De uoffisielle drapstallene i Mexico er gravskriften over USAs militariserte narkotikapolitikk, som Mexicos president Felipe Calderón gikk inn på da han satte inn hæren mot narkokartellene like etter at han ble valgt i 2006.

Flere sentrale kartellbosser ble drept eller arrestert i løpet av fjoråret, til stor fanfare fra myndighetene, uten at det førte til betydelig fall i antallet drepte.

Regional mare

I stedet fortsatte den dystre utviklingen for regionen. Den militariserte narkovolden brer seg til flere land etter hvert som kartellene åpner nye ruter på veien til det store markedet, USA.

Produksjonen av kjemiske stoffer og laboratorievirksomheten blir spredd over flere land i Mellom-Amerika og øystater i Karibia, som fra før sliter med høye voldsrater og kriminalitet.

Hvert år passerer om lag 500.000 mennesker fra Mellom-Amerika gjennom Mexico på den farefulle veien mot USA. Stadig flere faller som offer for narkovolden i grensestrøkene i Mexico og etterlater seg dype økonomiske og sosiale hull i hjemlandene hvor kartellene rykker inn.

Krigspolitikk

Mexico havnet for alvor på narkokartet i kjølvannet av to hendelser: Frihandelsavtalen Nafta med USA og Canada som trådte i kraft i 1994 og som utløste zapatistenes opprør i Chiapas, og USAs Plan Colombia, som førte til militariseringen av kampen mot narkotikaen under dekke av å bekjempe narcoterrorismo, i klartekst geriljaene Farc og ELN. Kartellene vokste fram i tvillingbyene langs grensa mot USA: Ciudad Juárez-El Paso, Matamoros-Brownsville, Tijuana-San Diego og den delte byen Nogales. De har siden fått feste i et flertall av Mexicos delstater.

Mexico ligger ikke bare tettere på markedet i USA. Amerikanske våpen og kjemiske råvarer til produksjon av syntetiske droger flyter den andre veien. Det gjør at kvinner og barn utgjør en stor del av ofrene for narkokrigen. De er gjenstand for menneskehandel, slaveri og prostitusjon.

Kartell som Zetas kjøper mellomamerikanske kvinner fra såkalte coyotes som smugler mennesker over grensa, og bruker den ofte selv som mulas (muldyr) til å smugle narkotika. Kvinner blir også brukt til å bestikke korrupte tjenestemenn.

Kjemidop

Fram til midten av 90-tallet gikk det meste av kokainen fra Colombia og andre søramerikanske land over Karibia til Sør-Florida. Mexico var lite brukt som transittland.

I dag har Mexico bygd ut hele produksjonslinja i eget land og har blitt hovedleverandør av metamfetamin og annet kjemisk dop til USA. Om lag 95 prosent av kokainen til USA går via Mexico, det meste fra de tre delstatene Chihuahua, Tamaulipas og Sinaloa.

Bare i Ciudad Juárez er det drept mer enn 3100 mennesker. Her er de sivile tapstallene høye, ikke bare politifolk og politikere.

Kartelloppgjør

Rivaliseringen mellom kartellene er nådeløs. Zetas brøyt ut av Golf-kartellet i mars 2010. 26. mai kostet oppgjøret mellom Zetas og Sinaloa-kartellet i delstaten Nayarit 29 mennesker livet.

I juli 2010 ble en fengselsdirektør og tre avdelingsledere i statsfengselet i delstaten Durango arrestert for å ha sluppet ut fanger i løpet av natten slik at de kunne likvidere fanger fra et rivaliserende kartell.

Rivaliseringen er den primære årsaken til at framtredende narkobosser har blitt drept eller tatt. I juli og september 2010 ble Ignacio Coronel og Mararito Soto Reyes - «El Tigre» - begge sentrale i Sinaloa-kartellet, drept og fanget.

Da hadde lederen for Beltrán Leyva-kartellet som brøyt ut fra Sinaloa, Edgar Váldez Villareal - «La Barbie» - blitt tatt. Et oppgjør felte Antonio Ezequiel Cárdenas Guillén, leder for Golf-kartellet, i november 2010, og Nazario Moreno González, sjef for La Familia Michoacana-kartellet, i desember.

21. juli i år kom turen til José de Jésus Méndez Vargas - «Elchango».

Fjorårets tapstall viser at dette knapt har hatt noen effekt, slik myndighetene høyrøstet har proklamert og tross de 1,4 milliarder dollar som Washington har investert i Calderóns krig, først gjennom president George Bushs Mérida-initiativet, deretter av Obama-administrasjonen.

I stedet har narkovirksomheten spist seg inn i statsapparatet og lokaladministrasjonene, i militæret og politiet, og stadig flere er blitt underlagt en heftig biinntekt for narkokartellene og organisert kriminalitet: beskyttelsespenger.