En gåte
- Et gapende hull i et vindu er forsøkt dekt til med gamle papp-esker i en bygård på Torshov i Oslo. Slik har det stått lenge. Dører må låses med hengelås, ettersom låsen ble ødelagt i et innbrudd for lenge siden. Forholdene i de kommunale leiegårdene i Oslo er ikke bra, men i stedet for å bruke nok penger på å gjøre nødvendig vedlikeholdsarbeid, skal Oslo kommune ta ut utbytte på 216 millioner i år, slik vi skrev i gårsdagens avis. Bergen opererer på samme vis, med det resultat av de fattigste ender opp med å betale for andre kommunale oppgaver gjennom husleia.
- Trondheim kommune går sin egen vei. Der skal husleia dekke reelle kostnader til vedlikehold og drift, men uten at kommunen skal kunne ta ut et overskudd. I Oslo kunne kommunens utbytte på sju år ha dekt inn hele det enorme vedlikeholdsetterslepet på 1,4 milliarder kroner. Men i stedet velger byrådet å øke overføringene, slik at 50 millioner mindre går til vedlikehold i år. Dessuten senker nå kommunen inntektskravet for å få kommunal bolig. Dermed vil beboerne bli stadig fattigere, samtidig som boforholdene blir dårligere. Dette gjelder hele 25.000 beboere i hovedstaden, av dem 5000 barn.
- At hovedstadens egne utleieboliger skal være blant de verste stedene å vokse opp, burde vekke oppsikt. I stedet har vi vendt oss til at kommunale leiegårder skal ha et elendig navn og rykte. Endrede tildelingskrav har også gjort at de sosiale problemene hoper seg opp i de kommunale gårdene. Selv kategorien «personer med økonomiske problemer», en av de mindre belastede gruppene som kan få innpass i disse gårdene, snevres nå inn slik at et par på laveste trygd til sammen får for høy inntekt. Dermed sikrer man at beboerne er blant landets aller fattigste. Og at svært mange av dem er utenfor arbeidsmarkedet. Resultatet er at store deler av husleieinntektene kommer fra Navs store pengepung. Disse pengene skal altså ikke komme mottakerne til gode verken i form av midler å leve for eller økt boligstandard. Det er en gåte.
