arbeidet, sier Huitfeldt.

- Oslo Economics har vurdert dette som en økonomisk oppgave. Kan det økonomiske og det kulturelle feltet skilles?

- Utrederne i Oslo Economics har i hovedsak konkurransebakgrunn, og har vurdert litteraturen i en slik sammenheng, hvor norsk litteratur altså ikke kommer dårlig ut. Men det er altså to ulike utredninger.

kultu